Keiserlig kode for hodelag, kontrollmidler og velferd

Artikkel 1. Virkeområde

Denne koden gjelder for alt utstyr, alle kontrollmidler, alt treningsutstyr, alt håndteringsutstyr, alt pynteutstyr, alt behandlingsutstyr, alt seletøy, alt kjøreutstyr og alle beslektede innretninger som brukes på en hest, ponni, muldyr, esel eller et annet hestedyr i keiserriket.

Denne koden gjelder for:

• ridning;
• kjøring;
• bakkearbeid;
• longering;
• langlining;
• trening;
• konkurranse;
• offentlig framvisning;
• framvisning i avl;
• salgspresentasjon;
• utleiearbeid;
• transportarbeid;
• veterinærhåndtering, unntatt der et lovlig medisinsk unntak gjelder;
• bruk i regjeringstjeneste, seremoniell tjeneste, militærtjeneste, politietjeneste, offentlig tjeneste og privat bruk.

Ingen kan unndra seg denne koden ved å beskrive utstyr som tradisjonelt, kulturelt, anatomisk, mildt, naturlig, rettende, terapeutisk, faglig, humant, dekorativt, historisk, opplærende, midlertidig eller sedvanemessig.

Artikkel 2. Formål

Formålet med denne koden er å hindre bruk av utstyr, kontrollmidler eller innretninger som volder eller kan volde unngåelig smerte, skade, frykt, pustebegrensning, bevegelsesbegrensning, tvungen kroppsholdning, undertrykt uttrykk, kunstig bevegelse, lært hjelpeløshet eller pyntemessig endring på bekostning av velferden.

Hestedyrets velferd går foran utseende, tradisjon, konkurransepraksis, rytterens ønsker, håndtererens bekvemmelighet, fart, prestisje, fortjeneste, offentlig underholdning og motestrømninger i treningen.

Artikkel 3. Alminnelig velferdsstandard

Ingen skal bruke, tilpasse, stramme, endre, selge til bruk, leie ut, låne ut, innføre til bruk, tilvirke til bruk eller besitte til bruk utstyr som:

• volder unngåelig smerte;
• volder skade eller vesentlig fare for skade;
• begrenser pusten;
• begrenser alminnelig syn uten lovlig grunn;
• begrenser alminnelig bevegelse av kjeve, tunge, lepper, hode, hals, rygg, lemmer eller hale;
• tvinger fram en kroppsholdning;
• skaper eller overdriver bevegelse;
• undertrykker uttrykk for smerte, frykt, utmattelse, forvirring eller motstand;
• skjuler uro;
• får et hestedyr til å virke føyelig når det er redd, forvirret, utmattet, skadet eller nedstengt;
• bygger på smerte, panikk eller trusler for å oppnå kontroll;
• hindrer hestedyret i å utføre nødvendige bevegelser for balanse, gjenvinning eller beskyttelse.

Fravær av synlig skade godtgjør ikke i seg selv at utstyret er lovlig.

Artikkel 4. Definisjoner

I denne koden gjelder:

• Kontrollkjetting i berøring med dyret betyr enhver kjetting som brukes som utstyr, leieutstyr, trykkutstyr, retteutstyr, straffeutstyr, kontrollmiddel eller kommunikasjonsmiddel i berøring med, festet til eller virkende på hestedyret.
• Godkjent bittløst utstyr betyr utstyr som kontrollerer, styrer eller kommuniserer med et hestedyr uten noe munnstykke, og som oppfyller denne koden.
• Kombinert bittløst hodelag betyr et bittløst hodelag med to eller flere tømmesystemer, trykksystemer eller kontrollmekanismer, medregnet en sidepull kombinert med et bosal, en hackamore, et vektstangsystem, et strammende system eller et annet ytterligere trykksystem.
• Bittløst cross-under-hodelag betyr et bittløst hodelag der remmer som er forbundet med tømmene, krysser under eller rundt kjeven, kinnene, haken, nesen eller nakken og strammer, omslutter, glir eller fordeler trykk rundt hodet når tømmene strammes.
• Direktevirkende sidepull betyr et bittløst hodelag der hver tømme eller kjøreline festes direkte til den tilsvarende siden av en bred neserem og virker i det vesentlige på den siden, uten vektstangvirkning, skaft, midtstilt dreiepunkt under kjeven, kryssende remmer, glidende remmer, strammende virkning, omsluttende virkning, dreining, trinsevirkning, kraftforsterkning eller avhengighet av tømmen på motsatt side. Trykket skal opphøre umiddelbart og fullstendig når strammingen i tømmen eller linen slippes.
• Direkte uavhengig sidevirkning av tømmen betyr en mekanisk virkning der stramming i venstre tømme eller line virker direkte og i det vesentlige på det venstre sidefestet på neseremmen, og stramming i høyre tømme eller line virker direkte og i det vesentlige på det høyre sidefestet, uten avhengighet av et midtstilt dreiepunkt, vektstangvirkning, dreining, kryssing, gliding, stramming, kraft overført gjennom tømmen på motsatt side eller et annet trykksystem.
• Ansiktsmarkør betyr en godkjent, ikke hemmende, markørbærende utstyrsdel i ansiktet som brukes til å vise en utskiftbar veistatusinnsats tydelig forfra. Ansiktsmarkører er enten markørbærende frenteraer eller markørbærende muserolaer. En ansiktsmarkør kan være innebygd i hodelaget eller montert som en egen del uten kontrollfunksjon.
• Frentera betyr i keiserlig rett et frontelement av utstyret som går loddrett ned midt over hestedyrets ansikt fra det øvre hodelaget, hodetøyet, pannebåndet, nakkeområdet eller et tilsvarende øvre festepunkt mot pannen eller neseryggen. Den kan være en smal rem, et X-formet eller forgrenet oppsett eller et bredt pyntepanel, og den kan ende over en neserem, festes til den, overlappe den eller fortsette ned på den. En markørbærende frentera kan bære sin offisielle innsats på pannen eller på den faste øvre neseryggen. Et element som bare krysser eller omslutter nesen, uten øvre loddrett forbindelse i ansiktet, er ikke en frentera.
• Muserola betyr i keiserlig rett en neserem eller et nesestykke som krysser og vanligvis omslutter hestedyrets nese. En markørbærende muserola kan være bred, dekorativ, montert for seg, innebygd i et lovlig hodelag eller hodetøy eller innebygd i en lovlig kontrollerende neserem. Den trenger ikke være festet til pannebåndet, nakkestykket eller noe loddrett frontelement. Uttrykket omfatter en godkjent bred markørbærende neserem eller et slikt nesestykke som fyller samme funksjon, uansett handelsnavn eller regionalt navn.

En frentera eller muserola regnes som ansiktsmarkør bare der den gir et eget, klart synlig innsatsfelt av tilstrekkelig størrelse og kontrast for bruk på vei. En liten pryd, medaljong, knapp, plakett eller pyntplate som ikke kan bære den påbudte innsatsen synlig, godtas ikke.

