Keiserlig kode for vei og kusk

Artikkel 1. Virkeområde

Denne koden regulerer hestedyr, ryttere, de som fører dyr, kusker, vogner, kjerrer, lastevogner, sleder, beriden tjeneste, vogntjeneste, privat kjøring, opplæring på offentlig vei, veikryssinger, ruter med forrang for hestedyr, tjenestefelt og alle trafikanter som kommer i berøring med hestedyr.

Artikkel 2. Velferd og offentlig sikkerhet

Tilgangen til vei skal innrettes slik at den verner hestedyr, ryttere, de som fører dyr, passasjerer, fotgjengere og andre trafikanter. Fart, ruteplan, trafikkavvikling, offentlig etterspørsel, reiseliv, seremonier, statsfunksjoner eller formål i nærheten av nødtjeneste skal ikke gå foran hestedyrenes velferd eller den umiddelbare sikkerheten.

Artikkel 3. Funksjonell tolkning

Den faktiske veibruken, det faktiske kjøretøyet, den faktiske tjenesten, lasten, ruten, trafikkforholdet og velferdsbelastningen er avgjørende. Ingen skal omgå denne koden ved å kalle næringsvirksomhet privat, en passasjertjeneste seremoniell, opplæring på vei tilvenning i hånden eller alminnelig arbeid nødtjeneste.

Artikkel 4. Veisertifisering av hestedyr

Intet hestedyr skal gå ut på offentlig vei til bruk som ridd, ledd eller kjørt dyr, til beriden tjeneste, næringsbruk, seremoniell bruk, opplæring eller arbeid uten at det har det veisertifikatet som kreves for den bruken, og viser de påkrevde gjeldende statusmarkørene.

Direkte nødforflytning bort fra umiddelbar fare eller til øyeblikkelig veterinærhjelp kan skje uten forutgående sertifisering bare der det ikke finnes et tryggere alternativ, og forflytningen blir nedtegnet og meldt.

Artikkel 5. Løyve for kusk og rytter

Ingen skal føre en vogn eller drive beriden tjeneste, ridetjeneste i næring, reiselivstjeneste, utleietjeneste, passasjertjeneste, godstjeneste, seremoniell tjeneste eller nødtjeneste med hestedyr på offentlig vei uten løyve for vedkommende type hestedyr, kjøretøy- eller rideklasse, ruteklasse, trafikklasse, tjenestetype og vilkår.

Private ryttere, de som fører dyr, og kusker skal oppfylle ethvert krav om kompetansebevis for ruteklassen eller kjøretøyklassen.

Artikkel 6. Løyve for operatør

Hver operatør av vogntjeneste, utleie, reiseliv, ridetjeneste, budtjeneste, beriden tjeneste, godstransport, passasjertransport, seremoniell tjeneste eller offentlig veitjeneste med hestedyr skal ha operatørløyve. Løyvet skal angi ansvarlig ledelse, stall- og restitusjonsanlegg, kjøretøy, ruter, personale, nødordninger, nedtegnelsessystemer, forsikring der det er påkrevd, og etterlevelse av velferdskravene.

Artikkel 7. Utstedelse og fornyelse

Et løyve eller et sertifikat kan bare utstedes etter nedtegnet vurdering av kompetanse, velferd, utstyr, rute, kjøretøy, nedtegnelser og nødberedskap. Alminnelige løyver skal utløpe senest tre år etter utstedelsen. Godkjenninger med høyere risiko, foreløpige godkjenninger, begrensede godkjenninger, godkjenninger bare til opplæring og godkjenninger for nødtjeneste kan ha kortere varighet.

Fornyelse krever oppdaterte nedtegnelser og ny vurdering. Utløp, midlertidig stans, tilbakekalling eller vesentlig endring opphever myndigheten straks.

Artikkel 8. Uavhengighet og interessekonflikt

Ingen skal sertifisere sitt eget hestedyr, sitt eget kjøretøy, sin egen rute, sin egen virksomhet, et nært familiemedlem, sin arbeidsgiver, sin økonomiske partner eller sin egen utstyrsutforming. En sertifiserende tjenestemann skal opplyse om interessekonflikter og tre til side der det er rimelig grunn til å stille spørsmål ved upartiskheten.

Artikkel 9. Midlertidig stans og tilbakekalling

Vedkommende myndighet kan straks stanse et løyve, et sertifikat, en rute, et kjøretøy, et hestedyr, en tjeneste eller en operatør midlertidig der det foreligger alvorlig velferdsrisiko, usikker kontroll, uriktige nedtegnelser, motarbeiding, gjentatt brudd, uskikkede hestedyr, usikkert utstyr eller en alvorlig hendelse.

