Bok III · Standard

Keiserlig standard for belysning og signalgivning på vogner

Vognlykter, signalgivning, nødvarselordninger, opplyste veistatusmarkører og lykter for bakkeveiledning av hestedyr, for hver vogn og hvert hestedyr som arbeider i mørket.

Artikkel 1. Veibelysningsordningen for mennesker

• Hvite frontlykter montert på vognen.
• Røde baklykter montert på vognen.
• Røde bremselykter der bremsene er utstyrt med signalgivning.
• Gule breddelykter.
• Gule blinklykter.
• Nødblinklykter.
• Godkjente tjeneste- eller utrykningslykter bare for godkjente tjenestekjøretøy.

Artikkel 2. Lykter for bakkeveiledning av hestedyr

• Montert på bringesele, bringestykke, seletøyets front eller godkjent utstyr i bringestilling.
• Mykt blått eller blågrønt.
• Jevnt.
• Rettet nedover.
• Kastet forover.
• Bredt nok til å lyse opp veidekket foran uten å skape skarpe bevegelige skygger.
• Til hestedyrets fotfeste, trygghet og gjenkjenning av hindringer.
• Ikke et tjenestelys.
• Verken blinklys, bremselys, nødblink eller veistatusmarkør.

Bindende tekniske regler

Artikkel 3. Veilykter på vognen

En vogn som brukes fra solnedgang til soloppgang, i en tunnel eller der sikten er merkbart nedsatt, skal føre:

• to hvite frontlykter som viser kjøretøyets bredde;
• to røde baklykter;
• gule breddereflekser eller breddelykter på de bredeste faste punktene;
• gule blinklykter der mekaniske eller elektriske blinklykter er montert;
• røde bremselykter der bremseordningen kan gi et pålitelig signal;
• en nødvarselordning som er synlig forfra, bakfra og fra begge sider.

Frontlykter skal gi mellom 300 og 800 lumen hver og skal ha en øvre avskjæring av lysstrålen som hindrer direkte blending av hestedyrs øyne, møtende trafikanter eller speil. Bak-, bremse-, blink- og nødblinklykter skal være synlige på minst 150 meter i klart mørke uten å blende ved vanlig avstand bakfra.

Artikkel 4. Lykter for bakkeveiledning av hestedyr

En lykt for bakkeveiledning skal:

• gi jevnt blågrønt lys mellom 480 og 520 nanometer;
• gi minst 30 og høyst 120 lumen;
• rettes nedover og forover slik at den sterkeste delen faller mellom en og seks meter foran hestedyret;
• ha en fysisk øvre avskjæring som hindrer at den direkte lyskilden er synlig fra hestedyrets øyestilling eller fra en iakttaker mer enn femten grader over veidekket;
• ikke gi utad blinking, rotasjon, pulsering, visning i tjenestefarge eller skarp bevegelig skygge;
• forbli klart atskilt fra lykter for politi, Veivakten, medisinsk tjeneste, brannvesen, veterinærtjeneste og andre tjenester.

Artikkel 5. Flimmer

Ingen lykt eller opplyst statusmarkør som brukes på eller nær et hestedyr, skal ha synlig flimmer. Pulsbreddemodulert utstyr skal virke over 1 000 hertz og bestå en flimmerprøve med kamera og fotometri ved både fullt og lavt batterinivå.

Artikkel 6. Opplyste statusmarkører

Innkoblingsbare selvbelyste statusmarkører er regulert av Keiserlig standard for statusmerking av hestedyr på offentlig vei. De er jevnt identifikasjonslys og er verken veilykter på vognen, bremselykter, blinklykter, nødblinklykter, utrykningslykter, lykter for tjenesteprioritet eller lykter for bakkeveiledning av hestedyr.

En opplyst statusmarkør skal gjengi sin tildelte feltfarge, kant, form og symbol; kunne slås manuelt av og på; beholde en fullt retroreflekterende ustrømsatt modus; og være slått på fra solnedgang til soloppgang, i tunneler og hver gang nedsatt sikt merkbart svekker gjenkjenningen. Automatisk innkobling eller demping ved lite lys kan komme i tillegg til, men skal ikke erstatte, manuell betjening.

Belysning av statusmarkører skal ikke blinke, strobe, pulsere, rotere, sveipe, veksle farge, kaste en lysstråle på veien eller etterligne en offisiell varselordning. Et svart markørfelt skal forbli visuelt svart mens dets hvite eller sølvfargede kant og emblem lyser. Lysstyrken skal være tilstrekkelig til gjenkjenning uten å blende hestedyret eller noen trafikant.

Markørens lyskilder, spredeskjermer, batterier, ledninger, brytere og hus skal oppfylle de samme kravene til varme, flimmer, tetting, feste, fare for at noe setter seg fast, og velferd som gjelder for annet elektrisk utstyr montert på hestedyr. Svikt i påkrevd markørbelysning er regulert av Merkestandarden og gir ikke adgang til alminnelig fortsatt veibruk.

Artikkel 7. Montering og velferd

En lykt, et batteri, en kabel, en refleks, en bryter eller en del av en opplyst markør som festes på et hestedyr, skal oppfylle Keiserlig måleregister for hodelag. Den skal ikke skape varme, trykk, vibrasjon, skrangling, svinging, skarpe kanter, fare for at noe setter seg fast, napping i pelsen, hemmet bevegelse, endret virkning av tømmer eller liner eller forsinket utløsning.