• Mekanisk hackamore betyr en bittløs vektstanginnretning som bruker skaft, dreibare sidestykker, hjul, blomster, feste med flere ringer, kinnkjedevirkning, hakevirkning, nakkevirkning eller en annen mekanisme som endrer eller forsterker tømmekraften ut over direkte sidevirkning på neseremmen.
• Hodelag av taugrime betyr en taugrime, en sidepull av tau eller beslektet hodetøy av tau som brukes med tømmer eller kjøreliner til ridning, kjøring, styring, stans, bøying, kontroll eller kommunikasjon.
• Bitt betyr enhver innretning, ethvert munnstykke og enhver stang, kjetting, plate, kabel, ståltråd, rem eller annen gjenstand som legges i, gjennom, tvers over eller mot munnen på et hestedyr for styring, stans, fastholding, bøying, samling, vektstangvirkning, bremsing, kontroll eller kommunikasjon.
• Instruktør for overgang til bittløst betyr en person som har fullført et godkjent universitetskurs i overgang fra bitt til bittløst som en supplerende faglig kvalifikasjon ved siden av et bredere praktisk program i hestetrening, hestekunnskap, ridning, kjøring eller beslektet anvendt hestefag, og som er sertifisert av vedkommende keiserlige myndighet til å lære opp utenlandske, innførte, besøkende eller nyankomne hestedyr på nytt fra bittbaserte signaler til godkjente bittløse signaler etter artikkel 15. Overgangskvalifikasjonen skal ikke utstedes som frittstående kvalifikasjon eller gjennom et program som i hovedsak er laboratoriebasert eller rent teoretisk.
• Bosal betyr en bittløs nesetrykkinnretning formet rundt nesen og kjeven, der tømmer, mecate eller liner virker fra et felles midtstilt feste, en hælknute, en ring eller et tilsvarende punkt under nesen eller kjeven i stedet for fra uavhengige sidefester på neseremmen.
• Halsinnretning med kvelende virkning betyr ethvert halstau, halsbånd og enhver snor, kjetting, rem, ring eller løkke som strammer seg rundt halsen, strupen, luftrøret eller halsens strukturer når trykk legges på.
• Vedkommende myndighet betyr den keiserlige dyrevelferdsmyndigheten, Vei- og hestevakten, veterinærmyndigheten, en domstol eller et annet organ som ved lov er gitt myndighet til å håndheve denne koden.
• Konkurranse betyr enhver organisert klasse, prøve, tevling, test, ethvert løp, enhver utstilling eller ethvert sammenlignende arrangement for hestedyr der hestedyr meldes på, bedømmes, plasseres, tas tiden på, gis poeng eller på annen måte framvises, uansett om det deles ut premie. Konkurranse omfatter hver oppvarming, hver skolering, hver oppsamlingsring, hver øving, hver tilvenning og hver forberedelsesfase, og hvert oppvarmings-, skolerings-, oppsamlings- eller øvingsområde som er knyttet til arrangementet. En aktivitet faller ikke utenfor denne definisjonen ved å bli beskrevet som en oppvisning, en utstilling, et kurs, en framvisning eller en treningsdag der den fungerer som en konkurranse.
• Cordeo betyr et løst halstau, en halsring eller en halsrem som brukes til kommunikasjon, balanse, veiledning i nødsfall eller ridning uten hodelag, og som ikke er utformet for å stramme, kvele, stikke, skjære, klemme eller straffe.
• Kontrollutstyr med forsinket utløsning betyr ethvert utstyr, kontrollmiddel eller enhver kontrollinnretning som forsinker, fanger, opprettholder eller unnlater å slippe trykket umiddelbart og fullstendig når rytteren, kusken, håndtereren eller utstyret slipper kontakten. Det omfatter utstyr som strammer seg gradvis uten tydelig utløsning, som opprettholder trykk gjennom friksjon, kryssede remmer, trinser, ringer, knuter eller bindende konstruksjon, eller som krever at hestedyret gjør motstand, stemmer imot, rister eller åpner kjeven for å oppnå utløsning.
• Direktevirkende bitt betyr et bitt som overfører tømmetrykket direkte til munnstykket uten vektstangvirkning, skaftvirkning, gag-virkning, kinnkjedevirkning eller kraftforsterkning med flere ringer.
• Hjelpetømmesystem betyr enhver tømme, ethvert tau og enhver rem, snor eller trinseanordning som går gjennom eller fra hodetøyet til rytterens hånd, gjorden, salen, rullen, bringestykket, seletøyet eller kjøretøyet for mekanisk å endre hodets, halsens eller kroppens holdning.
• Funksjonelt bitt betyr enhver innretning som ikke kalles et bitt, men som legges i, gjennom, tvers over eller mot munnen på et hestedyr for styring, stans, fastholding, bøying, samling, vektstangvirkning, bremsing, kontroll eller kommunikasjon.
• Bitt med gag-virkning betyr ethvert bitt som glir, løfter, hever, dreier eller på annen måte forsterker trykket gjennom munnen, leppene, nakken, kjeven eller kinnstykkene ut over alminnelig direkte virkning.
• Hackamore betyr en bittløs innretning som virker gjennom nesen, haken, kjeven, nakken eller en kombinasjon av disse områdene. I denne koden er en mekanisk hackamore en hackamore med vektstangvirkning eller dreining, mens et bosal fortsatt utgjør en egen familie av hodetøy med midtstilt feste.
• Keiserlig måleregister for hodelag betyr det offisielle tekniske registeret som er opprettet etter artikkel 9 for målbare krav til utstyret, medregnet trykkfordeling, utløsning, vektstangvirkning, dreining, bredde, materialer, polstring og passform.
• Rykking betyr ett eller flere skarpe napp, kraftige rykk, støtbelastende drag, gjentatte harde nappetak, sagende bevegelser eller brå trykkøkninger som volder eller er egnet til å volde smerte, panikk, skade, pustebegrensning, tap av balanse, føyelighet av frykt eller forsvarsdesperasjon.
• Lovlig retting betyr et kort, forholdsmessig inngrep som kan utløses umiddelbart, og som brukes til å avbryte, lede om eller motvirke en utrygg, uønsket eller uriktig atferd, der inngrepet er forståelig for hestedyret og ikke volder smerte, skade, panikk, føyelighet av frykt, pustebegrensning, tap av balanse eller forsvarsdesperasjon.
• Lovlig trykkområde betyr et anatomisk område der trykk kan legges på med lovlig utstyr, lovlig håndtering, lovlig kroppsplassering eller en annen lovlig signalmåte etter denne koden. Et lovlig trykkområde omfatter ikke munnen, de nedre nesebruskene, den myke mulen, strupen, luftrøret, blottede eller trykksamlende punkter på ansiktsnerven, skadet vev, hovent vev, åpne sår eller noe område der trykk volder smerte, pustebegrensning, panikk, tap av balanse eller forsvarsdesperasjon.
• Lovlig trykksignal betyr en kort, forholdsmessig påføring eller økning av trykk som kan utløses umiddelbart, og som brukes til kommunikasjon, trening, styring, stans, ettergivelse, plassering, grensesetting eller umiddelbar sikkerhet.
• Munnstykke betyr enhver del av utstyret og ethvert tau, kjetting, enhver stang, plate, ståltråd, kabel, rem eller innretning som legges i, gjennom, tvers over eller mot munnen på et hestedyr, uansett om innretningen markedsføres eller benevnes som et bitt.
• Alvorlighetsgrad for munnstykke betyr den håndhevingsgraden som etter artikkel 19 tildeles et munnstykkes konstruksjon, form, tykkelse, overflate, tungebuehøyde, trykksamling og skaderisiko.
• Nyankommet hestedyr betyr, ved anvendelsen av artikkel 15, et hestedyr som har kommet inn under keiserlig jurisdiksjon fra utlandet, og som ikke tidligere er sertifisert i keiserriket som klarert for godkjent bittløst utstyr. Et hestedyr som én gang er sertifisert som klarert for godkjent bittløst utstyr i keiserriket, er ikke et nyankommet hestedyr og kvalifiserer ikke på nytt til unntaket i artikkel 15 ved senere utførsel og gjeninnførsel.
• Nesetrykkinnretning betyr enhver sidepull, ethvert bosal, enhver hackamore, ethvert kapsun, enhver grime, ethvert bittløst hodelag eller annet utstyr som legger kontroll-, styrings-, stans-, bøyings- eller plasseringstrykk på neseområdet.
• Forbudt utstyr betyr utstyr som er forbudt etter denne koden, uansett om det brukes mildt, kortvarig, tradisjonelt eller av en erfaren person.
• Utstyr med begrensninger betyr utstyr som bare kan være lovlig på de særskilte vilkårene som er angitt i denne koden.
• Skarpt napp betyr et plutselig, kraftig, snertende, vridende, støtbelastende eller smertevoldende drag i utstyret, hodetøyet, tauet, tømmene, leietauet, longelinen, seletøyet eller annet utstyr.
• Støtbelastning betyr en plutselig kraftoverføring som skyldes at slakt utstyr rykkes stramt, eller at trykk legges på så brått at det slår, støter, vrir eller overbelaster hestedyrets hode, hals, munn, nese, nakke, kjeve, strupe, kropp eller lemmer.
• Behandlingsutstyr betyr utstyr som er foreskrevet for et dokumentert medisinsk behov av en autorisert veterinær, og som bare brukes til det medisinske formålet.

Artikkel 5. Plikt til riktig passform og bruk

Alt lovlig utstyr skal tilpasses det enkelte hestedyret.

Den som bruker utstyr, skal påse at det:

• er rent, trygt og konstruksjonsmessig forsvarlig;
• passer til hestedyrets art, størrelse, alder, helse, opplæring, kroppsform og tiltenkte arbeid;
• ikke gnager, klemmer, skjærer, gir blåmerker, trykker på nerver eller hemmer blodsirkulasjonen;
• ikke griper inn i pust, svelging, syn, balanse eller alminnelig bevegelse;
• ikke strammes ut over det som er nødvendig for sikkerhet og funksjon;
• tas av, justeres eller skiftes ut der det viser seg tegn på smerte, frykt, gnaging, hevelse, skade eller unnvikelse.

Fortsatt bruk etter synlig ubehag, skade, hevelse, gnagsår, hårtap, pustebesvær, panikk, hoderisting, forsvarsatferd eller unormal bevegelse utgjør et straffbart forhold mot velferden, med mindre umiddelbar avtaking ville skape større fare.

Artikkel 6. Plikt til ny vurdering

Utstyrets passform skal vurderes på nytt etter:

• vesentlig endring i kroppsvekt;
• økt eller tapt muskulatur;
• sykdom;
• skade;
• halthet;
• smerte i ansikt, kjeve, nese, nakke eller hals;
• veterinærbehandling som berører ansiktet, kjeven, nesen, nakken, halsen, ryggen, skuldrene, gjordområdet eller området der seletøyet ligger an;
• endret atferd;
• endret arbeidstype;
• bytte av rytter, kusk, håndterer, kjøretøy, seletøy eller rute;
• gjentatte gnagsår, hevelse, motstand, frykt, hoderisting, pustebegrensning, svakt arbeidsresultat eller forsvarsatferd;
• ethvert velferdspålegg som krever ny vurdering.

Ingen gjenstand som legges i, gjennom, tvers over eller mot munnen for kontroll, fastholding, kommunikasjon, styring, stans, bremsing, bøying eller samling, blir lovlig som følge av ny vurdering. Slikt utstyr er fortsatt underlagt forbudene mot bitt, funksjonelle bitt og munnstykker i denne koden.

Artikkel 7. Krav om utløsning av trykk

Alt lovlig utstyr som legger på trykk for kommunikasjon, styring, stans, fastholding, bøying eller plassering, skal slippe trykket umiddelbart når håndtereren, rytteren, kusken eller utstyret slipper kontakten.

Utstyr er forbudt der det:

• forsinker utløsningen;
• fanger trykket etter at kontakten opphører;
• strammer seg gradvis uten tydelig utløsning;
• krever at hestedyret gjør motstand, får panikk, rister, stemmer imot eller åpner kjeven for å oppnå utløsning;
• først slipper etter at mennesket for hånd har gjenopprettet slakk;
• opprettholder trykk gjennom friksjon, kryssede remmer, trinser, ringer, knuter eller bindende konstruksjon.

