Et verdensbyggingsprosjekt

Søk
Riksvåpenet til Keiserriket Hrossagrið: en steilende hippogriff i en rundel

Keiserlig statsportal

Keiserriket Hrossagrið

Hestenes tilflukt, og freden som håndheves

Forsiden›Styresett›Rett›Keiserlig standard for statusmerking av hestedyr på offentlig vei

Bok III · Standard

Keiserlig standard for statusmerking av hestedyr på offentlig vei

Den allmenne merkeregelen for hvert hestedyr på offentlig vei: ansiktsmarkøren, dens utskiftbare innsats, feltene og symbolene, deres mål, belysning, prioritet og kontroll.

Denne standarden regulerer veistatusmarkørene som brukes for hestedyr som ris, kjøres eller ledes, og for hestedyr i beriden tjeneste, vogntjeneste, godstransport, drosjekjøring, seremoniell tjeneste, nødtjeneste, veterinærtjeneste, posttjeneste, militærtjeneste, suverenens tjeneste, regjeringstjeneste og privat bruk.

Status

Dette er den endelige og bindende allmenne standarden for hvert hestedyr på offentlig vei. Koden for kjørende hestedyr kan stille ytterligere krav som er særskilte for kjøring, eller strengere krav.

Formål

Denne standarden regulerer veistatusmarkørene som brukes for hestedyr som ris, kjøres eller ledes, og for hestedyr i beriden tjeneste, vogntjeneste, godstransport, drosjekjøring, seremoniell tjeneste, nødtjeneste, veterinærtjeneste, posttjeneste, militærtjeneste, suverenens tjeneste, regjeringstjeneste og privat bruk.

Definisjoner og hovedregel

Ansiktsmarkør betyr en godkjent, ikke hemmende, markørbærende utstyrsdel i ansiktet som brukes til å vise en utskiftbar veistatusinnsats tydelig forfra. Ansiktsmarkører er enten markørbærende frenteraer eller markørbærende muserolaer. En ansiktsmarkør kan være innebygd i hodelaget eller montert som en egen del uten kontrollfunksjon.

Frentera betyr i denne standarden et frontelement av utstyret som går loddrett ned midt over hestedyrets ansikt fra det øvre hodelaget, hodetøyet, pannebåndet, nakkeområdet eller et tilsvarende øvre festepunkt mot pannen eller neseryggen. Den kan være smal, X-formet, forgrenet, bred, pyntet eller panelaktig, og den kan ende over en neserem, festes til den, overlappe den eller fortsette ned på den. Dens offisielle innsats kan bæres på pannen eller på den faste øvre neseryggen. Et element som bare krysser eller omslutter nesen, uten øvre loddrett forbindelse i ansiktet, er ikke en frentera.

Muserola betyr i denne standarden en neserem eller et nesestykke som krysser og vanligvis omslutter hestedyrets nese. En markørbærende muserola kan være bred, dekorativ, montert for seg, innebygd i lovlig hodelag eller innebygd i en lovlig kontrollerende neserem. Den trenger ikke være festet til pannebåndet, nakkestykket eller noe loddrett frontelement. Uttrykket omfatter en godkjent bred markørbærende neserem eller et slikt nesestykke som fyller samme funksjon, uansett handelsnavn eller regionalt navn.

En frentera eller muserola regnes som ansiktsmarkør bare der den gir et eget, klart synlig innsatsfelt av tilstrekkelig størrelse og kontrast for bruk på vei. En liten pryd, medaljong, knapp, plakett eller pyntplate som ikke kan bære den påbudte innsatsen synlig, godtas ikke.

Hvert hestedyr som går ut på offentlig vei, skal bære godkjent bittløst hodelag for offentlig vei utstyrt med en godkjent ansiktsmarkør som viser hestedyrets gjeldende utskiftbare, retroreflekterende veistatusinnsats med belysning som kan slås av og på.

