Keiserlig standard for klimatisk belastning på hester

Artikkel 1. Virkeområde

Denne standarden gjelder for hvert hestedyr som brukes, holdes, transporteres, trenes, ris, kjøres, ledes, stilles ut, arbeider, framvises, patruljerer, avles, restitueres eller på annen måte håndteres under forhold der vær, klima, underlag, sikt eller miljøbelastning kan påvirke velferden.

Denne standarden gjelder for private eiere, offentlige myndigheter, vognoperatører, beridne tjenester, rideskoler, hestesport, veterinærforflytning, avlsvirksomheter, redningsanlegg, tilfluktssteder, hestedyr i statstjeneste, militære hestedyr, hestedyr i post- eller budtjeneste, hestedyr i landbruket og alle som er ansvarlige for et hestedyr.

Der en særskilt kode inneholder strengere regler om klima, arbeidsmengde, rute, hvile eller innstilling, går den strengeste regelen foran.

Artikkel 2. Formål

Formålet med denne standarden er å forebygge varmestress, kuldestress, nedkjøling av våt pels, fuktighetsbelastning, svikt i tørking av svette, pustebelastning, skliing, hovskade, utmattelse, kollaps, frykt, panikk, overarbeid og værrelatert lidelse.

Lufttemperaturen alene skal aldri regnes som en tilstrekkelig velferdsvurdering. Varme, luftfuktighet, sol, vind, regn, snø, underkjølt regn, våt pels, tørking av svette, pelstype, klipping, dekkenbruk, akklimatisering, hold, helse, arbeidsmengde, last, fotfeste, bremsebehov, grep, sikt, ly, skygge, veidekke, trafikk og restitusjonsevne skal vurderes samlet.

Artikkel 3. Velferdens forrang

Ingen rutegodkjenning, arrangementsgodkjenning, tjenestegodkjenning, nødformål, forretningsmessig etterspørsel, offentlig ruteplan, tradisjon, seremoni, militær ordre, etterspørsel fra reiselivet, utleiebestilling, passasjerbehov eller eiers ønske skal gå foran klimatiske velferdsbegrensninger.

Der klimabelastning gjør arbeid, transport, framvisning, utegang, ståing eller forflytning utrygt eller urimelig, skal hestedyret vernes selv om avlysning, utsettelse, omlegging av ruten, det å søke ly eller fjerning er ubeleilig.

Artikkel 4. Definisjoner

I denne standarden gjelder følgende:

Klimabelastning betyr den samlede velferdsbelastningen som skapes av vær, underlag, sikt, miljø, arbeidskrav og det enkelte hestedyrets evne til å mestre den.

IECBI betyr Keiserlig indeks for klimatisk belastning på hester, opprettet ved denne standarden.

Varmebelastning betyr risiko som oppstår av varme, luftfuktighet, sol, strålevarme fra veien, dårlig luftgjennomstrømning, høy arbeidsmengde, høy last, dårlig restitusjon, dehydrering eller manglende evne til å kjøle seg ned.

Kuldebelastning betyr risiko som oppstår av kulde, vind, væte, underkjølt regn, snø, våt pels, svette som ikke kan tørke, klipping, dårlig ly, dårlig hold eller det å stå fuktig etter arbeid.

Belastning fra våt pels betyr den velferdsbelastningen som skapes når regn, snø, vask, svette, luftfuktighet eller kondens gjør pelsen våt eller hindrer normal tørking.

Tørkesvikt betyr en tilstand der et hestedyr forblir vått, svett eller nedkjølt fordi luftfuktighet, lav temperatur, vind, pelstetthet, klipping, dekkenbruk, ly eller stell hindrer trygg tørking.

Underlagsbelastning betyr velferdsrisiko som skapes av veivarme, frossen mark, is, søle, snø, løs stein, metall, glatt brolegging, sporveisskinner, skinneriller, oversvømmelse, ujevnt fotfeste, dypt fotfeste eller for stor støtbelastning.

Individuell sårbarhet betyr enhver tilstand som senker et hestedyrs evne til å mestre klimabelastning, medregnet alder, drektighet, diegiving, nylig sykdom, dårlig hold, fedme, dårlig form, tykk pels, klipping, dårlig akklimatisering, legemidler, hovtilstand, luftveissykdom, stoffskiftesykdom, restitusjonsstatus, opplæring med grønn status, frykt eller tidligere varme- eller kuldestress.

Arbeidsbelastning betyr belastning som skapes av aktivt trekk, ridning, bæring, kjøring, last, fart, stigning, fotfeste, bremsing, folkemengder, trafikk, stress, seletøy, utstyr, venting, ståing, transport eller offentlig framvisning.

Artikkel 5. Plikt til å vurdere

Den ansvarlige skal vurdere klimabelastningen før arbeid, transport, utegang, offentlig framvisning, bruk av rute, deltakelse i arrangement, tjenesteoppdrag eller enhver annen virksomhet som sannsynligvis utsetter et hestedyr for vesentlig vær- eller underlagsbelastning.

Den ansvarlige skal vurdere på nytt under virksomheten der forholdene endrer seg, hestedyrets atferd endrer seg, hestedyrets restitusjon endrer seg, ruten endrer seg, underlaget endrer seg, arbeidsmengden øker eller det oppstår en velferdsbekymring.

Den ansvarlige skal vurdere på nytt etter arbeidet der nedkjøling, tørking, ly, dekkenbruk, fôring, vanning eller restitusjon kan påvirkes av klimaet.