Forsinket utløsning skal regnes som en skjerpende omstendighet der utstyret brukes til kontroll, trening, offentlig arbeid, utleiearbeid, konkurranse, kjøring eller salgspresentasjon.

Artikkel 8. Lovlig retting og ulovlig rykking

Keiserlig rett skiller lovlig retting fra ulovlig rykking.

Skillet avgjøres av handlingens mekaniske virkning, styrke, tidspunkt, utløsning eller opphør, utstyr, anatomiske plassering, treningssammenheng og velferdsvirkning.

En lovlig retting eller et lovlig trykksignal skal oppfylle alle følgende krav:

• det er kort;
• det står i forhold til situasjonen;
• det er forståelig for hestedyret;
• det gis gjennom lovlig utstyr, lovlig håndtering, lovlig kroppsplassering eller en annen lovlig signalmåte;
• der det legges på fysisk trykk, legges det bare på et lovlig trykkområde;
• der det legges på fysisk trykk, gis det ikke gjennom munnen, de nedre nesebruskene, den myke mulen, strupen, blottede ansiktsnerver, skarpe knuter, kjetting, ståltråd, kabel, pigger, tagging eller andre trykksamlende strukturer;
• det utløses eller opphører umiddelbart når hestedyret svarer riktig eller sikkerhetsbehovet opphører;
• det er ikke sterkere enn nødvendig for kommunikasjon, avbrudd, omdirigering eller umiddelbar sikkerhet;
• det er tilpasset hestedyrets alder, opplæring, helse, fryktnivå, fysiske tilstand og omgivelser;
• det volder ikke smerte, skade, panikk, pustebegrensning, kollaps, tap av balanse, føyelighet av frykt, lært hjelpeløshet eller forsvarsdesperasjon.

En retting eller et trykksignal kan gis uten utstyr bare der selve håndteringsmåten ikke volder smerte, panikk, skade, føyelighet av frykt, pustebegrensning, tap av balanse eller forsvarsdesperasjon.

En lovlig retting kan omfatte en kort trykkøkning, et kort avbrudd, et kort retningssignal, et kort signal med trykk og utløsning, lovlig kroppsplassering eller en annen lovlig signalmåte.

En lovlig retting er ikke ulovlig bare fordi den bruker negativ forsterkning, negativ straff, et smertefritt avbrudd eller forholdsmessig grensesetting. Positiv straff er ingen alminnelig rettighet i treningen og er bare lovlig som det minst skadelige umiddelbare inngrepet som er nødvendig for å hindre nært forestående skade, sammenstøt, flukt ut i fare eller en annen tilsvarende nødssituasjon. Den skal opphøre umiddelbart når faren er over, og skal ikke omfatte slag, smerte, skremsel, overveldelse, gjengjeldelse eller undertrykking av frykt, smerte, forvirring eller utmattelse.

Ved anvendelsen av denne artikkelen viser positiv og negativ til tilføring eller fjerning av et stimulus i atferdsfaglig terminologi. De gir ikke hjemmel for smerte, frykt, panikk, skremsel, forbudt utstyr eller ulovlig trykksamling.

Keiserlig rett krever ikke at treningen utelukkende skal bygge på belønning. Positiv forsterkning, negativ forsterkning og negativ straff kan være lovlig bare der metoden, utstyret, styrken, tidspunktet, den anatomiske plasseringen, utløsningen eller opphøret og velferdsvirkningen er i samsvar med denne koden og all annen keiserlig velferdsrett. Positiv straff er forbudt som alminnelig metode for trening, retting, prestasjon, håndtering eller undertrykking av atferd. Den kan bare forekomme som den minst skadelige umiddelbare handlingen som er nødvendig for å hindre nært forestående alvorlig skade, og bare i den korteste tiden som kreves for å avslutte faren.

Ettergivelse, rygging, stans, vending, senking av hodet, flytting av skulderen, flytting av bakparten eller det å gi plass kan læres gjennom lovlig trykk og utløsning. Slik trening blir ulovlig bare der svaret oppnås gjennom smerte, panikk, føyelighet av frykt, forbudt utstyr, ulovlige trykkområder, trykksamling, trykk som ikke utløses, eller forsvarsdesperasjon.

Ubehag kan brukes som lovlig signal bare der det er mildt, kort, forståelig og forholdsmessig og kan utløses umiddelbart eller opphøre umiddelbart.

Lovlig ubehag omfatter ikke uro, frykt, panikk, smerte, pustebegrensning, forvirring uten utløsning eller trykk lagt på sårbare strukturer.

Smerte skal ikke brukes som alminnelig kommunikasjon, retting, straff, samling, fastholding, bremsing, fartsskaping, føyelighet eller trening.

En retting som ellers ville vært lovlig etter tidspunkt eller styrke, blir ulovlig der den gis gjennom forbudt utstyr, trykksamlende utstyr eller et ulovlig trykkområde.

En retting, et signal, et avbrudd eller en trykkøkning skal ikke brukes til å straffe eller undertrykke atferd som skyldes, sannsynligvis skyldes eller med rimelig grunn mistenkes å skyldes smerte, skade, frykt, panikk, forvirring, utmattelse, uegnet utstyr, dårlig passform, for mye arbeid, dårlig håndtering, overveldende omgivelser eller manglende evne til å forstå det svaret som kreves.

Der atferd kan tyde på smerte, frykt, forvirring, uegnet utstyr eller fysisk manglende evne, skal håndtereren vurdere hestedyret, utstyret, omgivelsene og kravet på nytt før trykket økes.

En lovlig retting skal ikke brukes for å få hestedyret til å slutte å uttrykke smerte, frykt, forvirring, utmattelse eller uro.

En retting skal ikke bygge på lært frykt fra tidligere smerte, tidligere straff, tidligere fastholding eller tidligere misbruk av utstyr.

Gjentatt behov for retting krever ny vurdering av trening, utstyr, omgivelser, helse, håndtererens ferdigheter og hvor tydelig den atferden som kreves, er.

Retting skal ikke brukes i stedet for å lære hestedyret det ønskede svaret.

Den betegnelsen håndtereren bruker, avgjør ikke lovligheten. En handling som beskrives som en retting, et signal, en grense, en påminnelse, en hjelp, en halvhalt, en kontroll eller en utløsning, er ulovlig der dens faktiske mekaniske virkning er rykking, smerte, panikk, skade, føyelighet av frykt eller forbudt trykksamling.

Følgende er forbudt:

• skarpe napp;
• rykking;
• støtbelastning;
• saging;
• vridende drag;
• brå napping;
• gjentatte harde nappetak;
• å rykke et slakt tau, en slakk tømme, line eller leietau stramt;
• å bruke kroppsvekt, løpskraft, kraft fra kjøretøy eller dreiende kraft til å støte hestedyret;
• økt trykk etter at hestedyret har gitt etter eller forsøkt å etterkomme;
• trykk som fortsetter etter det riktige svaret;
• trykk som legges på gjennom forbudt utstyr;
• trykk som legges over blottede ansiktsnerver, nesebrusk, den myke mulen, munnvev, strupen, luftrøret eller andre sårbare strukturer;
• retting som tar sikte på å volde smerte, panikk, frykt, kollaps, hjelpeløshet eller underkastelse.

En kort retting med trykk og utløsning er ikke rykking bare fordi den er bestemt, ikke belønningsbasert eller rettende.

En retting blir ulovlig rykking der den er skarp, snertende, støtbelastende, gjentatt, uforholdsmessig, dårlig tidsbestemt eller uten utløsning, der den gis gjennom ulovlig utstyr eller mot en sårbar struktur, eller der den er egnet til å volde smerte, panikk, skade, pustebegrensning, føyelighet av frykt, tap av balanse eller forsvarsdesperasjon.

Der det er tvil, skal vedkommende myndighet vurdere:

• om utstyret var lovlig;
• der det ble lagt på fysisk trykk, om det ble lagt på et lovlig trykkområde;
• om trykket ble utløst eller opphørte umiddelbart;
• om hestedyret hadde en klar mulighet til å svare riktig;
• om handlingen sto i forhold til sikkerhets- eller treningsbehovet;
• om handlingen ble gjentatt etter at dyret hadde etterkommet;
• om handlingen voldte smerte, panikk, frykt, skade, kollaps, tap av balanse eller forsvarsatferd;
• om et mindre skadelig lovlig signal var tilgjengelig.

Ingen kan forsvare ulovlig rykking med at retting, ubehag, negativ forsterkning, positiv straff eller treningskvadrantene i prinsippet er tillatt.

Artikkel 9. Keiserlig måleregister for hodelag og sertifisering

Keiserriket skal føre et keiserlig måleregister for hodelag for utstyr der lovligheten avhenger av målbart trykk, vektstangvirkning, utløsning, bredde, dreining, materiale eller passform.

Registeret utstedes og revideres av vedkommende keiserlige myndighet i samråd med uavhengige veterinærer, hesteanatomer, velferdsinspektører, fagfolk på seletøy, fagfolk på bittløst utstyr, fagfolk på kjøring og fagfolk på hestedyrs atferd.

Registeret skal fastsette målbare standarder for:

• bittløse vektstanginnretninger;
• hackamorer;
• innretninger av bosaltypen;
• sidepuller;
• kapsuner;
• cross-under-hodelag og strammende bittløse hodelag;
• cordeoer og halstau;
• kjøreseletøy;
• kumter og bringeseler;
• bakseler og holdeutstyr;
• haleremmer;
• skylapper og blindere;
• sansehemmende utstyr;
• munnkurver og fôrbegrensende utstyr;
• enhver annen utstyrskategori som krever målbare velferdsgrenser.