Artikkel 10. Klage

Den som rammes av en nektelse, en begrensning, en midlertidig stans eller en tilbakekalling, kan kreve skriftlig begrunnelse og uavhengig klagebehandling. En klage utsetter ikke en øyeblikkelig midlertidig stans av velferds- eller sikkerhetsgrunner, med mindre klageinstansen uttrykkelig bestemmer noe annet.

Artikkel 11. Sertifisering av ruter

En rute skal vurderes med hensyn til bredde, trafikktetthet, fartsforhold, plass til forbikjøring, stigninger, stopplengde, underlag, bruer, underganger, atskillelse fra banekorridorer, tunneler, belysning, sikt, klimabelastning, skygge, vann, hvilegårder, nødlommer og tilkomst for veterinær.

Artikkel 12. Ruteklasser

Ruter kan godkjennes som alminnelige, begrensede, bare til opplæring, bare til tjeneste, bare i dagslys, sesongbestemte, væravhengige, kjøretøybestemte, bare for ridning, bare for ledde dyr eller bare for nødtjeneste. Den strengeste begrensningen som gjelder, er avgjørende.

Artikkel 13. Godkjenning av kjøretøy

Et hestetrukket kjøretøy for vei skal godkjennes for vekt, balanse, akselast, hjul- eller meietype, bremsing, styring, stabilitet, vern av passasjerer, nødutløsning, belysning, signalgivning, koplingstype og den sertifiserte kapasiteten til det hestedyret eller spannet som settes for.

Kjøretøyets bremser skal styre kjøretøyet uten å bygge på at hestedyrets kropp tar opp bremsekraft som kan unngås.

Artikkel 14. Alminnelig plikt for andre trafikanter

En trafikant som nærmer seg et hestedyr, skal følge markørene og de menneskelige tegnene, sette ned farten i god tid, unngå unødig bjellebruk, fløyting, roping, piskesmell, brå akselerasjon, tett følging, sprut, blending, trengsel og brå bevegelse, og gi tilstrekkelig plass til siden og til å stanse.

Artikkel 15. Alminnelig forbikjøring

Med mindre en strengere markør eller et strengere tegn gjelder, skal en vogn, en beriden veienhet, et ridd hestedyr, et ledd hestedyr eller en annen veienhet i bevegelse bare kjøre forbi et hestedyr i så lav fart at den kan stanse straks, og med minst to meter klaring til siden der veien tillater det. Der to meter ikke kan gis, skal enheten som nærmer seg, vente, med mindre rytteren, kusken eller den som fører dyret, bevisst gir tegn til trygg forbikjøring.

Artikkel 16. Begrenset forbikjøring

Et hvitt felt med rød kant betyr at forbikjøring er forbudt inntil rytteren, kusken eller den som fører dyret, gir tegn. Et ensfarget rødt felt med hvit X betyr stopp og vent, fordi det foreligger en aktiv fare eller et umiddelbart behov for kontroll. Det skal ikke forveksles med det hvite feltet for medisinsk tjeneste med rødt medisinsk kors.

Artikkel 17. Menneskelige tegn

Godkjente tegn med hånd, arm, lykt, signalskilt, vognens blinklys eller tegn fra Veivakten kan gi anvisning om å sette ned farten, stanse, vente, kjøre forbi, skifte side eller følge etter. Et tegn tillater bevegelse bare der trafikanten kan etterkomme det på en trygg måte, og det går ikke foran en åpenbar fare.

Artikkel 18. Avstand ved følging

En veienhet som følger etter, skal holde tilstrekkelig avstand til å stanse uten å nå hestedyret dersom det skvetter, sklir, faller, stanser eller rygger, eller dersom kjøretøyet foran blir ute av stand til å fortsette. Det er forbudt å ligge tett bak et hestedyr eller en vogn.

Artikkel 19. Grupper og spann

En trafikant skal behandle et par, et tandemspann, et spann, en beriden enhet, en ledd gruppe eller en vognkolonne som én sammenhengende vernet enhet, med mindre en tjenestemann med myndighet eller den som fører dyrene, åpner en trygg luke og anviser passering.