Artikkel 6. Påbudte vurderingsfaktorer

Vurderingen skal omfatte, der det er relevant:

• lufttemperatur;
• relativ luftfuktighet;
• direkte sol;
• skygge;
• strålevarme fra veier, stein, sand, murer, bygninger eller kjøretøy;
• vindstyrke;
• regn;
• snø;
• sludd;
• underkjølt regn;
• hagl;
• fare for tordenvær;
• fare for lyn;
• tåke;
• røyk;
• støv;
• luftkvalitet;
• sikt;
• våt pels;
• svette som ikke kan tørke;
• pelslengde;
• klipping;
• dekkenbruk;
• hovskjegg og tørkebelastning;
• akklimatisering;
• hold;
• alder;
• drektighet;
• diegiving;
• restitusjonsstatus;
• helse;
• tilstanden i luftveiene;
• stoffskiftetilstand;
• væskebalanse;
• hovtilstand;
• varmebelastning fra utstyr eller seletøy;
• arbeidstype;
• last;
• fart;
• stigning;
• bremsebehov;
• fotfeste;
• grep;
• trafikktetthet;
• trengsel;
• tilgang til vann;
• tilgang til ly;
• tilgang til skygge;
• tilgang til hvilegårder eller restitusjonsanlegg.

Artikkel 7. Tildeling av bånd

Hvert vurdert forhold skal tildeles ett av følgende bånd:

• Bånd I — Alminnelig belastning;
• Bånd II — Forsiktighetsbelastning;
• Bånd III — Begrenset arbeid;
• Bånd IV — Arbeid bare i nødstilfeller;
• Bånd V — Innstilt arbeid.

Det tildelte båndet skal være det høyeste båndet som noen vesentlig risikofaktor når. Ingen skal midle bort en alvorlig risiko ved å vise til andre gunstige forhold.

Der det er tvil mellom to bånd, skal det båndet som verner velferden best, brukes inntil vedkommende myndighet, en veterinær eller en opplært velferdstjenestemann bestemmer noe annet.

Artikkel 8. Individuell justering nedover

Et hestedyr skal flyttes til et strengere bånd der individuell sårbarhet øker risikoen.

Automatisk økning med ett bånd gjelder for:

• hestedyr med grønn status;
• hestedyr under opplæring eller med foreløpig sertifisering;
• hestedyr over tjue år med mindre de er individuelt klarert;
• hestedyr under seks år i arbeidsopplæring;
• drektige hopper;
• hopper i diegiving;
• hopper som nylig har født;
• hestedyr som kommer tilbake etter sykdom, skade, varmestress, kuldestress, kollaps, kirurgi eller transportstress;
• hestedyr med undervekt;
• hestedyr med fedme;
• hestedyr i dårlig hold;
• hestedyr med luftveissykdom;
• hestedyr med stoffskiftesykdom;
• hestedyr med dårlig hovtilstand;
• hestedyr som ikke er akklimatisert til det gjeldende klimaet;
• hestedyr som bærer uvanlig tykk pels, uvanlig mye hovskjegg eller uvanlig mye dekken for forholdene;
• klippede hestedyr som utsettes for kulde, væte eller vind;
• hestedyr med tidligere varmestress eller kuldestress.

Vedkommende myndighet eller en veterinær kan kreve økning med to bånd ved alvorlig sårbarhet.

Artikkel 9. Bånd I: Alminnelig belastning

Bånd I gjelder der kombinasjonen av temperatur, luftfuktighet, vind, sol, væte, underlag, sikt, arbeidsmengde og individuell tilstand ikke skaper noen vesentlig ekstra klimatisk risiko ut over alminnelig lovlig virksomhet.

Bånd I tillater alminnelig arbeid, utegang, transport, ridning, kjøring og offentlig virksomhet med forbehold om alminnelige velferdskontroller, tilgang til vann, passform for utstyr og seletøy, rutegodkjenning og individuelle begrensninger.

Bånd I skal ikke brukes der hestedyret viser lidelse, dårlig restitusjon, halthet, avvikende svetting, skjelving, pustevansker, dehydrering, panikk, avstenging eller tretthet.

Artikkel 10. Bånd II: Forsiktighetsbelastning

Bånd II gjelder der klimatiske forhold eller underlagsforhold skaper økt, men håndterbar velferdsbelastning.

Bånd II krever aktive avbøtende tiltak, medregnet passende reduksjon av arbeidsmengden, reduksjon av farten, reduksjon av lasten, økt hvile, økt tilgang til vann, bruk av skygge eller ly, tettere overvåking og fjerning av sårbare hestedyr fra unødvendig arbeid.

I Bånd II:

• alminnelig aktivt trekk i vogntjeneste i næring skal ikke overstige fire timer per dag;
• alminnelige arbeidsøkter skal ikke overstige seksti minutter der belastningen er moderat;
• hvilen etter hver arbeidsøkt skal ikke være mindre enn tjue minutter;
• tunge laster skal reduseres;
• hestedyr med grønn status skal bare brukes til nødvendig eksponering under tilsyn;
• offentlig framvisning skal kortes ned;
• venting i seletøy eller utstyr skal reduseres;
• vann skal tilbys med kortere mellomrom;
• tiltak for nedkjøling, tørking eller oppvarming skal være tilgjengelige slik forholdet krever.

Artikkel 11. Bånd III: Begrenset arbeid

Bånd III gjelder der alminnelig arbeid ville skape vesentlig velferdsrisiko, og bare begrenset nødvendig arbeid kan fortsette.

I Bånd III innstilles følgende med mindre det er uttrykkelig godkjent ut fra nødvendige velferdshensyn eller nødvendige hensyn til offentlig tjeneste:

• vognarbeid i reiselivet;
• vognarbeid i utleie;
• seremonielt vognarbeid;
• ikke nødvendig godstransport;
• ikke nødvendige rideleksjoner;
• sportskonkurranse;
• offentlig framvisning;
• parader;
• ikke nødvendig beriden patrulje;
• opplæring av bekvemmelighetshensyn;
• veieksponering for hestedyr med grønn status;
• arbeid utført av drektige hestedyr, hestedyr i diegiving, syke hestedyr, hestedyr under restitusjon, gamle hestedyr, hestedyr i dårlig form eller hestedyr som ikke er akklimatisert.