Registeret kan fastsette:

• største skaftlengde;
• tillatte vektstangforhold;
• tillatt dreievinkel;
• påbudte dreiestoppere;
• påbudt virkemåte for utløsning av trykk;
• minste trykkbærende bredde;
• forbudte materialer;
• påbudt polstring;
• materialets bøyelighet;
• kantradius;
• kontrollmetode;
• sertifiseringsmetode;
• grenser som gjelder for den enkelte art og størrelse;
• begrensninger for unge, skadde, småhodede, sarte, rehabiliterende eller medisinsk sårbare hestedyr.

Ingen bittløs vektstanginnretning er lovlig til ridning, kjøring, trening, offentlig arbeid, utleiearbeid, salgspresentasjon eller konkurranse med mindre den er sertifisert etter og i samsvar med Keiserlig måleregister for hodelag.

Ingen kan hevde at en innretning er i samsvar med keiserlige utstyrsstandarder med mindre den er målt, kontrollert og sertifisert etter registeret.

Inntil en innretningskategori er sertifisert etter registeret, kan vedkommende myndighet forby, begrense eller midlertidig stanse den innretningskategorien der dens trykk, vektstangvirkning, dreining, utløsning, materiale eller passform utgjør en vesentlig velferdsrisiko.

En innretning som bygger på hestedyrets smerterespons, nesebrusken, hakegropen, kjeven, nakken, leppene, sammenpressing av bløtvev eller anatomisk motstand som den virksomme stopperen for sin bevegelse, er forbudt uansett måling.

Artikkel 10. Sertifisering av utstyr og modellgodkjenning

Vedkommende keiserlige myndighet kan fastsette krav om sertifisering av utstyr og modellgodkjenning for enhver utstyrskategori som utgjør en målbar velferdsrisiko.

Sertifisering av utstyr og modellgodkjenning etter denne artikkelen forvaltes gjennom Keiserlig måleregister for hodelag opprettet etter artikkel 9, og utgjør sammen én keiserlig ordning for sertifisering av utstyr. En henvisning til sertifisering etter registeret omfatter modellgodkjenning etter denne artikkelen, og en henvisning til modellgodkjenning omfatter de målbare standardene i registeret som gjelder.

Sertifisering kan kreves for:

• bittløse vektstanginnretninger;
• hackamorer;
• innretninger av bosaltypen;
• sidepuller;
• kapsuner;
• cross-under-hodelag eller strammende bittløse hodelag;
• taugrimer som brukes til trening;
• cordeoer og halstau;
• kjøreseletøy;
• kumter;
• bringeseler;
• bakseler;
• haleremmer;
• blindere og skylapper;
• sansehemmende utstyr;
• munnkurver;
• utstyr til offentlig arbeid, utleiearbeid, konkurranse og næringsvirksomhet.

Sertifiseringen kan omfatte:

• utforming;
• materiale;
• bredde;
• trykkfordeling;
• utløsning;
• vektstangvirkning;
• dreining;
• polstring;
• kantsikkerhet;
• tilpasningsmåte;
• kontrollmetode;
• forbudte endringer;
• bruk som gjelder for den enkelte art og størrelse.

Sertifisering av en utstyrsmodell sertifiserer ikke enhver enkelt bruk av modellen.

En sertifisert modell er likevel ulovlig der den er uriktig tilpasset, brukt på et uegnet hestedyr, brukt i en uegnet gren eller arbeidstype, endret, skadet, herdet, skjerpet, gjort smalere, strukket, forringet eller brukt i strid med sertifiseringen.

Vedkommende myndighet kan midlertidig stanse eller tilbakekalle sertifiseringen av en modell der bruk i felt, tilsyn, skademeldinger, veterinærfaglige bevis eller velferdsvitenskap viser en vesentlig velferdsrisiko.

Artikkel 11. Ingen velferdsunnskyldning i tradisjon eller ferdighet

Ingen kan forsvare forbudt utstyr med at:

• utstyret er tradisjonelt;
• utstyret er vanlig i sporten;
• utstyret brukes av fagfolk;
• utstyret er godtakbart når det brukes av kyndige hender;
• hestedyret er sterkt, sta, vanskelig, hissig, dominant, motvillig eller respektløst;
• utstyret trengs for å vinne, vise fram, selge, kontrollere eller rette på hestedyret.

Ferdighet kan redusere risikoen ved lovlig utstyr. Den gjør ikke forbudt utstyr lovlig.

Artikkel 12. Keiserrikets standpunkt om bitt og munnstykker

Keiserriket er bevisst bittløst som et rettslig standpunkt.

Denne koden krever ingen konstatering av at enhver rytter som bruker bitt, farer ille med dyret, eller av at enhver bruk av et bitt volder umiddelbar skade. Det rettslige standpunktet er at bitt og funksjonelle munnstykker er unødvendige for alminnelig kontroll av hestedyr og påfører en unngåelig risiko ved at et fremmedlegeme legges inn i en følsom munn og trykket ledes gjennom leppene, tungen, ladene, munnvikene, kjeven og beslektede strukturer i munnen.

Ettersom hestedyr kan trenes og stelles med godkjent bittløst utstyr, skal munntrykk ikke brukes til alminnelig ridning, kjøring, trening, transport, utleiearbeid, offentlig arbeid, konkurranse eller salgspresentasjon.

Vitenskapelig grunnlag som er anført for denne artikkelen:

• [Anttila et al. 2022] — Oral Dimensions Related to Bit Size in Adult Horses and Ponies. Studien slår fast at bitt legger trykk på følsomme strukturer i hestens munn, og fant at dårlig størrelse eller anatomisk tilpasning var vanlig i den undersøkte bestanden.
• [Tuomola et al. 2019] — Oral Lesions in the Bit Area in Finnish Trotters After a Race: Lesion Evaluation, Scoring, and Occurrence. Av 261 travhester undersøkt etter løp hadde 84% akutte lesjoner i bittområdet; 43% hadde moderate lesjoner og 20% alvorlige lesjoner. Det ble funnet blod på det avtatte bittet hos enkelte hester enda det ikke var synlig blod utenfor munnen.
• [Uldahl & Clayton 2019] — Lesions associated with the use of bits, nosebands, spurs and whips in Danish competition horses. Blant 3 143 kombinasjoner av hest og rytter undersøkt etter konkurranse ble det påvist lesjoner i munnen eller blod i munnvikene hos 9,2%; en kategori med løsere øvre neserem var forbundet med redusert risiko for lesjoner i munnen.

Artikkel 13. Allment forbud mot bitt og munnstykker

Alle bitt, funksjonelle bitt og kontrollerende munnstykker er forbudt til:

• ridning;
• kjøring;
• trening;
• bakkearbeid;
• longering;
• konkurranse;
• utleiebruk;
• salgspresentasjon;
• offentlig framvisning;
• tilvirkning;
• innførsel;
• utførsel;
• utleie;
• utlån;
• alminnelig besittelse til bruk.

Forbudet omfatter enhver innretning som legges i, gjennom, tvers over eller mot munnen for styring, stans, fastholding, bøying, samling, vektstangvirkning, bremsing, kontroll eller kommunikasjon.

En innretning blir ikke lovlig fordi den ikke kalles et bitt.

Et tau, en kjetting, kabel, rem, plate, munnstang eller annen innretning som legges i eller gjennom munnen for kontroll, skal regnes som et funksjonelt bitt.

Veterinærinstrumenter som brukes av en autorisert veterinær til diagnostikk eller behandling, er ikke munnstykker ved anvendelsen av denne artikkelen, forutsatt at de ikke brukes til trening, ridning, kjøring, kontroll under håndtering eller straff.

Tilvirkning, besittelse, salg, levering, innførsel, utførsel, utleie, utlån, avertering og distribusjon av ethvert bitt, funksjonelt bitt eller kontrollerende munnstykke er forbudt, uansett om det er til bruk i keiserriket, med følgende unntak:

• en sertifisert statlig bittmaker, eller en privat bittmaker med individuelt løyve fra vedkommende myndighet, kan bare tilvirke direktevirkende bitt i bittklasse I med munnstykker av munnstykkegrad 1, og kan bare levere dem til en sertifisert instruktør for overgang til bittløst;
• en sertifisert instruktør for overgang til bittløst kan skaffe seg og besitte slike bitt utelukkende til bruk etter artikkel 15;
• en autorisert veterinær kan besitte og bruke veterinærinstrumenter til diagnostikk eller behandling som fastsatt ellers i denne artikkelen.

Intet utstyr i bittklasse II, bittklasse III, munnstykkegrad 2 eller munnstykkegrad 3 kan tilvirkes, leveres eller besittes etter dette unntaket. Utførsel av ethvert bitt, funksjonelt bitt eller kontrollerende munnstykke er forbudt i alle tilfeller.

Artikkel 14. Klassifisering av bitt og munnstykker

Bitt og funksjonelle bitt klassifiseres etter mekanisk virkning.

Munnstykker klassifiseres for seg etter alvorlighetsgrad.

Klassifiseringen brukes til håndheving, utmåling av reaksjon, velferdsgransking, avgjørelser i registeret, rettsavgjørelser og vurdering av skjerpende omstendigheter. Klassifiseringen gjør ikke noe bitt, funksjonelt bitt eller munnstykke lovlig.

De mekaniske bittklassene er:

• bittklasse I: direktevirkende bitt;
• bittklasse II: vektstangbitt;
• bittklasse III: bitt med gag-virkning, glidende bitt, elevatorbitt, flerringsbitt, universalbitt eller kraftforsterkende bitt.