En ansiktsmarkør kan være montert på pannen, på den faste neseryggen eller begge steder. En markørbærende muserola, medregnet en bred neserem eller et nesestykke som fyller den funksjonen, kan godtas enten den er festet til pannebåndet eller nakkestykket eller ikke.

Innsatsen skal oppta et eget, visuelt tydelig felt og kan være en sirkel, et kvadrat, en rombe, et rektangel, et skjold, en emblemform eller en annen godkjent enkel synlig form. Den skal forbli gjenkjennelig forfra og skal ikke skjules, deles, etterlignes eller overdøves visuelt av man, pannelugg, remmer, knapper, medaljonger, filigran, dusker eller annen pynt.

En ansiktsmarkør montert på nesen skal sitte over det faste nesebeinet og klar av de nedre nesebruskene og neseborene. Der den er innebygd i en trykkbærende neserem, skal verken vindu, spor, lomme, innsats, underlag, kantstykke eller festeanordninger gjøre neseremmen stivere, skape harde kanter eller trykkpunkter, samle kraft, forringe passform eller åpning, endre virkningen av tømmer og liner eller hemme pusten.

Markøren skal være en veianvisning rettet til mennesker. Den skal ikke brukes som reklame, som pynt alene, som medisinsk opplysning ut over det nødvendige, som skammerke eller som erstatning for kuskens eller rytterens skjønn.

Ordningen for plassering av markører

En omfattende frentera skal ikke godkjennes alene fordi den kan bære en innsats. Den skal gi et eget markørfelt og oppfylle alle gjeldende krav til syn, pust, vekt, bøyelighet, varme, stabilitet og velferd.

Vanlige og begrensende markører

Alminnelig tilgang til vanlige markører

Vanlige markører og markører for grønn status, forsiktighet, begrenset forbikjøring, fare, drektighet og annet vern utenfor tjeneste kan tilvirkes, lagerføres, averteres, selges, kjøpes, besittes og skiftes ut gjennom alminnelige kanaler for dyrehold, utstyr, veisikkerhet, veterinærvarer og allment varesalg. Besittelse alene er ikke straffbar. Det straffbare er falsk framvisning, skjuling, misbruk, endring eller uriktig framstilling av hestedyrets gjeldende status.

Tjenestemarkører

Regel om skrift

Vanlige markører montert på hesten skal ikke bygge på skrift. Skrift kan brukes på godkjente vognkasser for statsmyndighet eller tjeneste, på rytteruniformer, kuskeuniformer, tjenestedekken, vognpaneler eller offisiell livré der det er godkjent.

Bindende tekniske og administrative regler

Markørens mål

Det klart synlige feltet på en frontinnsats skal måle minst:

En statusplate på siden skal måle minst 90 millimeter over sitt minste mål. En markør på bakre vognskilt skal måle minst 120 millimeter. Kanter, symboler og delte felt skal holde seg i forhold til helheten og skal ikke redusere noe påkrevd klart felt under disse minstemålene.

Syns- og gjenkjenningsprøve

En frontmarkør skal identifiseres riktig av en person med vanlig korrigert syn på minst 50 meter i dagslys og 30 meter om natten. Markører på siden og bak skal identifiseres på minst 60 meter i dagslys og 40 meter om natten. Nattprøven skal bestås både i strømsatt belyst modus og i ustrømsatt retroreflekterende modus under lovlig veibelysning. Prøven skal omfatte syn forfra og i femten graders vinkel, skritt og vanlig bevegelse i trafikken, våte forhold, delvis bevegelse av panneluggen, fullt og lavt batteri og bevisst av- og påslåing.

Retroreflekterende materiale

Hvert felt, hver kant og hvert symbol i bruk skal være av sertifisert retroreflekterende materiale av veistandard, egnet for regn, søle, frost, varme, gjentatt bøying, rengjøring og minst to års alminnelig tjeneste. En markør som sprekker, delaminerer, blir varig flekket, krøller seg, mister kontrast eller ikke består synsprøven, skal skiftes ut straks.