I Bånd III:

• nødvendig aktivt arbeid skal ikke overstige to timer per dag;
• arbeidsøkter skal ikke overstige tretti minutter;
• hver arbeidsøkt skal følges av minst tretti minutters restitusjon;
• lasten skal reduseres til det laveste gjennomførbare nivået;
• farten skal settes ned;
• bakker, vanskelig fotfeste, folkemengder og tett trafikk skal unngås;
• grunnen til å fortsette arbeidet skal nedtegnes;
• en velferdskontroll etter arbeidet er påbudt.

Artikkel 12. Bånd IV: Arbeid bare i nødstilfeller

Bånd IV gjelder der klimabelastningen gjør alminnelig virksomhet utrygg, og bare nødtiltak, veterinærtiltak, velferdstiltak, evakuering eller direkte forflytning til et trygt sted kan finne sted.

I Bånd IV er arbeid forbudt med unntak av:

• direkte forflytning til ly;
• direkte forflytning til veterinærhjelp;
• redning fra umiddelbar fare;
• medisinsk nødtjeneste, brann-, veterinær- eller velferdstjeneste der det ikke finnes et tryggere alternativ;
• kort kontrollert forflytning som er nødvendig for å hindre større skade.

I Bånd IV:

• aktiv forflytning skal ha kortest mulig trygg varighet;
• alminnelig arbeid i næring, seremonier, sport, reiseliv, utleie, opplæring og offentlig framvisning er forbudt;
• en kyndig person skal overvåke hestedyret sammenhengende;
• velferdsgjennomgang etter hendelsen er påbudt;
• gjentatt bruk av Bånd IV hos samme operatør utløser tilsyn.

Artikkel 13. Bånd V: Innstilt arbeid

Bånd V gjelder der enhver virksomhet med hestedyr utenfor ly, veterinær nødvendighet eller umiddelbar redning ville skape alvorlig og uforsvarlig velferdsrisiko.

I Bånd V innstilles alt ikke nødvendig arbeid med hestedyr, all offentlig framvisning, transport, utegang under utsatte forhold, vognarbeid, beriden tjeneste, ridning, kjøring, sport, opplæring og forflytning i næring.

Bånd V tillater bare:

• redning i nødstilfelle;
• veterinært inngrep i nødstilfelle;
• forflytning fra fare til ly;
• evakuering der det er farligere å bli;
• hastende velferdsinngrep godkjent av vedkommende myndighet.

Unntak fra Bånd V skal nedtegnes og gjennomgås.

Artikkel 14. Forhold som automatisk utløser Bånd III

Bånd III gjelder automatisk der noe av det følgende inntreffer, med mindre vedkommende myndighet tildeler et strengere bånd:

• varme sammen med høy luftfuktighet hindrer normal nedkjøling;
• hestedyrets pels forblir våt eller svett, og trygg tørking kan ikke gis under arbeidet;
• vind, væte eller kulde skaper fare for nedkjøling under ståing, venting eller restitusjon;
• fotfestet krever gjentatt oppretting etter skliing eller forsiktig bevegelse;
• veidekkets varme er ubehagelig for hånden til den som fører dyret, eller utrygg for hovvernet;
• sikten er så dårlig at trafikk, veikanter, hindringer eller tegn ikke kan bedømmes pålitelig;
• arbeidet krever vesentlige bakker, vesentlig bremsing, vesentlig last eller vesentlig trafikkstress under uvanlig vær;
• et hestedyr viser forsinket restitusjon etter en tidligere arbeidsøkt;
• et hestedyr med grønn status, et drektig hestedyr, et hestedyr under restitusjon, et gammelt hestedyr eller et hestedyr som ikke er akklimatisert, ellers ville blitt tildelt arbeid.

Artikkel 15. Forhold som automatisk utløser Bånd IV

Bånd IV gjelder automatisk der noe av det følgende inntreffer:

• tegn på varmestress viser seg;
• tegn på kuldestress viser seg;
• underkjølt regn påvirker fotfestet eller pelsen;
• isen kan ikke gjøres trygg for hovene;
• dyp søle, dyp snø eller oversvømmelse øker påkjenningen vesentlig;
• lynet er nært nok til å skape fare for den offentlige sikkerheten;
• vinden gjør bevegelse av kjøretøy, rytter, den som fører dyret, greiner, skilt eller gjenstander utrygg;
• sikten er for dårlig til trygg forbikjøring, stans eller rutekontroll;
• røyk, støv eller luftkvalitet gir hoste, pustebesvær, øyeirritasjon eller sløvhet;
• veidekket skaper gjentatt skliing, snubling eller frykt;
• et hestedyr kan ikke tørke trygt etter svetting;
• et kjøretøy eller en last kan ikke kontrolleres trygt uten økt påkjenning for dyret.

Artikkel 16. Forhold som automatisk utløser Bånd V

Bånd V gjelder automatisk der noe av det følgende inntreffer:

• kollaps;
• alvorlig varmestress;
• alvorlig kuldestress;
• mistanke om hypotermi;
• mistanke om heteslag;
• lyn truer ruten eller utegangsområdet direkte;
• flomvann, is, rester etter storm, brann, røyk eller sammenbrudd i byggverk gjør trygg forflytning umulig ut over evakuering;
• sikten er utilstrekkelig for trygg menneskelig kontroll;
• vedkommende myndighet gir et pålegg om innstilling;
• hestedyret kan ikke stå, puste, kjøle seg ned, varme seg, tørke eller restituere seg trygt i det gjeldende miljøet.

Artikkel 17. Regler om varmebelastning

Varmebelastning skal vurderes ved å se lufttemperatur, luftfuktighet, solstråling, vind, skygge, veivarme, last, arbeidsintensitet, pels, akklimatisering, hold, væskebalanse og restitusjon i sammenheng.

Ingen skal regne en tørr termometeravlesning som trygg der luftfuktighet, sol, stillestående luft, veivarme, arbeidsmengde, dårlig form, tykk pels, fedme eller manglende akklimatisering øker risikoen.