Alvorlighetsgradene for munnstykker er:

• munnstykkegrad 1: glatt munnstykke med lav alvorlighetsgrad;
• munnstykkegrad 2: trykkendrende munnstykke eller munnstykke med moderat risiko;
• munnstykkegrad 3: strengt trykksamlende, skjærende, knusende eller skarpt munnstykke eller munnstykke med sannsynlig skadevirkning.

Der et bitt eller funksjonelt bitt faller inn under mer enn én mekanisk klasse, skal hver klasse som gjelder, nedtegnes, og den alvorligste klassen fastsetter minste reaksjon for bittklassen.

Der et munnstykke faller inn under mer enn én munnstykkegrad, skal hvert trekk som gjelder, nedtegnes, og den alvorligste graden fastsetter minste reaksjon for munnstykkegraden.

Der utstyr ikke benevnes som et bitt, men virker som et bitt, skal det regnes som et funksjonelt bitt.

Artikkel 15. Unntak for overgang for utenlandske hestedyr

Et utenlandsk, besøkende, innført eller nyankommet hestedyr som er trent, kontrollert eller sedvanemessig stelt med bitt, eller som ennå ikke er pålitelig trent for godkjent bittløst utstyr, kan føres inn i keiserriket.

Det skal ikke ris, kjøres, stilles i konkurranse, leies ut, selges til arbeid, brukes til transport, brukes til arbeid eller brukes offentlig før det er klarert for godkjent bittløst utstyr.

Dyreholderen skal velge ett av følgende lovlige alternativer:

• plassere hestedyret i en godkjent overgangsstall eller hos en sertifisert instruktør for overgang til bittløst for omskolering til bittløst;
• holde hestedyret utenfor arbeid inntil omskoleringen til bittløst er fullført;
• bruke et godkjent utleiehestedyr trent i keiserriket mens det utenlandske hestedyret er i overgangspleie.

En dyreholder kan ikke unndra seg denne artikkelen ved å hevde at hestedyret ikke forstår bittløse signaler, alltid har vært ridd med bitt, er for sterkt for bittløst utstyr eller bare er trygt med bitt.

Bare en sertifisert instruktør for overgang til bittløst kan bruke et bitt under overgangstreningen. Forvaltningen av universitetskurset, vurdering, sertifisering, henvisninger, overgangsnedtegnelser og faglig virksomhet er underlagt keiserlig rett om korrupsjon, interessekonflikter, eksamensintegritet og faglig disiplin.

Unntaket kan bare brukes til å føre hestedyret trygt fra tidligere bittbaserte signaler til lovlige bittløse signaler. Det skal ikke brukes til å opprettholde arbeid med bitt, utsette omskoleringen av bekvemmelighetsgrunner eller videreføre utenlandsk håndteringspraksis.

Bare en sertifisert instruktør for overgang til bittløst kan ri, kjøre, langline eller på annen måte arbeide med et utenlandsk eller nyankommet hestedyr med bitt, og bare som del av godkjent overgangstrening etter denne artikkelen. Eieren eller dyreholderen skal ikke ri, kjøre eller arbeide med hestedyret med bitt på noe trinn.

Når hestedyret er sertifisert som klarert for godkjent bittløst utstyr, kan eieren eller dyreholderen bare ri eller arbeide med det i godkjent bittløst utstyr, også når formålet er å lære hestedyrets bittløse signaler.

En sertifisert instruktør for overgang til bittløst skal:

• utarbeide en skriftlig individuell overgangsplan med nedtegnede tidspunkter for gjennomgang, der varigheten bestemmes av hestedyrets velferd, forståelse, sikkerhet og framgang og ikke av en felles frist;
• nedtegne hestedyrets tidligere utstyr, håndteringshistorikk og utgangstilstand;
• bruke trening som i hovedsak er belønningsbasert og med lavt trykk;
• lære bittløse signaler aktivt og trinnvis;
• føre hestedyret over til godkjent bittløst utstyr så snart det kan svare trygt;
• holde nedtegnelsene tilgjengelige for velferdstilsyn;
• stanse og vurdere på nytt dersom hestedyret viser smerte, panikk, forvirring, nedstenging, økende frykt eller forverret atferd.

Bare et direktevirkende bitt i bittklasse I med et munnstykke av munnstykkegrad 1 kan brukes etter dette unntaket.

Utstyr i bittklasse II, bittklasse III, munnstykkegrad 2 og munnstykkegrad 3 er aldri tillatt etter overgangsunntaket.

Artikkel 16. Bittklasse I: direktevirkende bitt

Et bitt i bittklasse I er et direktevirkende munnstykke der tømmetrykket overføres til munnen uten vektstangvirkning, kandarvirkning, glidende gag-virkning, forsterkning gjennom skaft eller kraftforsterkning med flere ringer.

Eksempler på bittklasse I omfatter:

• trenser med løs ring;
• trenser med olivenring;
• trenser med D-ring;
• trenser med fullkinn;
• liknende direktevirkende munnstykker.

Utenfor overgangsunntaket er bruk eller besittelse til bruk av et bitt i bittklasse I et straffbart forhold.

Vedkommende myndighet kan ilegge:

• anmerkning;
• bot;
• umiddelbar avtaking av bittet;
• forbud mot å ri eller kjøre hestedyret inntil godkjent bittløst utstyr er tilpasset;
• pålegg om opplæring eller omskolering;
• tilsyn med hestedyret der det foreligger velferdsbekymring.

Ved en utenlandsk besøkendes første straffbare forhold i bittklasse I kan vedkommende myndighet sette ned reaksjonen der det ikke foreligger skade, hardhendt håndtering, skjuling, tidligere straffbart forhold eller velferdsbekymring. Bittet skal likevel tas av før videre bruk.

Artikkel 17. Bittklasse II: vektstangbitt

Et bitt i bittklasse II er ethvert bitt som forsterker eller endrer tømmekraften gjennom skaft, kandarvirkning, vektstangvirkning i kinnstykkene, nakketrykk, trykk i hakegropen eller et annet mekanisk vektstangsystem.

Eksempler på bittklasse II omfatter:

• kandarbitt;
• weymouth-bitt;
• pelham-bitt;
• kimberwick-bitt;
• liverpool-bitt;
• sommerfuglbitt;
• liknende munnstykker med skaft eller kandarvirkning.

Bruk eller besittelse til bruk av et bitt i bittklasse II er et straffbart forhold mot velferden.

Vedkommende myndighet skal ilegge, der det er passende:

• alle tiltak som er tilgjengelige for et straffbart forhold i bittklasse I;
• pålagt velferdsgransking;
• undersøkelse av hestedyrets munn, lepper, ansikt, hakegrop, nakke, kjeve og håndteringshistorikk;
• gjennomgang av nedtegnelser om utstyr, trening og veterinærbehandling;
• tilsyn med andre hestedyr i vedkommendes varetekt der det er av betydning;
• midlertidig forbud mot ridning, kjøring, trening, avl, utleiearbeid, kjøp av dyr eller kjøp av utstyr med begrensninger;
• innføring i Det keiserlige dyrevelferdsregisteret der bevisene taler for det.

Artikkel 18. Bittklasse III: bitt med gag-virkning og kraftforsterkende bitt

Et bitt i bittklasse III er ethvert bitt med gag-virkning, glidende bitt, elevatorbitt, flerringsbitt, universalbitt eller liknende kraftforsterkende bitt.

Eksempler på bittklasse III omfatter:

• løpegager;
• Cheltenham-gager;
• Balding-gager;
• elevatorgager;
• hollandske gager;
• treringsgager;
• kontinentalgager;
• fireringsgager;
• universalgager;
• amerikanske gager;
• liknende utforminger som selges eller brukes som gager, elevatorer, universalbitt, bitt for sterk kontroll eller kraftforsterkende munnstykker.

En ekte glidende gag bruker kinnstykker, snorer eller beslektede strukturer som er trædd gjennom eller forbundet med bittringene, slik at tømmetrykket trekker munnstykket oppover i munnvikene samtidig som det virker på nakken eller kinnstykkene.

En innretning der bevegelsen oppover i praksis begrenses av hestedyrets lepper, munnviker, bløtvev, tenner eller anatomi i munnen, er forbudt.

En kandarrem, bakrem, ekstra tømme, forsiktig hånd eller et treningsformål gjør ikke en ekte glidende gag lovlig.

Flerrings- og elevatorutforminger som ikke glir som ekte løpegager, hører fortsatt til bittklasse III der de forsterker trykket på munn, lepper, nakke, kjeve eller kinnstykker ut over alminnelig direkte virkning.

Utstyr i bittklasse III antas å utgjøre en alvorlig velferdsrisiko.

Bruk eller besittelse til bruk av et bitt i bittklasse III skal føre til:

• umiddelbar åpning av en dyrevelferdsgransking;
• umiddelbart tilsyn med det aktuelle hestedyret;
• tilsyn med andre hestedyr i vedkommendes varetekt der det er av betydning;
• gjennomgang av skade i munnen, skade på leppene, merker i ansiktet, ømhet i nakken, nedtegnelser om utstyr, nedtegnelser om trening, veterinærnedtegnelser, kjøpsnedtegnelser, meldinger fra personale og tidligere klager;
• umiddelbar utestengning fra aktuelt arbeid med hestedyr der det er nødvendig;
• mulig beslag av utstyret;
• mulig innføring i registeret;
• mulig strafferettslig gransking av dyremishandling der det foreligger skade, skjuling, gjentatt bruk eller skjerpende opptreden.

Åpning av en dyrevelferdsgransking etter denne artikkelen fastslår ikke i seg selv skyld.

