Et verdensbyggingsprosjekt

Søk
Riksvåpenet til Keiserriket Hrossagrið: en steilende hippogriff i en rundel

Keiserlig statsportal

Keiserriket Hrossagrið

Hestenes tilflukt, og freden som håndheves

Grensen der forfølgelsen opphører

Alt Keiserriket gjør for menneskene som bor her, og for dyrene det er oppkalt etter.

Innføring I · Den opprinnelige betydningen

Hvorfor Keiserriket bærer dette navnet

Innført i det keiserlige registeret

Hrossagrið er ikke oppkalt etter hestene sine. Det er oppkalt etter sin grið — garantert fred, fritt leide, skånsel, tilflukt — og etter hestene som avgjør hvem tilflukten skyldes. Navnet ble ikke valgt. Det ble gitt, i vikingtiden, av norrønttalende som fant det latterlig at en lov ga hester vernet fred.

De hadde to ord for det. Hrossaþrælar — hestetreller — ble slengt mot menneskene. Hrossagrið spottet det retten deres gjorde: det stedet der selv en hest får rettslig fred. Fornærmelsen som var rettet mot mennesker, døde med striden. Det ordet som navnga en jurisdiksjon, gjorde det ikke: utenforstående som aldri hadde vært med i striden, hørte bare en enkel beskrivelse — landet som verner hester — og brukte det slik. Det hrossagridske folket visste nøyaktig hvor det kom fra, og tok det likevel.

Vernet av et menneske er ufullstendig der vedkommendes hest, framkomstmiddel, levebrød eller vei hjem fortsatt kan beslaglegges, mishandles, utmattes eller brukes som pressmiddel.

Innføring II · Registeret over avdelinger

Tjenester og opplysninger

Alt Keiserriket fører i register for dem som bor her

Innføring III · Staten

Hva Keiserriket er

Befolkning, forfatning og karakter

Det moderne Hrossagrið er en menneskelig nasjon, og en svært mangfoldig en: befolkningen nedstammer fra en rekke folkeslag som er integrert gjennom århundrer ved migrasjon og tilflukt. Hester og andre hestedyr er vernede levende vesener, følgesvenner og arbeidspartnere, og grunnlaget for Keiserrikets veitransportkultur. De utgjør ikke befolkningen, og de innehar ingen menneskelige politiske verv.

Forfatningsmessig er Keiserriket et eudaimonokratisk diarkisk monarki: to likestilte kroner, den Ledende og den Vernende, som styrer under en filosofi som måler et tiltak etter hva det bygger opp og hva det bryter ned i hele livets bredde, snarere enn etter hva et flertall tilfeldigvis ønsker.

Historisk sannhet. Keiserriket omskriver, sletter eller pynter ikke på sin historie av politiske grunner. Beretningen om egne framganger, nederlag, urettferdigheter og omstridte avgjørelser skal være korrekt, og historieavdelingen angir grensene for sin egen rekonstruksjon i stedet for å skjule dem.