Artikkel 18. Luftfuktighet og sviktende nedkjøling

Høy luftfuktighet øker varmebelastningen fordi fordamping av svette og nedkjøling kan svikte.

Der svetten ikke fordamper effektivt, skal hestedyret behandles som minst Bånd II.

Der svetten ikke greier å fordampe under arbeid eller restitusjon, skal hestedyret behandles som minst Bånd III.

Der hestedyret viser lidelse, svakhet, rask pust som ikke normaliseres, avvikende svetting, manglende svetting, sjangling, sløvhet eller kollaps, er forholdet Bånd IV eller Bånd V, og arbeidet skal stanse umiddelbart.

Artikkel 19. Sol og strålevarme

Direkte sol, reflekterende stein, sand, lys brolegging, murer, vognkasser, bygninger og veidekker skal regnes som kilder til strålevarme.

Skygge skal kreves ved venting, restitusjon, offentlig framvisning og påstigning for passasjerer og i hvilegårder der soleksponering øker varmebelastningen vesentlig.

En vei, en gårdsplass, en ridebane eller et venteunderlag skal begrenses eller innstilles der strålevarme eller underlagsvarme øker hovrisiko, påkjenning på lemmer, dehydrering eller varmestress.

Artikkel 20. Plikter til avbøtende tiltak mot varme

Der varmebelastningen når Bånd II eller høyere, skal den ansvarlige sørge for passende avbøtende tiltak, medregnet der det er aktuelt:

• skygge;
• vann;
• redusert last;
• redusert fart;
• kortere arbeidsøkter;
• lengre hvile;
• nedkjøling med vann der det passer;
• luftgjennomstrømning;
• fjerning fra sol;
• fjerning av unødvendig utstyr, seletøy, dekken, pynt eller overtrekk;
• overvåking av pust, svetting, puls, allmenntilstand, koordinasjon og restitusjon.

Ingen skal nekte vann, nedkjøling, skygge eller hvile av hensyn til utseende, renhold, ruteplan, forretningsmessig etterspørsel eller bekvemmelighet.

Artikkel 21. Regler om kuldebelastning

Kuldebelastning skal vurderes ved å se lufttemperatur, vind, luftfuktighet, nedbør, våt pels, tørking av svette, pelslengde, klipping, dekkenbruk, hold, akklimatisering, helse, arbeidsmengde, ly, fotfeste og stell etter arbeidet i sammenheng.

Kald luft alene skal ikke behandles som den eneste risikoen. Et tørt, akklimatisert hestedyr i god form kan mestre stille kulde bedre enn et vått, klippet, trett, svettende, magert, gammelt eller ikke akklimatisert hestedyr mestrer mildere fuktig vind.

Artikkel 22. Våt pels og luftfuktighet i kulde

Våt pels, fuktig luft, regn, snø, sludd, underkjølt regn, tåke og svette som ikke kan tørke, øker kuldebelastningen.

Der et hestedyr er vått og ikke kan tørke trygt mens det står, venter, reiser eller restituerer seg, er forholdet minst Bånd II.

Der hestedyret er vått, svettende, klippet, magert, trett, ungt, gammelt eller sykt eller er utsatt for vind uten ly, er forholdet minst Bånd III.

Der hestedyret skjelver, blir sløvt, stivt, nedkjølt, uvillig til å bevege seg, dårlig koordinert eller ute av stand til å tørke, skal arbeidet stanse, og forholdet er Bånd IV eller Bånd V.

Artikkel 23. Tørking av svette etter arbeid

Et svett hestedyr skal ikke bli stående i kulde, vind, regn, snø eller fuktig luft uten passende nedkjøling, tørking, ly, overvåking og dekken der det passer.

Dekken skal ikke brukes til å skjule svette, holde på varme, holde på fuktighet, skjule dårlig nedkjøling eller forsinke forsvarlig tørking.

Et klippet hestedyr skal ha strengere vern mot kulde, vind og væte.

Et hestedyr med tykk pels eller mye hovskjegg skal ha strengere vurdering av tørkingen der væte kan bli holdt igjen.

Artikkel 24. Vindbelastning

Vindbelastning skal omfatte vindavkjøling, støv, løse gjenstander, ustabilitet i kjøretøyet, bevegelse av gjenstander, bevegelse av greiner, bevegelse av skilt, tap av rytterens eller kuskens kontroll og økt fare for skvetting.

Arbeidet skal begrenses der vinden skaper vesentlig risiko for fotfestet, kontrollen over kjøretøyet, kontrollen hos den som fører dyret, stabiliteten i utstyret, pustekomforten eller frykt.

Arbeidet skal innstilles der vinden gjør kontroll, sikt, stabiliteten til gjenstander eller restitusjon utrygg.

Artikkel 25. Underlagsbelastning

Underlagsbelastning skal vurderes atskilt fra været i luften.

Et underlag kan gjøre arbeid ulovlig selv der temperatur og vær synes milde.

Underlagsbelastning omfatter:

• is;
• våt stein;
• metallplater;
• skinneriller;
• sporveisskinner;
• polert brolegging;
• søle;
• dyp sand;
• dyp snø;
• løs grus;
• veivarme;
• frosne hjulspor;
• oversvømmelse;
• skarpe gjenstander;
• ustabile veiskuldre;
• for stor støtbelastning;
• underlag som setter fast hjul, meier, hover eller hovbeskyttere.

Artikkel 26. Hovgrep og klima

Intet hestedyr skal arbeide på et underlag der trygt grep ikke kan gis uten å skape hovsmerte, påkjenning på lemmer, skliing, støt eller kompenserende anstrengelse.

Sko, hovbeskyttere, brodder, såler, hakegrep, borium, barfotstell, beskjæring eller andre metoder for hovvern skal passe til klimaet og ruten.

En hovmetode som passer i én årstid, skal ikke antas å passe i en annen årstid.