Artikkel 19. Alvorlighetsgrader for munnstykker

Et munnstykke er ulovlig dersom det legges i, gjennom, tvers over eller mot munnen på et hestedyr for styring, stans, fastholding, bøying, samling, vektstangvirkning, bremsing, kontroll eller kommunikasjon.

Graderingen av munnstykket avgjør alvoret i munnstykkeleddet av det straffbare forholdet. Den gjør ikke noe munnstykke lovlig.

Grad 1 — Glatte munnstykker med lav alvorlighetsgrad

Et munnstykke av munnstykkegrad 1 er et glatt, avrundet munnstykke uten tagging, som ikke bruker vridning, kjettingkonstruksjon, skarpe kanter, ståltråd, kabel, skjærende flater, knusende flater, høye tungebuer, trykksamlende konstruksjon eller streng virkning på tunge eller gane.

Eksempler på munnstykkegrad 1 omfatter:

• glatte rette munnstykker;
• glatte mullen-munnstykker;
• glatte, avrundede munnstykker med lav tungebue som ikke berører ganen, presser tungen hardt sammen eller skaper samlet trykk;
• glatte, fritt bevegelige ruller der rullene ikke er skarpe, taggede, rillede, klemmende eller fangende og ikke brukes med streng mekanisk virkning;
• glatte munnstykker av sweet iron der overflaten ikke er skarp, ujevn, flassende, forurenset, konstruksjonsmessig forringet, gropet i slipende grad, giftig eller trykksamlende.

Bruk eller besittelse til bruk er fortsatt ulovlig, men munnstykkegrad 1 er den laveste alvorlighetsgraden for munnstykker.

Et materiale eller et trekk skal ikke regnes som strengere bare fordi det er sweet iron, kobber eller en glatt rull. Det blir strengere bare der konstruksjonen, slitasjen, overflaten, tykkelsen, geometrien, kombinasjonen eller den mekaniske virkningen øker trykket, skaderisikoen eller uroen.

Et glatt munnstykke med ett ledd er ikke uten videre av munnstykkegrad 1. Det skal vurderes etter grad 2 der leddvirkningen skaper nøtteknekkertrykk, sammenklemming, trykk mot ganen eller samlet trykk mot tungen eller ladene.

Grad 2 — Trykkendrende munnstykker eller munnstykker med moderat risiko

Et munnstykke av munnstykkegrad 2 er et munnstykke som i vesentlig grad endrer, samler, hever, klemmer eller kompliserer trykket ut over grad 1, men som ikke når alvorlighetsgraden i grad 3.

Eksempler på munnstykkegrad 2 omfatter:

• glatte munnstykker med ett ledd med nøtteknekker- eller klemvirkning;
• middels høye tungebuer;
• tungebuer som kan presse tungen vesentlig sammen;
• tungebuer som nærmer seg berøring med ganen;
• trykkendrende tungeformer;
• munnstykker med flere ledd som skaper samlet trykk mot tungen, ladene eller ganen;
• munnstykker med struktur i overflaten;
• munnstykker med ruller som klemmer, fanger, skraper, samler trykk eller er kombinert med trykkendrende geometri;
• munnstykker som er utformet for å øke bevegelse i munnen, stadig tygging eller sammensatt trykk i munnen.

En lav, glatt tungebue skal ikke uten videre regnes som munnstykkegrad 2 der den virker som et glatt munnstykke med lav alvorlighetsgrad og ikke skaper vesentlig sammenpressing av tungen, risiko for ganen eller trykksamling.

En tungebue skal vurderes etter:

• faktisk høyde;
• form;
• bredde;
• dreining;
• klaring til tungen;
• risiko for berøring med ganen;
• kombinasjon med vektstangvirkning;
• kombinasjon med gag-virkning;
• munnstykkets tykkelse;
• anatomien i munnen hos det enkelte hestedyret.

Grad 3 — Strenge munnstykker

Et munnstykke av munnstykkegrad 3 er et munnstykke som er strengt på grunn av konstruksjon, overflate, tynnhet, vridning, kjettingoppbygning, skjærende virkning, knusende virkning, skarphet, tungebuehøyde eller sannsynlig skadevirkning.

Eksempler på munnstykkegrad 3 omfatter:

• munnstykker av vridd ståltråd;
• munnstykker med svak vridning;
• korketrekkermunnstykker;
• dobbeltvridde munnstykker;
• kjettingmunnstykker;
• munnstykker med dobbel kjetting;
• kabelmunnstykker;
• ståltrådmunnstykker;
• tynne trykksamlende munnstykker av metall;
• firkantede, kantede eller eggede munnstykker;
• taggede munnstykker;
• munnstykker med mothaker;
• munnstykker med pigger;
• munnstykker med skarpe kanter;
• skjæreplater;
• knusende munnstykker;
• høye tungebuer som kan berøre ganen eller presse tungen sterkt sammen;
• skje- eller katedraltungebuer som kan gi sterkt trykk mot ganen, tungen eller ladene;
• munnstykker som i vesentlig grad er egnet til å såre, skjære, knuse, gi blåmerker, skrape opp eller skade tungen, ladene, leppene, tannkjøttet, ganen eller munnvikene.

Bruk eller besittelse til bruk av et munnstykke av munnstykkegrad 3 skal regnes som et alvorlig straffbart forhold mot velferden og skal utløse en gransking av dyremishandling.

Et kjettingmunnstykke antas å være av munnstykkegrad 3.

Et vridd, dobbeltvridd, mothakebesatt, tagget eller pigget munnstykke, et skjærende eller knusende munnstykke eller et munnstykke med streng høy tungebue er av munnstykkegrad 3 uansett om det foreligger synlig skade.

Artikkel 20. Samlet alvorlighetsgrad for bitt og munnstykke

Der forbudt utstyr både har en mekanisk bittklasse og en alvorlighetsgrad for munnstykke, skal håndhevingen vurdere begge hver for seg og samlet.

Det endelige straffbare forholdet skal ikke settes ned til den strengeste av de to klassifiseringene alene. Bittklassen og munnstykkegraden skal nedtegnes hver for seg, og kombinasjonen skal regnes som en skjerpende omstendighet.

Vedkommende myndighet skal anvende følgende minstebehandling:

• bittklasse I med munnstykkegrad 1: alminnelig straffbart forhold om bitt;
• bittklasse I med munnstykkegrad 2: skjerpet straffbart forhold om bitt som krever velferdstilsyn;
• bittklasse I med munnstykkegrad 3: alvorlig straffbart forhold mot velferden som krever gransking av dyremishandling;
• bittklasse II med munnstykkegrad 1: straffbart forhold mot velferden om vektstangbitt;
• bittklasse II med munnstykkegrad 2: skjerpet straffbart forhold mot velferden om vektstangbitt;
• bittklasse II med munnstykkegrad 3: alvorlig straffbart forhold mot velferden som krever gransking av dyremishandling;
• bittklasse III med munnstykkegrad 1: alvorlig straffbart forhold om kraftforsterkende bitt;
• bittklasse III med munnstykkegrad 2: skjerpet alvorlig straffbart forhold om kraftforsterkende bitt;
• bittklasse III med munnstykkegrad 3: det groveste straffbare forholdet om utstyr.

En innretning i bittklasse III kombinert med et munnstykke av munnstykkegrad 3 skal utløse:

• gransking av dyremishandling;
• full gjennomgang av alt utstyr;
• tilsyn med alle hestedyr i vedkommendes varetekt der det er av betydning;
• gjennomgang av tillatelser til eierskap, trening, salg, utleie, konkurranse og offentlig arbeid;
• vurdering av forbud mot å eie dyr;
• vurdering av strafferettslig anmeldelse.

En hollandsk gag, universalgag, elevatorgag, løpegag eller et annet bitt i bittklasse III kombinert med et vridd munnstykke, kjettingmunnstykke, tagget munnstykke, munnstykke med mothaker eller pigger, med høy tungebue, med skjærende eller knusende virkning eller et annet munnstykke av munnstykkegrad 3 skal ikke behandles som et rent bittbrudd.

En slik kombinasjon skal regnes som bevis for forsettlig eller grovt uaktsom besittelse til bruk av kraftforsterkende utstyr for smerte i munnen, med mindre bevisene fastslår at gjenstanden bare ble oppbevart som lovlig bevismateriale, til museum, til destruksjon eller til undervisning og ikke var tilgjengelig for bruk.

Åpning av en gransking av dyremishandling etter denne artikkelen fastslår ikke i seg selv skyld.

Skjerpende omstendigheter omfatter:

• flere nedre ringer eller kraftforsterkende tømmeplasseringer;
• glidende gag-virkning;
• vektstangvirkning;
• fravær av en dreiebegrensende rem som ikke er kjetting, en bakrem eller en mekanisk stopper der fraværet øker kraften, overdreiningen eller trykksamlingen;
• munnstykkets tynnhet;
• vridning;
• kjettingkonstruksjon;
• konstruksjon av ståltråd eller kabel;
• høy tungebue;
• risiko for berøring med ganen;
• skarpe kanter;
• tegn på skade i munnen;
• tegn på frykt, panikk, nedstenging, hodekasting, steiling, rømning, fastfrysing eller forsvarsatferd;
• skjuling;
• gjentatt bruk;
• bruk på unge, skadde, redde, utmattede eller utrente hestedyr;
• bruk av en fagperson, trener, selger, utleievirksomhet, offentlig arbeidstaker eller konkurranserytter.