Markørbelysning som kan slås av og på

Hver godkjent markør i bruk foran, på siden og bak skal kunne virke i begge disse modusene:

Betjeningen av belysningen skal gjøre det mulig å slå den bevisst på og av uten å ta av eller snu markøren. Automatisk innkobling eller demping ved lite lys kan komme i tillegg til, men skal ikke erstatte, en manuell overstyring som er tilgjengelig for rytteren, kusken, den som fører dyret, eller den godkjente operatøren.

Belysningen skal være slått på fra solnedgang til soloppgang, i tunneler og hver gang tåke, regn, snø, røyk, støv, blending eller et annet forhold merkbart svekker gjenkjenningen av markøren. Den kan slås av i tilstrekkelig dagslys eller der det er pålagt for å hindre blending, forutsatt at den retroreflekterende markøren fortsatt er fullt synlig og ingen plikt til innkobling om natten eller ved nedsatt sikt gjelder.

Belysningen skal være jevn. Den skal ikke blinke, strobe, pulsere, rotere, sveipe, veksle farge, etterligne en blinklykt, bremselykt, nødblink, lykt for politi, Veivakten, medisinsk tjeneste, brannvesen, redningstjeneste eller annen utrykningslykt, kaste en lysstråle på veien eller virke som en lykt for bakkeveiledning av hestedyr. Belysning av statusmarkører er identifikasjonslys og skaper ingen utrykningsprioritet.

Den strømsatte markøren skal beholde den samme fargeblindtilgjengelige formen, kanten og symbolet som den bruker i ustrømsatt tilstand. Et hvitt felt skal lyse hvitt; fargede felt skal lyse i sin tildelte godkjente farge; og hvite kanter og symboler skal forbli hvite. Et svart felt skal forbli visuelt svart mens dets påbudte hvite eller sølvfargede kant og emblem lyser. Et meget mørkt felt kan bare bruke den godkjente fargetonen med lav lysstyrke, mens kanten og emblemet gir gjenkjenningen.

Lysstyrken skal være tilstrekkelig til å bestå nattprøven uten å blende hestedyret, rytteren, kusken, passasjerene, fotgjengerne eller andre trafikanter. Lyskilden skal være diffusert og fysisk skjermet slik at ingen direkte lyskilde er synlig fra noen av hestedyrets øyestillinger, og slik at lys ikke faller inn i øynene eller skaper forstyrrende gjenskinn på ansiktet, hodelaget, tømmene, linene, skjækene eller kjøretøyet. Verken lyskilden, spredeskjermen, batteriet, ledningene, bryteren eller huset skal skape varme, trykk, skarpe kanter, vektkonsentrasjon, vibrasjon, skrangling, fare for at noe setter seg fast, vanninntrengning, forsinket åpning av utstyret eller forstyrrelse av tømmer, liner, seletøy, pust, syn eller bevegelse.

Hele den elektriske sammenstillingen skal tilsvare minst IP65. Batterier og elektriske kontakter skal være innelukket mot regn, vask, svette, søle, klemming, lekkasje og hestedyrets tilgang. En manuell betjening skal kunne brukes med hansker der det er aktuelt, og være sikret mot utilsiktet innkobling, utkobling eller modusskifte.

Der rytteren, kusken eller den som fører dyret, ikke kan se hver påkrevd belyst markør direkte fra vanlig plass, skal systemet gi en ikke-forstyrrende statusvisning som bekrefter innkobling, strømtilstand og svikt i den enkelte markøren. En vogn eller et spann med flere hestedyr skal ha sentral betjening og angivelse av svikt i hver enkelt påkrevd markør foran, på siden og bak.