Artikkel 27. Siktbelastning

Nedsatt sikt øker klimabelastningen fordi den påvirker trafikksikkerheten, hestedyrets trygghet, gjenkjenningen av ruten, stopplengden og menneskelig kontroll.

Tåke, snø, regn, mørke, røyk, støv, blending, stormforhold, tunnelforhold, skyggelagte gater eller reflekterende underlag skal utløse strengere vurdering av sikten.

Der sikten hindrer trygg bedømmelse av forbikjøringsavstand, fotfeste, veikant, hindringer, tegn, andre hestedyr eller kjøretøy, skal arbeidet begrenses eller innstilles.

Artikkel 28. Vogn og aktivt trekk

Aktivt trekk øker klimabelastningen fordi hestedyret må trekke, holde igjen, bremse, stabilisere, svinge, stå oppsatt for et kjøretøy og restituere seg etter last.

I Bånd II skal vognlasten reduseres, arbeidsøktene kortes ned, ventingen begrenses og tilgangen til hvilegård bekreftes.

I Bånd III innstilles vognarbeid i næring, reiseliv, utleie og seremonier og ikke nødvendig vognarbeid.

I Bånd IV og Bånd V er vognarbeid forbudt med unntak av forflytning av sikkerhetsgrunner i nødstilfelle som denne standarden tillater.

Artikkel 29. Beriden, ridd og ledd arbeid

Beriden, ridd og ledd arbeid skal begrenses der klimabelastningen påvirker fotfeste, pust, nedkjøling, tørking, trygghet, sikt eller restitusjon.

En lettere arbeidsmengde unnskylder ikke at varme, kulde, væte, vind, fotfeste eller individuell sårbarhet blir oversett.

Beriden tjeneste, patrulje, sport, undervisning, offentlig framvisning og arbeid i rideskole skal følge de samme båndbegrensningene med mindre en strengere kode gjelder.

Artikkel 30. Transport og venting

Transport, kødannelse, oppbundet ståing, lasting, lossing, det å holde dyret, venting hos veterinær, venting på stevne, venting på passasjerer og seremoniell ståing regnes som klimaeksponering.

Ingen skal regne et hestedyr som hvilende der hestedyret står i varme, kulde, væte, vind, dårlig fotfeste, trafikk, trengsel, dårlig ventilasjon eller stress.

Hengere, staller, kjøretøy, hvilegårder, venteplasser og tjenestegårder skal ventileres, skyggelegges, gis ly, dreneres og drives i samsvar med klimabelastningen.

Artikkel 31. Offentlig framvisning og arrangementer

Offentlig framvisning, seremonier, markeder, stevner, parader, sport, festivaler og utstillinger skal begrenses eller innstilles der klimabelastning, folkemengder, fotfeste, venting, støy eller sikt skaper velferdsrisiko.

At et arrangement er berammet, solgt, offentlig, seremonielt, kongelig, tradisjonelt eller lønnsomt, skal ikke senke det tildelte båndet.

Artikkel 32. Anlegg for vann, skygge, ly og tørking

Der klimabelastning kan oppstå, skal anleggene gi passende tilgang til vann, skygge, ly, drenering, sklisikkert fotfeste, ventilasjon, nedkjøling, tørking, oppvarming og restitusjonsområder.

Et anlegg skal ikke godkjennes der hestedyr må vente i sol, fuktig vind, is, stillestående vann, dyp søle, røyk, støv, dårlig luft, dårlig ventilasjon, ustabilt fotfeste eller press fra folkemengder uten avlastning.

Artikkel 33. Hvilegårder og tjenesteanlegg

Hvilegårder, vognholdeplasser, gårdsplasser for beriden tjeneste, rideanlegg, venteområder hos veterinær, områder for hestedyr ved offentlige arrangementer og transportknutepunkter skal vurderes etter denne standarden.

En hvilegård skal ikke regnes som klimatrygg med mindre den gir trygt fotfeste, vann, skygge eller ly, ventilasjon, drenering, værbeskyttelse, plass, tilkomst for overvåking og mulighet til å ta av eller justere utstyr, seletøy, dekken, lykter og pynteutstyr.

Artikkel 34. Innstilling for rute og distrikt

Vedkommende myndighet kan gi klimapålegg om innstilling for en bestemt rute, et bestemt distrikt, en bestemt tjeneste, et bestemt arrangement eller for hele Keiserriket.

Et pålegg om innstilling kan gjelde etter art, arbeidstype, kjøretøyklasse, ruteklasse, tjenesteklasse, tid på døgnet, båndnivå, aldersgruppe, sårbarhetsgruppe eller underlagstype.

Ingen skal omgå et pålegg om innstilling ved å gi arbeidet et annet navn, påberope seg privat bruk, endre rutebetegnelser, endre tjenestebetegnelser eller flytte hestedyret til en nærliggende rute uten innstilling med samme risiko.

Artikkel 35. Overvåking under eksponering

Under klimaeksponering skal den ansvarlige overvåke hestedyret med hensyn til:

• pustefrekvens;
• pustearbeid;
• svetting;
• manglende svetting;
• skjelving;
• væte i pelsen;
• varme eller kulde i huden;
• kroppsholdning;
• gange;
• snubling;
• uvilje;
• sløvhet;
• uro;
• panikk;
• avstenging;
• tørste;
• tegn på dehydrering;
• endringer i slimhinnene;
• koordinasjon;
• skliing med hovene;
• restitusjon etter anstrengelse;
• interesse for omgivelsene;
• tegn på smerte eller tretthet.