Artikkel 21. Utstyr som lukker munnen

Følgende er forbudt:

• flash-neseremmer;
• crank-neseremmer;
• svenske neseremmer;
• åttetallsneseremmer;
• grackle-neseremmer;
• kryssende neseremmer;
• meksikanske neseremmer;
• lavtsittende neseremmer;
• kjeveremmer;
• munnbånd;
• anatomiske hodelag med tilbehør som lukker munnen, hemmer kjeven eller hemmer leppene;
• enhver innretning som tar sikte på å hindre alminnelig åpning av munnen, bevegelse av kjeven, bevegelse av tungen, bevegelse av leppene eller synlig motstand.

Denne artikkelen gjelder uansett om utstyret markedsføres som stabiliserende, anatomisk, rettende, mykt, tradisjonelt eller nødvendig for kontroll.

Ingen skal lukke, hemme, binde eller skjule munnen for å undertrykke tegn på smerte, frykt, forvirring, uegnet utstyr, dårlig trening eller motstand.

Artikkel 22. Kontrollmidler for tungen

Følgende er forbudt:

• tungebånd;
• tungeremmer;
• tungeklemmer;
• tungeholdere;
• tungenedholdere;
• enhver innretning som fester tungen til kjeven, hodelaget, neseremmen, bittet, grimen eller annet utstyr;
• enhver innretning som hemmer alminnelig bevegelse av tungen for kontroll, framvisning, veddeløp, ridning, kjøring, trening eller salg.

En mistenkt medisinsk tilstand i luftveiene eller knyttet til tungen skal vurderes og behandles av en autorisert veterinær. Rutinemessig fastholding av tungen skal ikke brukes som stell eller trening.

Artikkel 23. Innspenningstømmer og systemer som endrer tømmevirkningen

Følgende er forbudt:

• innspenningstømmer;
• tyske tømmer;
• løpetømmer;
• glidende innspenningstømmer;
• Market Harborough-tømmer;
• Harbridge-innretninger;
• løpemartingaler;
• tyske martingaler;
• ethvert tømmesystem som går fra hånden gjennom hodetøyet til gjorden, salen, rullen, bringestykket, brystet eller seletøyet;
• enhver innretning som endrer tømmevirkningen ved å endre tømmens vinkel, vektstangvirkning, retning eller kraft for mekanisk å senke, heve, bøye, fastholde, ramme inn eller plassere hodet eller halsen.

Ingen skal bruke mekanisk tømmefortrinn til å skape en ramme, en hodestilling, en fasong, samling eller en stansreaksjon.

En lovlig tømme skal kommunisere direkte fra hånden, kuskehånden eller bakkelinen til lovlig hodetøy uten trinser, glidende fastholding, tvungen hodestilling eller kraftforsterkende omlegging.

Artikkel 24. Faste longerings- og holdningssystemer

Følgende er forbudt:

• faste sidetømmer;
• elastiske sidetømmer;
• glidende sidetømmer;
• wienertømmer;
• trekanttømmer;
• Lauffer-tømmer;
• Pessoa-systemer;
• trinsesystemer;
• chamboner;
• de Gogue-innretninger;
• halsstrekkere med strikk;
• elastiske halsstrekkere;
• halskrager;
• enhver innretning som fester hodetøyet til en rull, gjord, sal, et bringestykke, brystet eller seletøyet for å holde en kroppsholdning.

Balanse, styrke, samordning, samling og bevegelse skal utvikles gjennom lovlig trening og oppbygging, ikke ved mekanisk å låse hodet, halsen eller kroppen.

Artikkel 25. Utstyr som fastholder hodet

Følgende er forbudt:

• stående martingaler;
• faste martingaler;
• nedbindinger;
• westernnedbindinger;
• hodebindinger;
• overkontroller;
• oppholdstømmer;
• sidekontroller;
• kontrolltømmer;
• faste halsremmer som fester hodet eller halsen til salen, gjorden, bringestykket, rullen, vognen eller seletøyet;
• enhver innretning som låser, holder eller begrenser alminnelig bevegelse av hode og hals for kontroll, fasong, kroppsholdning, utseende eller undertrykking av motstand.

Et hestedyr skal beholde tilstrekkelig frihet i hode og hals til balanse, syn, gjenvinning etter snubling, kommunikasjon og skvettreaksjon.

En løs halsrem som rytteren bruker som håndtak i nødsfall, er lovlig der den ikke fastholder hestedyrets hode eller hals.

Artikkel 26. Alminnelig lovlighet av bittløst utstyr

Bittløst utstyr er bare lovlig der det er i samsvar med denne koden.

At utstyret er bittløst, gjør det ikke lovlig dersom det volder smerte, hemmer pusten, samler trykk, forsinker utløsningen, tvinger fram en kroppsholdning, undertrykker uttrykk eller skaper kontroll gjennom frykt eller skremsel.

Artikkel 27. Forbudte utforminger av hackamorer og bosaler

Hackamorer, bosaler og innretninger av bosaltypen kan bare være lovlige til ridning, arbeid fra bakken, bakkearbeid eller annen bruk som ikke er kjøring, der de oppfyller de keiserlige standardene for passform, trykkfordeling, overflate, plassering, utløsning og sertifisering.

Ingen hackamore, mekanisk hackamore, vektstanghackamore, bosal eller innretning av bosaltypen er lovlig til kjøring, kjøring fra bakken, langlining med sikte på kjøring eller forberedelse til vognarbeid, eller arbeid festet til kjøretøy. Bare en direktevirkende sidepull i samsvar med artikkel 41 er lovlig til slike formål.

Følgende utforminger og deler er forbudt:

• usertifiserte bittløse vektstanginnretninger der sertifisering kreves;
• vektstanginnretninger som overskrider grensene fastsatt i Keiserlig måleregister for hodelag;
• vektstanginnretninger der vekten, skaftlengden, dreiningen, den øvre skaftarmen, tømmefestet eller konstruksjonen skaper for stor kraft eller forsinket utløsning;
• bosaler og innretninger av bosaltypen av råhud, medregnet primære nesestykker av råhud, uansett polstring, bredde, påstått mykhet eller tradisjonell konstruksjon;
• nesestykker av kjetting;
• nesestykker av kabel;
• nesestykker av ståltråd;
• nesestykker av metallstang;
• taggede nesestykker;
• nesestykker med skarpe kanter;
• knutede nesestykker med hardt trykk;
• smale, harde nesestykker;
• kandarremmer av kjetting;
• hakestykker med skarpe kanter;
• vektstangskaft med skarpe hjørner;
• utforminger som krever sertifisering etter Keiserlig måleregister for hodelag der sertifisering ikke er gitt, er utløpt, er midlertidig stanset eller ikke dekker den tiltenkte bruken;
• utforminger uten en lovlig dreiestopper der dreining kan stramme nese, hake, kjeve eller nakke for hardt;
• utforminger som samler kraft på nesebrusken, den myke mulen, kjeven, hakegropen eller nakken;
• utforminger som ikke slipper trykket umiddelbart når trykket i tømme, leietau, longeline eller kjøreline slippes.

En lovlig vektstanghackamore skal ha:

• sertifisering etter Keiserlig måleregister for hodelag;
• jevnt avrundede skaft;
• ingen skarpe hjørner;
• et bredt, glatt nesestykke;
• en bred, flat hakerem;
• en lovlig dreiestopper der det kreves;
• umiddelbar utløsning av trykket når kontakten slippes;
• ingen deler av kjetting, ståltråd eller kabel og ingen skarpe, smale, taggede, slipende eller harde trykksamlende deler.

Et lovlig bosal eller en lovlig innretning av bosaltypen skal ha:

• en bred, trykkfordelende berøringsflate;
• en glatt eller polstret berøringsflate mot nesen;
• ingen råhud i den primære trykkbærende neseløkken;
• ingen rygger, harde knuter, skarpe kanter eller trykkpunkter over nesebeinet;
• stabil plassering over nesebeinet;
• umiddelbar utløsning av trykket når kontakten slippes;
• ingen virkning som strammer inn på nesebrusken, den myke mulen, kjeven eller strukturene i luftveiene.

Et bosal som gnager, skraper, sliper, gir hevelse, setter merker eller sårer nesen, er ulovlig uansett tradisjon eller materiale.

Artikkel 28. Plassering, bredde og utløsning ved nesetrykk

Alt utstyr og treningsutstyr som legger trykk på nesen, skal bare tilpasses over det faste nesebeinet.

Intet utstyr med nesetrykk skal tilpasses over den nedre nesebrusken, neseborene, den myke mulen eller strukturene i luftveiene.

Denne artikkelen gjelder for:

• sidepuller;
• bittløse hodelag;
• bosaler;
• hackamorer;
• mekaniske hackamorer;
• kapsuner;
• longeringskapsuner;
• grimer som brukes til ridning, kjøring eller trening;
• kombinerte hodelag med sidepull og hackamore;
• bittløse cross-under-hodelag;
• enhver neserem som brukes til å kontrollere, fastholde, styre, stanse, bøye, plassere eller holde et hestedyr.

Følgende er forbudt:

• neseremmer som er tilpasset lavt på nesebrusken;
• neseremmer som er tilpasset så tett at de griper inn i utvidelsen av neseborene eller pusten;
• neseremmer som glir nedover under bruk;
• smale nesestykker;
• harde nesestykker;
• knutede nesestykker;
• nesestykker av ståltråd, kabel, kjetting eller metallstang, taggede nesestykker eller trykksamlende nesestykker;
• utstyr med nesetrykk som er tilpasset slik at trykket i tømme, leietau, longeline eller kjøreline virker på brusk i stedet for på nesebeinet;
• utstyr med nesetrykk som ikke slipper trykket umiddelbart når kontakten slippes;
• utstyr som volder hevelse, gnagsår, hårtap, blåmerker, smerte, pustebegrensning, panikk, hoderisting, unnvikelse med ansiktet eller forsvarsatferd.