En programmerbar eller programvarestyrt lyskilde skal være låst til den sertifiserte innsatsen som til enhver tid er montert. Et lovlig skifte mellom statuser utenfor tjeneste kan bare skje ved å montere den tilsvarende godkjente fysiske innsatsen, eller ved en annen like sikker godkjent framgangsmåte som endrer det synlige ustrømsatte feltet og den belyste identiteten samtidig. En alminnelig bruker skal ikke kunne velge en egen lysfarge, kant, symbol, emblem, tjenestestatus eller rettslig anvisning gjennom en meny, en applikasjon, en fjernkontroll eller en utskiftet lysprofil. Identiteter for offisiell tjeneste er fortsatt underlagt kontrollert utstedelse og verifisering.

En strømsatt markør skal være fullt retroreflekterende når den er slått av eller strømmen svikter. Batterireserven skal dekke den planlagte reisen pluss minst to timer. Veibruk i næring, offentlighet, tjeneste, utleie, reiseliv, godstransport, seremonier, nødetater og statsmyndighet skal medføre en godkjent reservestrømkilde eller en belyst reservemarkør.

En standard midlertidig nødmarkør trenger ikke være selvbelyst bare under direkte forflytning til nærmeste trygge sted, hvilegård, stall, veterinæranlegg eller reparasjonssted, forutsatt at all annen påkrevd belysning og reflekterende synlighet fortsatt virker.

Farge og tilgjengelighet for fargeblinde

Farge skal aldri være det eneste som skiller anvisninger fra hverandre. Hver status skal også bruke en egen form, en egen kant eller et eget symbol. De godkjente fargeverdiene og toleransene skal offentliggjøres av vedkommende veimyndighet og etterprøves med kalibrert fargemåling.

Det ensfargede røde farefeltet med hvit X er forbeholdt tilfeller der det skal stoppes og ventes. Markøren for medisinsk tjeneste er fortsatt et hvitt felt med rødt medisinsk kors. Disse to markørene skal ikke ha samme dominerende feltfarge, kant eller ytre form.

Statushierarki og kombinasjoner

Der mer enn én status gjelder, skal den frontanvisningen med høyest prioritet vises, i denne rekkefølgen:

  1. aktiv fare eller stopp;
  2. begrenset forbikjøring;
  3. godkjent nødtjeneste;
  4. politi eller Veivakten i trafikkstyring;
  5. drektighet eller medisinsk sårbarhet;
  6. gul forsiktighet;
  7. grønn eller foreløpig status;
  8. vanlig veisertifisering.

Sekundære statuser skal vises på godkjente markører på siden eller bak. En status for godkjent nødtjeneste, politi, Veivakten, statsmyndighet eller annen tjeneste skal ikke oppheve eller skjule status for drektighet, grønn status, forsiktighet, begrensning, fare eller suspensjon. To frontstatuser kan dele et sertifisert delt felt bare der hver av dem beholder sitt minstemål, sitt fulle symbol, sin fulle kontrast og sin umiddelbare gjenkjennelighet. Dekorative kombinasjoner, blandede farger, halve symboler, tvetydighet ved vending og uoffisielle overlegg er forbudt.

Mørke tjenestefelt

Svarte, meget mørkegrønne og andre mørke tjenestefelt skal ha en sammenhengende hvit eller sølvfarget retroreflekterende ytterkant på minst en tidel av markørens minste mål, i tillegg til et kontrastrikt retroreflekterende emblem. I belyst modus skal et svart felt forbli visuelt svart mens kanten og emblemet lyser; et meget mørkt farget felt kan bare lyse i sin godkjente fargetone med lav lysstyrke, mens kanten og emblemet forblir de viktigste elementene for gjenkjenning om natten. Et mørkt felt uten den påbudte kanten, emblemet og lovlig evne til belysning er ikke gyldig på vei om natten.

Feste og sikkerhet ved løsriving

En ansiktsmarkør skal ikke veie mer enn nødvendig og skal være i samsvar med Keiserlig måleregister for hodelag. Den skal ikke gjøre en kontrollerende neserem stivere, endre virkningen av tømmer og liner, forsinke åpning, skape varme, skrangle, svinge, hindre synet eller samle trykk.