Artikkel 36. Forhold som utløser umiddelbar stans

Arbeid, framvisning, opplæring, lasting til transport, offentlig venting, vognarbeid, beriden tjeneste eller bruk av rute skal stanse umiddelbart der et hestedyr viser:

• kollaps;
• svakhet;
• sjangling;
• dårlig koordinasjon;
• varmestress;
• kuldestress;
• skjelving;
• manglende svetting i varme;
• avvikende svetting;
• rask pust som ikke normaliseres;
• hoste som er forårsaket eller forverret av forholdene;
• utspilte nesebor med lidelse;
• sløvhet;
• panikk;
• avstenging;
• gjentatt nekting;
• snubling;
• skliing;
• halthet;
• tegn på dehydrering;
• manglende evne til å varme seg;
• manglende evne til å kjøle seg ned;
• manglende evne til å tørke;
• skade fra seletøy eller utstyr som forverres av klimaet;
• hovsmerte;
• ethvert tegn på at fortsatt virksomhet er utrygg eller urimelig.

Artikkel 37. Plikter ved restitusjon

Etter eksponering i Bånd II eller høyere skal den ansvarlige sørge for passende restitusjon, medregnet vann, nedkjøling, oppvarming, tørking, skygge, ly, ventilasjon, overvåking, fôr der det passer, avtaking av utstyr eller seletøy, dekken der det passer, og veterinærhjelp der det trengs.

Etter arbeid i Bånd III er en nedtegnet restitusjonskontroll påbudt.

Etter nødeksponering i Bånd IV eller Bånd V kan det kreves gjennomgang av vedkommende myndighet eller veterinær før videre arbeid.

Et hestedyr skal ikke gå tilbake til arbeid bare fordi værhendelsen er over. Restitusjonsevnen og den individuelle tilstanden skal vurderes på nytt.

Artikkel 38. Klimanedtegnelser

Operatører i næring, offentlig virksomhet, tjeneste, vogntjeneste, sport, rideskole, utleie, statsforvaltning, avl, transport og arrangementer skal opprette og oppbevare nedtegnelser om klimabelastning for hver offisiell vurdering; hver gang Bånd II eller høyere gjelder; hver gang forholdene, arbeidsmengden, ruten, underlaget eller den individuelle sårbarheten endrer seg vesentlig; hver gang det gis et pålegg om stans, begrensning eller innstilling; og hver gang det inntreffer en klimarelatert hendelse, en nødeksponering eller en bekymring om restitusjonen. Dette er en direkte plikt etter denne standarden og er ikke avhengig av en annen forskrift.

Nedtegnelsene skal omfatte, der det er relevant:

• dato;
• tid;
• sted;
• tildelt bånd;
• temperatur;
• luftfuktighet;
• vind;
• nedbør;
• underlagets tilstand;
• sikt;
• sol- eller skyggeforhold;
• arbeidstype;
• last;
• rute;
• hestedyrets identitet;
• individuell sårbarhet;
• avbøtende tiltak som er brukt;
• vann og hvile;
• ly eller skygge;
• pålegg om stans;
• hendelser;
• restitusjonskontroller;
• pålegg fra veterinær eller myndighet.

Artikkel 39. Tilsynsmyndighet

Vedkommende myndighet kan føre tilsyn med klimaforhold, underlag, hestedyr, nedtegnelser, ruter, arrangementer, hvilegårder, venteplasser, kjøretøy, leskur, dekken, utstyr, seletøy, lykter, hovvern og restitusjonsområder.

Vedkommende myndighet kan pålegge redusert arbeid, ruteendring, redusert last, umiddelbar hvile, vanning, at dyret gis ly, nedkjøling, oppvarming, tørking, veterinærundersøkelse, fjerning fra arbeid, innstilling av arrangement, innstilling av rute eller innstilling av tjeneste.

Artikkel 40. Straffbare velferdsforhold

Et straffbart velferdsforhold omfatter:

• å unnlate å vurdere klimabelastningen;
• å tildele feil bånd;
• å se bort fra individuell sårbarhet;
• å arbeide under en innstilling;
• å arbeide i Bånd III uten lovlig nødvendighet;
• å arbeide i Bånd IV uten at det er nødvendig av hensyn til nød, veterinærhjelp, velferd eller direkte sikkerhet;
• å arbeide i Bånd V ut over redning, veterinær nødvendighet eller forflytning til et trygt sted;
• å nekte vann, skygge, ly, tørking, nedkjøling, oppvarming eller restitusjon;
• å bruke utstyr, seletøy, dekken, pynt eller kjøretøyutforming som forverrer klimabelastningen;
• å forfalske klimanedtegnelser;
• å skjule værrelatert lidelse;
• å fortsette etter forhold som utløser stans;
• å unnlate å sørge for restitusjon etter eksponering.

Artikkel 41. Alvorlige straffbare forhold

Et alvorlig straffbart forhold omfatter:

• arbeid som volder varmestress;
• arbeid som volder kuldestress;
• arbeid som volder kollaps;
• bevisst bruk av været til å utmatte, straffe, undertrykke eller framtvinge lydighet;
• bevisst ulovlig arbeid med et hestedyr i Bånd IV eller Bånd V;
• forfalskning av båndnedtegnelser for å skjule overarbeid eller lidelse;
• å se bort fra et pålegg om innstilling;
• gjentatte klimarelaterte velferdsbrudd;
• å fortsette arbeidet etter varmestress, kuldestress, kollaps, pustebesvær, alvorlig skliing eller manglende evne til å restituere seg.

Artikkel 42. Reaksjoner

Reaksjonene kan omfatte advarsel, pålegg om retting, pålagt opplæring, rutebegrensning, arbeidsbegrensning, pålegg om klimaovervåking, veterinærpålegg, anleggspålegg, pålegg om hvilegård, innstilling av arrangement, midlertidig stans av operatør, midlertidig stans av tjeneste, midlertidig stans av løyve, tilbakekalling av løyve, oppføring i dyrevelferdsregisteret, beslag av ulovlig utstyr, fjerning av hestedyr fra arbeid og etterforskning av straffbar mishandling av dyr der loven krever det.

Artikkel 43. Intet smutthull for klima

Ingen skal unngå denne standarden ved å påstå at virksomheten er kort, privat, tradisjonell, seremoniell, frivillig, opplærende, nødtjenestenær, av lav intensitet, fotogen, allerede bestilt, historisk vanlig eller etterspurt av allmennheten.