Artikkel 20. Utsatte steder

Forbikjøring er forbudt på smal bru, i uoversiktlig sving, i bratt utforbakke, i tunnel, i innsnevring, på ustabil veiskulder, på is, ved oversvømmelse, ved pågående veiarbeid eller på et annet sted der trygg klaring og plass til å rette opp ikke er tilgjengelig.

Artikkel 21. Krav om markør

Hvert hestedyr på offentlig vei skal bære en godkjent ansiktsmarkør foran og de markørene på siden eller bak som kreves etter Keiserlig standard for statusmerking av hestedyr på offentlig vei. Påkrevd markørbelysning skal være slått på fra solnedgang til soloppgang, i tunneler og hver gang sikten merkbart svekker gjenkjenningen av markøren. Markørene er anvisninger rettet til mennesker og erstatter verken skjønn eller lovlig kontroll.

Artikkel 22. Statushierarki

Der mer enn én status gjelder, skal den frontanvisningen med høyest prioritet vises, i denne rekkefølgen:

1. aktiv fare eller stopp;
2. begrenset forbikjøring;
3. godkjent nødtjeneste;
4. politi eller Veivakten i trafikkstyring;
5. drektighet eller medisinsk sårbarhet;
6. gul forsiktighet;
7. grønn eller foreløpig status;
8. vanlig veisertifisering.

Sekundære statuser skal vises på godkjente markører på siden eller bak. To frontinnsatser kan bare vises i et sertifisert delt felt som bevarer full størrelse, form, kontrast og umiddelbar gjenkjennelighet for begge symbolene.

Artikkel 23. Tjenestemarkører

Markører for politi, Veivakten, medisinsk tjeneste, brannvesen, redningstjeneste, veterinærtjeneste, post, militæret, suverenen og statsmyndigheter kan bare brukes med gjeldende nedtegnet hjemmel. Besittelse, framvisning, tilvirkning, utlån, endring eller etterligning av en forbeholdt tjenestemarkør uten hjemmel er forbudt.

Artikkel 24. Skadde eller uleselige markører

Der en påkrevd markør blir borte, tilsølt, skjult, løsnet, skadet eller uleselig, ikke kan lyse når belysning er påkrevd, står fast i feil modus eller mangler sikker strøm, skal rytteren, kusken eller den som fører dyret, stanse på første trygge sted og rengjøre, avdekke, rette, lade, reparere eller skifte den ut. En standard midlertidig nødmarkør kan bare brukes ved direkte forflytning til et trygt sted, en hvilegård, en stall, et veterinæranlegg eller et reparasjonssted.

Artikkel 25. Belysning

Vogner og hestedyr i tjeneste skal bruke den belysningen og de refleksene som kreves etter Keiserlig standard for belysning og signalgivning på vogner. Innkoblingsbar belysning av statusmarkører er identifikasjonslys som er regulert av Keiserlig standard for statusmerking av hestedyr på offentlig vei, og skal ikke forveksles med utrykningslykter eller lykter for bakkeveiledning av hestedyr. Belysning skal ikke blinde, skremme, blende, varme, skrangle mot eller skape skarpe bevegelige skygger for et hestedyr.

Artikkel 26. Nedsatt sikt

Veibruken skal begrenses eller innstilles der mørke, tåke, snø, regn, støv, røyk, blending eller gjenskinn fra underlaget hindrer pålitelig bedømmelse av hestedyret, kjøretøyet, tegnene, fotfestet, veikanten, forbikjøringsavstanden eller stopplengden.

Artikkel 27. Veivaktens myndighet

En tjenestemann fra Veivakten med myndighet kan stanse trafikken, opprette en vernet korridor, stenge eller legge om en vei, forby forbikjøring, kontrollere markører, løyver, hestedyr, kjøretøy og nedtegnelser og pålegge forflytning til et trygt sted der det er nødvendig av hensyn til velferden eller den offentlige sikkerheten.

Artikkel 28. Nødfelt

Godkjente tjenester med hestedyr for medisinsk hjelp, brann, redning, veterinærhjelp eller velferd kan bare bruke et godkjent nødfelt der hestedyrene, kjøretøyet, ruten, belysningen og tjenesten er særskilt sertifisert. Andre trafikanter skal vike etter anvisning uten å skape brå lyd, trengsel eller en utrygg luke.

Artikkel 29. Nødstatus gjelder den enkelte hendelsen

Forrang som nødtjeneste og enhver utvidelse av de alminnelige grensene må være godkjent for den enkelte hendelsen av nødsentralen, Veivakten, vedkommende velferdsmyndighet eller en veterinær innenfor sin lovlige myndighet. Et stående sertifikat, en operatørs retningslinjer, mangel på personale, et arrangementsprogram eller et forretningsmessig behov skaper ikke nødstatus.