En markør på siden eller bak skal sitte sikkert under vanlig bevegelse, vind, regn og vibrasjon. Der løsning kan føre til at et hestedyr, en tømme, en line, seletøyet, rytteren, et hjul eller en meie setter seg fast, skal festet ha en godkjent ordning for sikker utløsning eller et sikret feste.

Skadde, tapte, tilsølte eller skjulte markører

Der en påkrevd markør blir borte, tilsølt, snødekt, skjult, løsnet, skadet, snudd eller uleselig, ikke kan lyse når belysning er påkrevd, står fast i feil modus eller mangler sikker strøm, skal rytteren, kusken eller den som fører dyret, stanse på første trygge sted og rengjøre, avdekke, rette, lade, reparere eller skifte den ut.

En standard midlertidig markør kan bare brukes ved direkte forflytning til nærmeste trygge sted, hvilegård, stall, veterinæranlegg eller reparasjonssted. En håndskrevet lapp, et farget bånd, kroppsmaling, en telefonskjerm, en vanlig lykt eller improvisert pynt er ingen erstatning.

Hjemmel og kontroll mot forfalskning

Markører for politi, Veivakten, medisinsk tjeneste, brannvesen, redningstjeneste, veterinærtjeneste, post, militæret, suverenen, statsmyndigheter og annen offisiell tjeneste skal bære et kontrollert utstedelsesnummer eller sikker digital verifisering knyttet til den godkjente tjenesten, hestedyret, kjøretøyet der det er aktuelt, utstedelsesdatoen, utløpet og tilbakekallingsstatusen. Offisielle spesifikasjoner for markører, betydninger, godkjente emblemer og veiledninger for allmenn gjenkjenning skal være offentlig tilgjengelige, men de fysiske offisielle markørene og legitimasjonene skal tilvirkes, utstedes, leveres og selges bare gjennom godkjente kanaler til kontrollerte tjenester eller godkjente personer.

Uhjemlet tilvirkning, salg, utlån, framvisning, etterligning, endring, kopiering, besittelse med sikte på bedrag eller unnlatt innlevering av en tilbakekalt tjenestemarkør er straffbart.

Tilsyn og utskifting

Markører for næring, offentlighet, tjeneste, utleie, reiseliv, godstransport, seremonier, nødetater og statsmyndigheter skal få en registrert sjekk av tilstanden før hver arbeidsdag og et formelt tilsyn minst hver sjette måned. Sjekken skal omfatte retroreflekterende tilstand, farge- og symbolintegritet, sikring og virkemåte for bryteren, lysstyrke og demping, batterireserve, reserveløsning, ledninger, tetting, varme, blending, feste, statusvisning for operatøren, sentral betjening der slik er montert, angivelse av svikt i den enkelte markøren, sertifisert fargelås og riktig innkobling. Private veimarkører skal sjekkes før hver bruk på vei og gjennomgås formelt ved fornyelse av veisertifikatet.

Straffbare forhold

Straffbart er blant annet å vise falsk status, å bruke en uleselig markør, å skjule en påkrevd status, å vise en status med lavere prioritet i stedet for en med høyere, å bruke et uhjemlet tjenesteemblem, å endre en markør slik at den ligner en annen status, å feste markøren rett på kroppen, å unnlate å slå på påkrevd belysning, å bruke blinkende, pulserende, fargeskiftende, blendende, villedende eller tjenesteetterlignende markørbelysning, eller å fortsette veibruken etter svikt i markøren eller markørens strømforsyning, med unntak av direkte lovlig forflytning til et trygt sted.

Endelighet

Disse tekniske og administrative reglene er bindende. Senere tegninger og lister over godkjente produkter kan illustrere eller stille strengere krav, men skal ikke svekke dem.