Den faktiske velferdsbelastningen på hestedyret er avgjørende.

Artikkel 44. Den strengeste regelen går foran

Der denne standarden strider mot en annen keiserlig regel om hestedyrs velferd, går den strengeste velferdsvernende regelen foran.

En særskilt kode, et rutepålegg, et veterinærpålegg, en begrensning i passet eller en tjenestestandard kan stille strengere krav.

Ingen administrativ regel, operatørs retningslinje, sedvane, rutegodkjenning, arrangementsgodkjenning, forretningsmessig avtale, ruteplan for offentlig tjeneste eller seremoni skal svekke denne standarden.

Artikkel 45. Endelighet

Denne standarden er endelig rett om klimatisk belastning på hestedyr. Senere vedlegg, tabeller, måleinstrumenter, regionale kart eller tjenestehåndbøker kan klargjøre, måle, illustrere eller stille strengere plikter, men skal ikke svekke denne standarden med mindre standarden selv blir lovlig endret.

Vedlegg A — Endelig sammendrag av IECBI-båndene

• Bånd I — Alminnelig belastning: alminnelig lovlig virksomhet er tillatt med normale velferdskontroller.
• Bånd II — Forsiktighetsbelastning: virksomhet er bare tillatt med avbøtende tiltak, kortere arbeid, mer hvile, vann, skygge, ly, redusert last og tett overvåking.
• Bånd III — Begrenset arbeid: alminnelig arbeid i næring, reiseliv, utleie, sport, seremonier og framvisning og ikke nødvendig arbeid er innstilt; bare nødvendig redusert arbeid er tillatt.
• Bånd IV — Arbeid bare i nødstilfeller: alminnelig arbeid er forbudt; bare nødtiltak, veterinærtiltak, velferdstiltak, evakuering eller direkte forflytning til et trygt sted er tillatt.
• Bånd V — Innstilt arbeid: all ikke nødvendig virksomhet er innstilt; bare redning, veterinær nødvendighet, evakuering eller forflytning bort fra fare er tillatt.

Vedlegg B — Endelige stopptegn ved varme og nedkjøling

Umiddelbar stans er påbudt ved svakhet, sjangling, avvikende svetting, manglende svetting i varme, rask pust som ikke normaliseres, sløvhet, kollaps, nekting, tegn på dehydrering, panikk, dårlig koordinasjon eller ethvert tegn på varmestress.

Vedlegg C — Endelige stopptegn ved kulde, væte og tørking

Umiddelbar stans er påbudt ved skjelving, frysninger, stivhet, sløvhet, våt pels som ikke kan tørke, svette som ikke kan tørke, kalde ører eller kalde ytterpunkter med lidelse, uvilje mot å bevege seg, dårlig koordinasjon, manglende evne til å varme seg eller ethvert tegn på kuldestress.

Vedlegg D — Endelige stopptegn for underlag og sikt

Umiddelbar stans er påbudt ved gjentatt skliing, snubling, hovsmerte, utrygg is, utrygg søle, påkjenning fra dyp snø, oversvømmelse, dårlig sikt, manglende evne til å bedømme veikanten eller trafikken, farlig blending, røyk, støv eller ethvert underlagsforhold som krever kompenserende anstrengelse som sannsynligvis volder skade.

Vedlegg E — Bindende regler om måling og terskler

1. Påkrevde instrumenter og iakttakelser

En vurdering i næring, offentlig virksomhet, tjeneste, sport, rideskole, vogntjeneste, utleie, statsforvaltning, avl, transport eller ved et organisert arrangement skal bruke instrumenter som passer for stedet, og skal nedtegne:

• lufttemperatur i skygge i hestedyrets brysthøyde;
• relativ luftfuktighet;
• WBGT-temperatur, også under kjølige og kalde forhold;
• våtkuletemperatur der instrumentet gir den;
• vindstyrke og beregnet vindavkjøling der det er aktuelt;
• direkte sol eller eksponering for strålevarme;
• temperaturen i veien eller arbeidsunderlaget;
• nedbør og væte i pelsen;
• luftkvalitetsindeks eller måling av svevestøv der røyk, støv, forurensning eller dårlig luft er mulig;
• siktlengde;
• underlagets og grepets tilstand;
• arbeidsmengde, last, stigning, fart, venting og individuell sårbarhet.

Lufttemperaturen alene skal aldri tildele et bånd. WBGT-temperatur er en påkrevd miljøavlesning i hele driftsområdet; under kalde forhold skal den tolkes sammen med luftfuktighet, våtkuletemperatur, vindavkjøling, nedbør, væte i pelsen, tørkeevne og ly, og ikke brukes som et tall som bare gjelder varme.

Instrumenter som brukes til offisielle nedtegnelser, skal kalibreres eller bekreftes av produsenten minst én gang i året og etter skade. Værdata fra telefon kan støtte, men skal ikke erstatte avlesninger på stedet der sol, skygge, veivarme, vind, luftfuktighet eller nedbør på stedet avviker vesentlig.

2. Varmebånd etter WBGT og arbeidsbelastning

Følgende er grunnbånd før justeringer for individuelle forhold, sol, underlag, luftfuktighet og restitusjon:

Lett arbeid, utegang, rolig arbeid i hånden eller venting uten last:

• Bånd I: under 25°C WBGT;
• Bånd II: 25°C til under 27°C;
• Bånd III: 27°C til under 29°C;
• Bånd IV: 29°C til under 31°C;
• Bånd V: 31°C eller høyere.

Moderat ridd arbeid, beriden tjeneste, opplæring eller lett trekkarbeid:

• Bånd I: under 23°C WBGT;
• Bånd II: 23°C til under 25°C;
• Bånd III: 25°C til under 27°C;
• Bånd IV: 27°C til under 29°C;
• Bånd V: 29°C eller høyere.