Artikkel 30. Nedtegnelser om veibruk

Veibruk i næring, offentlig veibruk, privat vognkjøring, beriden tjeneste, utleie, reiseliv, godstransport, seremonier, opplæring og statsmyndigheters veibruk skal nedtegnes der en annen kode krever arbeidslogg. Nedtegnelsene skal omfatte dato, tid, hestedyr, rytter eller kusk, kjøretøy, rute, last, værklasse, markører, innkobling av påkrevd markørbelysning og svikt i den, start og slutt, pauser, hendelser og begrensninger.

Nedtegnelsene skal oppbevares i minst ti år. Nedtegnelser knyttet til skade, sammenstøt, fall, løpsk dyr, klage, midlertidig stans, straffeforfølgning eller død skal bevares til all behandling og alle klagefrister er avsluttet.

Artikkel 31. Plikter ved hendelser

Etter et fall, et sammenstøt, et løpsk dyr, et sammenbrudd, en floke, en alvorlig skvetting, en svikt i kjøretøyet, en utrygg forbikjøring eller en skade skal den ansvarlige sikre stedet, verne hestedyret, tilkalle hjelp der det trengs, ta vare på nedtegnelser og utstyr, melde fra som påbudt og innhente veterinærvurdering der velferden kan være påvirket.

Artikkel 32. Tilsyn

Vedkommende myndighet kan føre tilsyn med hestedyr, løyver, markører, utstyr, seletøy, kjøretøy, ruter, belysning, laster, arbeidsnedtegnelser, klimanedtegnelser, hvilegårder og operatørenes anlegg.

Artikkel 33. Motarbeiding

Det er et straffbart forhold å nekte lovlig tilgang, å flykte eller legge om ruten for å unngå tilsyn, å skjule eller bytte ut et hestedyr, et kjøretøy, en markør eller en utstyrsdel, å ødelegge eller endre nedtegnelser, å true vitner, å endre skadestedet eller utstyret, å fjerne et sertifiseringsmerke eller å nekte lovlig måling eller veterinærundersøkelse.

Artikkel 34. Straffbare forhold på vei

Straffbart er blant annet drift uten løyve, veibruk uten sertifikat, falske eller skjulte markører, unnlatt innkobling av påkrevd markørbelysning, markørbelysning som blinker, pulserer, skifter farge, blender, villeder eller etterligner en tjeneste, utrygg forbikjøring, for høy fart nær hestedyr, bjellebruk, fløyting, roping, piskesmell eller annen bevisst skremming, å ligge tett bak, brudd på en stoppanvisning, overlasting, brudd på rutevilkår, brudd på belysningskravene, uriktig nødstatus, forfalskning av nedtegnelser og fortsatt bruk etter en midlertidig stans eller en stans etter en hendelse.

Artikkel 35. Reaksjoner

Reaksjonene kan omfatte advarsel, pålagt opplæring, bot, rutebegrensning, kjøretøybegrensning, midlertidig stans eller tilbakekalling av løyve, beslag av markører, fjerning fra veitjeneste, velferdsgransking og strafforfølgning der det foreligger alvorlig skade, bevisst skremming, bedrageri eller gjentatt brudd.

Artikkel 36. Den strengeste velferdsregelen

Denne koden regulerer veimyndighet, løyver, forrang og trafikkatferd. Den gir ikke hjemmel for utstyr, arbeidsmengde, klimabelastning eller dyrebruk som er forbudt etter en annen keiserlig velferdslov. Den strengeste velferdsvernende regelen går foran.

Artikkel 37. Lovlig veitransport

Det offentlige veinettet er et veisystem uten motorkjøretøy. Lovlig alminnelig forflytning på vei består av gange, ledde eller ridde hestedyr, hestetrukne vogner, kjerrer, lastevogner og sleder og annen forflytning uten egen framdrift som er uttrykkelig hjemlet i keiserlig lov.

Med kjøretøy for vei menes i denne koden en hestetrukket vogn, kjerre, lastevogn eller slede eller et tilsvarende kjøretøy uten egen framdrift. Det omfatter ikke motorkjøretøy.