Kabler skal være avskjermet og lagt unna ledd, tømmer, liner, spenner, skjæker, drag, hjul, meier og punkter for nødutløsning. En lyktesammenstilling montert på kroppen skal kunne tas av uten å skjære over seletøyet.

Artikkel 8. Strøm og svikt

Veibelysningen skal ha tilstrekkelig strøm til den planlagte reisen pluss en reserve på minst to timer. Kjøretøy i næring, offentlighet, tjeneste, utleie, reiseliv, godstransport, seremonier og nødetater skal føre et uavhengig reservesett med lykter.

Svikt i påkrevd belysning krever stans på det første trygge stedet. Videre forflytning kan bare skje direkte til et trygt sted, til reparasjon eller til en hvilegård med reserveordningen i drift. En telefonlykt, en håndholdt pyntlykt eller en lykt for bakkeveiledning erstatter ikke påkrevd belysning på kjøretøyet.

Artikkel 9. Motstand mot miljøpåkjenning

Alle påbudte veilykter og lykter montert på hestedyr skal tilsvare minst IP65, sitte sikkert under vibrasjon og regn, virke i hele det sertifiserte klimaområdet og tåle søle, støv, vask, svette og frost. Batterihus skal hindre lekkasje, klemming, varmeskade og hestedyrets tilgang.

Artikkel 10. Tjeneste- og utrykningslykter

Bare godkjente tjenester kan vise forbeholdte tjenestefarger eller bruke offisielle utrykningsvarselordninger.

Utrykningslykter og lykter for offisiell tjeneste på en vogn skal monteres på taket, på oversiden eller på et annet godkjent høyt punkt på kjøretøyet. De skal blinke, rotere eller vise et annet godkjent utrykningsmønster og skal rettes og skjermes slik at de varsler mennesker uten å lyse direkte inn i øynene på hestedyr, kusker, passasjerer, fotgjengere eller andre trafikanter.

En beriden utryknings- eller tjenesteordning som er regulert av en annen keiserlig kode, skal plassere hovedlykten over rytteren eller operatøren. Godkjente sidelykter kan monteres på stabilt utstyr på siden som ikke virker hemmende, der de peker oppover eller utover og er skjermet mot direkte blending av øynene. De skal ikke virke som utstyr for kontroll, tvang, trykk eller styring.

En utrykningsordning kan bruke et godkjent lydvarsel. Varselet skal være klart hørbart for mennesker, samtidig som det bruker den lydstyrken og den frekvensprofilen som er minst hørbar for hestedyr og forenlig med den offentlige sikkerheten. Det skal ikke beskrives eller sertifiseres som uhørbart for hestedyr med mindre uavhengig prøving underbygger påstanden under driftsforhold.

Lykter for bakkeveiledning er jevne, lydløse velferdslykter rettet nedover. De skal ikke blinke, rotere, pulsere, lyde eller virke som identifikasjon av tjeneste.

Utrykningslykter og lydvarselordninger skal prøves for blending, skvetting, farlige skygger, varme, vibrasjon, skrangling, forstyrrelse av utstyr eller seletøy, rytterens eller kuskens kontroll og hestedyrets tilvenning. Der et utrykningsmønster skaper frykt, forvirring, farlige skygger eller tap av kontroll, skal det dempes, skjermes, flyttes eller slås av der den offentlige sikkerheten tillater det.

Artikkel 11. Pyntbelysning

Pyntlys skal ikke etterligne signaler for vei, brems, sving, nødblink, markør eller tjeneste; skjule påkrevde lykter; skape bevegelige mønstre på veien; blinke nær hestedyr; eller forstyrre gjenkjenningen av markører. Pyntbelysning skal slås av der den påvirker sikkerheten eller velferden.

Artikkel 12. Tilsyn

En kontroll før bruk skal bekrefte virkemåte, sikte, renhold, feste, batterireserve, kabeltilstand, innkobling og belysning av statusmarkører der slike er montert, lydvarselets virkemåte der slikt er montert, og fravær av blending, farlig vibrasjon, skrangling eller uro. Ordninger i næring og tjeneste skal ha et nedtegnet formelt tilsyn minst hver sjette måned og etter sammenstøt, neddykking, elektrisk svikt, svikt i markørlys, svikt i varselordningen eller vesentlig endring.

Artikkel 13. Straffbare forhold

Det er et straffbart forhold å bruke påkrevd belysning som mangler, er tildekket, villedende, blendende, ulovlig farget, dårlig festet, farlig koblet eller kjent for å skremme eller skade et hestedyr; å unnlate å slå på påkrevd markørbelysning; å bruke markørbelysning som blinker, pulserer, skifter farge, blender eller etterligner et varsel; å vise tjenestelykter uten hjemmel; å bruke et lydvarsel uten hjemmel eller med unødig plagsom virkning; å framstille et varsel uriktig som uhørbart for hestedyr; eller å fortsette alminnelig veibruk etter svikt i påkrevd lys eller påkrevd markørlys.

Artikkel 14. Endelighet

Disse kravene er bindende. Senere tekniske tegninger eller lister over godkjente produkter kan klargjøre dem eller stille strengere krav, men skal ikke svekke dem.