Tungt ridd arbeid, vedvarende fart, bakker, godstransport, passasjervogn, nødvogn eller vesentlig aktivt trekk:

• Bånd I: under 21°C WBGT;
• Bånd II: 21°C til under 23°C;
• Bånd III: 23°C til under 25°C;
• Bånd IV: 25°C til under 27°C;
• Bånd V: 27°C eller høyere.

Direkte sol uten virksom skygge, strålevarme fra veien over 45°C, dårlig luftgjennomstrømning, høy luftfuktighet med lite virksom fordamping av svette, tykk pels, fedme, manglende akklimatisering, forsinket restitusjon eller luftveissykdom øker båndet med minst ett nivå. Der to eller flere slike faktorer er vesentlige, skal den kyndige personen vurdere en økning med to bånd.

3. Bånd for kulde, luftfuktighet, væte og vind

Kuldebelastning skal tildeles ut fra det strengeste av lufttemperatur i skygge, våtkuletemperatur, vindavkjøling, væte i pelsen, nedbør, luftfuktighet, tørkeevne og individuell sårbarhet.

For et tørt, uklippet, akklimatisert og friskt voksent hestedyr med ly tilgjengelig:

• Bånd I: effektiv kuldeavlesning over 5°C;
• Bånd II: over 0°C til 5°C;
• Bånd III: over −10°C til 0°C;
• Bånd IV: over −20°C til −10°C;
• Bånd V: −20°C eller lavere.

Den effektive kuldeavlesningen er den laveste relevante verdien blant lufttemperatur i skygge, våtkuletemperatur og vindavkjøling. Det tildelte båndet skal økes med minst ett nivå der:

• den relative luftfuktigheten er 85 prosent eller høyere ved 10°C eller lavere;
• regn, sludd, våt snø, underkjølt regn, tåke, vask eller svette gjør pelsen vesentlig våt;
• hestedyret ikke kan tørke før ståing, transport eller videre eksponering;
• hestedyret er klippet, magert, gammelt, ungt, sykt, under restitusjon, utmattet eller ikke akklimatisert, eller mangler ly;
• vinden trenger vesentlig gjennom pelsen eller øker nedkjølingen;
• dekken holder på svette eller fuktighet.

Et vått eller svettende hestedyr som utsettes for vind ved 5°C eller lavere, er minst Bånd III. Underkjølt regn som påvirker pelsen eller fotfestet, er minst Bånd IV. Skjelving, sløvhet, stivhet, dårlig koordinasjon, manglende evne til å varme seg eller manglende evne til å tørke er Bånd IV eller V uansett instrumentverdier.

4. Luftkvalitet

Med mindre et strengere veterinærpålegg eller folkehelsepålegg gjelder:

• Bånd I: AQI 0–50;
• Bånd II: AQI 51–100;
• Bånd III: AQI 101–150;
• Bånd IV: AQI 151–200;
• Bånd V: AQI over 200.

Et hestedyr med luftveissykdom, nylig transportstress, varmebelastning eller aktiv hoste skal flyttes minst ett bånd strengere. Synlig røyk, øyeirritasjon, tung pust, gjentatt hoste eller askenedfall kan tildele Bånd IV eller V uansett rapportert AQI.

5. Sikt

Sikt over 500 meter er som regel Bånd I med mindre en annen risiko gjelder. Sikt på 200–500 meter er minst Bånd II; 100–200 meter minst Bånd III; 50–100 meter minst Bånd IV; og under 50 meter Bånd V for bruk på offentlig vei. Fart på ruten, belysning, trafikk, kryssinger og hestedyrets trygghet kan kreve et strengere bånd.

6. Underlag og grep

Følgende tildeler automatisk minst det angitte båndet:

• gjentatt oppretting etter mindre skliing, forsiktige skritt, løst dypt fotfeste eller vesentlig veivarme: Bånd III;
• ukontrollert skliing, is som ikke er gjort trygg for hovene, dyp søle eller dyp snø som vesentlig øker påkjenningen, flomvann, skinne- eller sporveisriller som ikke kan krysses trygt, eller et underlag som krever gjentatt kompenserende anstrengelse: Bånd IV;
• fare for kollaps, ufremkommelig is, sammenbrudd i byggverk, brann, dypt flomvann, skjulte hull eller at forflytning er umulig ut over evakuering: Bånd V.

7. Målehyppighet

Båndet skal nedtegnes før virksomheten, minst hvert sekstiende minutt under Bånd I, hvert trettiende minutt under Bånd II, hvert femtende minutt under Bånd III, sammenhengende under en lovlig nødssituasjon i Bånd IV, og straks hver gang forholdene, underlaget, arbeidsmengden, ruten, atferden, svettingen, pusten, gangen eller restitusjonen endrer seg.

8. Regelen om høyeste faktor

Det endelige båndet er det høyeste båndet som noen vesentlig faktor gir etter individuelle justeringer. Gunstig temperatur, skygge, lav last eller god form skal ikke midle bort alvorlig risiko fra luftfuktighet, væte, vind, underlag, luftkvalitet, sikt eller individuelle forhold.

9. Regional justering

En vedkommende keiserlig myndighet kan fastsette strengere regionale terskler, sesongterskler, artsbestemte terskler, arbeidsbestemte terskler eller individuelle terskler på grunnlag av etterprøvd kunnskap. Den skal ikke fastsette svakere terskler uten formell endring av denne standarden.

10. Nedtegnelse og gjennomgang

Hver offisiell vurdering skal oppbevare de rå avlesningene, instrumentene, kalibreringsstatusen, stedet, tiden, arbeidsklassen, hestedyrets identitet, sårbarheten, de avbøtende tiltakene, det tildelte båndet, den som har vurdert, og utfallet i minst ti år. Falske avlesninger, valg av et skjermet målepunkt som ikke er representativt for hestedyrets eksponering, utelatelse av luftfuktighet eller væte under kalde forhold eller det å midle bort en alvorlig faktor er et straffbart forhold.