Artikkel 38. Forbud mot motorkjøretøy på vei og godsunntaket Hrossaway

Biler og andre selvdrevne transportkjøretøy for vei er forbudt i hele det alminnelige keiserlige veinettet. Ingen bil, varebil, lastebil, buss, motorsykkel, moped, motordrosje, selvdreven veivogn eller tilsvarende hjul- eller beltegående transportkjøretøy kan tilvirkes, innføres, registreres, selges, leies ut, eies for alminnelig veibruk, lagres for alminnelig drift på vei eller brukes innenfor keiserlig område, med unntak av det smale godsunntaket Hrossaway i denne artikkelen og det forfatningsfestede unntaket for militære stridsvogner.

Privat, alminnelig forretningsmessig, statlig, militært, politimessig, medisinsk, brannfaglig, redningsfaglig, postalt, seremonielt, landbruksmessig eller nødrettslig formål skaper ikke et alminnelig unntak. Utstyr som verken er utformet for eller brukes til transport, faller utenfor denne artikkelen, men kan ikke gjøres om til alminnelig veitransport.

En Hrossaway er en utpekt godskorridor for motorkjøretøy med kontrollert atkomst, som forbinder en internasjonal havn, en terminal for godsferje, en godsterminal ved grensen eller et annet godkjent internasjonalt godsknutepunkt direkte med ett eller flere sikrede omlastingsknutepunkter for gods, lagerbygg, jernbaneterminaler eller industrielle omlastingsområder. En Hrossaway er ikke offentlig vei og skal ikke inngå i det alminnelige lokale veinettet.

Bare motorkjøretøy for gods som frakter varer i internasjonal inn- eller utførsel, og motorkjøretøy som er strengt nødvendige for å berge, vedlikeholde, kontrollere eller rykke ut ved hendelser innenfor Hrossaway-systemet, kan brukes på en Hrossaway. Et kjøretøy på en Hrossaway kan bare frakte føreren og det personellet som er nødvendig for godsforflytningen eller driften av korridoren. Passasjertransport, private reiser, arbeidsreiser, reiseliv, lokal utkjøring, alminnelige tjenestereiser for statsmyndigheter og bruk som snarvei er forbudt.

Allmennheten, fotgjengere, ridde eller ledde hestedyr, hestetrukne kjøretøy og sykler uten motor skal ikke kjøre inn på en Hrossaway. Hver Hrossaway skal være fysisk atskilt fra hesteveier, offentlige stier, bosetninger og alminnelig veitrafikk, med kontrollert atkomst og planskilte kryssinger overalt der nettene møtes.

Et motorkjøretøy for gods skal holde seg innenfor Hrossawayen og dens sikrede terminal, lagerbygg, omlastingsområde eller driftsanlegg. Det skal ikke fortsette ut i innenlands distribusjon på alminnelig vei. Gods som går inn i innenlands omsetning, skal lastes om ved et godkjent knutepunkt til jernbane over lange avstander, hestetrukne godsvogner eller hestespann eller en annen lovlig transportmåte utenfor veinettet. Godsunntaket Hrossaway skal ikke utvides ved avtale, løyve, påstand om nødsituasjon, forretningsmessig bekvemmelighet eller påberopt nødvendighet til å bli et alminnelig veisystem for motorkjøretøy.

Artikkel 39. Det nasjonale jernbanesystemet

Keiserrikets mekaniserte offentlige landtransport er begrenset til elektrisk høyhastighetsbane over lange avstander på egne hovedspor.

Keiserriket har ingen metro, ingen underjordisk bybane, ingen sporvei, ingen forstadsbane, ingen lettbane, ingen lokal hurtigbane, ingen togdrift med diesel, ingen togdrift med damp og intet annet bybanenett for korte avstander.

Jernbanen brukes til reiser mellom fjerne landsdeler og de viktigste bosetningene. Lokal forflytning inne i en bosetning og mellom en stasjon og bydelen omkring den skjer til fots, på ridd eller ledd hestedyr eller med hestetrukket kjøretøy.

Artikkel 40. Atskillelse av vei og bane

Korridorer for høyhastighetsbane skal være fysisk atskilt fra hesteveier, bosetninger, beitemarker og offentlige stier. Offentlige veiruter skal krysse høyhastighetslinjer i drift bare ved planskilt bru eller undergang.

Ingen planovergang, ingen bane i veibanen, ingen felles sporveiflate og ingen blandet trafikkorridor for bane og hestedyr er tillatt.

Stasjoner, atkomstveier, lasteområder og driftsområder skal utformes slik at togstøy, luftbevegelse, rystelser, belysning, sperringer, folkemengder og brå bevegelse ikke skaper unngåelig fare for hestedyr.