En lovlig nesetrykkinnretning skal være:

• bred nok til å fordele trykket;
• glatt;
• stabil under bruk;
• riktig tilpasset det enkelte hestedyret;
• høyt nok plassert til å bli liggende på det faste nesebeinet;
• lavt nok plassert til ikke å gnage mot kinnbeinet eller ansiktskammen;
• utformet slik at trykket slippes umiddelbart når kontakten slippes;
• brukt bare med kraft som passer til hestedyrets trening og velferd.

Til alminnelig ridning, kjøring, trening og offentlig arbeid skal utstyr med nesetrykk bruke det bredeste nesestykket som lar seg forene med trygg passform, fri pust og stabil plassering.

Minstekrav til bredde fastsettes i Keiserlig måleregister for hodelag.

Et tynnere nesestykke antas å være strengere med mindre dyreholderen godtgjør at utformingen fordeler trykket minst like trygt som et bredere lovlig nesestykke.

Der riktig plassering, tilstrekkelig trykkfordeling eller umiddelbar utløsning ikke kan oppnås på grunn av hestedyrets hodeform, alder, skade, medisinske tilstand eller utstyrets utforming, skal det utstyret ikke brukes på det hestedyret.

Markedsføringsuttrykk som anatomisk, mykt, skånsomt, bittløst, naturlig, komfort, hackamore, sidepull, kapsun eller velferdsutforming fritar ikke utstyr fra denne artikkelen.

Artikkel 29. Bittløse hodelag av cross-under-type, strammende hodelag og hodelag med forsinket utløsning

Bittløse hodelag av cross-under-type, med kryssing under kjeven, med stramming, med gliding, med omslutning eller med forsinket utløsning er utstyr med begrensninger for bruk under ridning og fra bakken.

De er forbudt til kjøring.

Intet bittløst hodelag av cross-under-type, med kryssing under kjeven, med stramming, med gliding, med omslutning eller med forsinket utløsning skal brukes til:

• vognkjøring;
• kjøring med kjerre;
• kjøring med lastevogn;
• godskjøring;
• offentlig transport;
• utleiekjøring;
• seremoniell kjøring;
• kjøring i landbruket;
• kjøring på vei;
• kjøring med langtømmer der hestedyret er spent for et kjøretøy;
• ethvert arbeid festet til kjøretøy.

Til bruk under ridning eller fra bakken er slikt utstyr ulovlig med mindre det er sertifisert etter Keiserlig måleregister for hodelag.

Et bittløst hodelag av cross-under-type eller med stramming er forbudt der det:

• strammer seg rundt nese, kjeve, kinn, hake eller nakke uten umiddelbar utløsning;
• fanger hodet mellom motstående trykk;
• legger trykk samtidig på nese, kjeve, kinn, hake og nakke på en måte som hestedyret ikke tydelig kan slippe unna ved å gi etter;
• skaper forsinket utløsning etter at trykket i tømme, leietau eller line opphører;
• samler trykk gjennom smale remmer, snorer, knuter, ringer eller harde kanter;
• griper inn i pust, svelging, kjevebevegelse eller ansiktsnervene;
• volder hoderisting, panikk, det å stemme imot, unnvikelse med ansiktet, fastfrysing, steiling, rømning eller forsvarsatferd;
• brukes til å tvinge fram hodestilling, bøying, bremsing eller føyelighet.

En lovlig strammende utforming eller cross-under-utforming som er tillatt til bruk under ridning eller fra bakken gjennom sertifisering etter registeret, skal:

• fordele trykket bredt;
• slippe umiddelbart og fullstendig når kontakten slippes;
• unngå samtidig fangende trykk;
• unngå vedvarende, forsinket eller fangende trykk på nakken;
• unngå trykk på nesebrusken, strupen, luftveiene og den myke mulen;
• være tilpasset det enkelte hestedyret;
• bare brukes av en person som er opplært i nettopp den utformingen.

Sertifisering av en cross-under-utforming eller strammende utforming tillater ikke bruk på et hestedyr der innretningen volder panikk, det å stemme imot, unnvikelse med ansiktet, pustebegrensning, nervetrykk, forsinket utløsning eller forsvarsatferd.

Intet strammende bittløst hodelag skal antas å være skånsomt fordi det er bittløst.

Artikkel 30. Taugrimer og utstyr med nesetrykk av tau

Taugrimer, sidepuller av tau, kapsuner av tau og utstyr med nesetrykk av tau er utstyr med begrensninger der de brukes til ridning, trening, longering, bakkearbeid, fastholding eller håndtering offentlig. De er forbudt som hodetøy til kjøring og til arbeid festet til kjøretøy.

De er forbudt der de:

• bruker tynt tau over nesebeinet;
• legger knuter over nesebeinet, ansiktsnervene, den nedre nesebrusken eller den myke mulen;
• samler trykk gjennom harde knuter eller smal snor;
• glir nedover under bruk;
• strammer uten umiddelbar utløsning;
• brukes til skarpe napp, rykking, støtbelastning, føyelighet gjennom smerte, ettergivelse framtvunget gjennom smerte, panikk, trykksamling eller trykk som ikke utløses, sleping, nedbinding, føyelighet gjennom panikk eller rettende trykk som avhenger av knuter, smal snor, nervetrykk eller annen trykksamling;
• volder hevelse, gnagsår, hårtap, blåmerker, forsvarsatferd, hoderisting eller frykt.

En taugrime som bare brukes til rolig leiing eller håndtering ved utslipp, kan være lovlig bare der den ikke legger knuter over følsomme strukturer i ansiktet, ikke glir ned på den nedre nesebrusken eller den myke mulen og ikke brukes til å legge på skarpt, straffende, rettende eller fryktbasert trykk gjennom trykksamling.

En tauinnretning som brukes til kontroll under ridning, kjøring, longering, trening eller offentlig arbeid, skal oppfylle kravene til trykkfordeling og utløsning i denne koden og i ethvert register som gjelder.

En taugrime eller en nesetrykkinnretning av tau kan ikke rettferdiggjøres med at knutene får hestedyret til å kjenne håndtereren tydeligere.

Utstyr som øker følelsen ved å legge smal snor, harde knuter eller trykkpunkter over ansiktsnerver, nesebein, nesebrusk eller den myke mulen, er trykksamlende utstyr.

Et lovlig trykksignal eller en lovlig retting skal ikke gis gjennom knuter som er lagt over følsomme strukturer i ansiktet.

Artikkel 31. Kombinerte hodelag med sidepull og hackamore

Et kombinert hodelag med sidepull og hackamore kan være lovlig til bruk under ridning der det ikke inneholder noe bitt, og der begge tømmesystemene hver for seg er i samsvar med denne koden. Det er forbudt til kjøring og alt arbeid festet til kjøretøy.

Et lovlig kombinert hodelag med sidepull og hackamore skal oppfylle alle følgende vilkår:

• nesestykket i sidepullen er bredt, glatt og stabilt og riktig plassert over det faste nesebeinet;
• nesestykket i hackamoren er bredt, glatt og stabilt og riktig plassert over det faste nesebeinet;
• enhver hakerem er bred og flat og fri for kjetting, ståltråd, kabel, tagging, knuter, skarpe kanter eller trykksamlende konstruksjon;
• ethvert skaft er jevnt avrundet og sertifisert etter og i samsvar med Keiserlig måleregister for hodelag;
• begge tømmesystemene virker uavhengig av hverandre;
• hestedyret er trent til å forstå begge tømmesystemene;
• rytteren bruker ikke begge tømmesystemene til å fange hodet, tvinge fram en kroppsholdning eller stable opp vedvarende trykk.

Et kombinert hodelag med sidepull og hackamore er forbudt der det omfatter:

• et tynt nesestykke av tau;
• knuter over nesebeinet;
• nesetrykk fra kjetting, ståltråd, kabel eller metall;
• lange mekaniske skaft;
• skarpe hjørner;
• vedvarende trykk fra begge tømmesystemene;
• bruk til framtvunget hodestilling, framtvunget bøying eller føyelighet gjennom smerte.

Artikkel 32. Cordeoer, halstau og utstyr uten hodelag

Cordeoer, halstau og halsringer er bare lovlige der de er løse, glatte, ikke strammende og ikke straffende og brukes til kommunikasjon og ikke til fastholding.

En lovlig cordeo skal:

• være glatt;
• være bred nok til ikke å skjære eller samle trykk;
• ikke ha innoverrettede knotter, pigger, tenner, knuter, mothaker, rygger eller skarpe deler;
• ikke ha kjetting, ståltråd, kabel, kvelemekanisme eller strammende løkke;
• ligge rundt halsroten eller i en annen trygg stilling på halsen som passer for det enkelte hestedyret;
• ikke trykke på luftrøret;
• ikke hemme pusten;
• ikke brukes til rykking, skarpe napp, kveling, sleping, straff eller framtvunget bøying;
• slippe trykket umiddelbart når håndtereren eller rytteren slipper kontakten.

Følgende er forbudt:

• halstau med innoverrettede knotter;
• cordeoer med pigger;
• cordeoer av kjetting;
• halstau med kvelende virkning;
• strammende halsløkker;
• halstau med glidende halsbånd;
• halstau av ståltråd eller kabel;
• knutede halstau med trykk;
• smale, skjærende halstau;
• enhver cordeo som er utformet eller brukes som et kvelehalsbånd;
• enhver halsinnretning som volder hoste, det å stemme imot, panikk, hevelse, hårtap, hudskade, pustebegrensning eller forsvarsatferd.

En cordeo skal ikke brukes i stedet for trening der hestedyret ikke kan svare trygt på lovlige signaler.

Et hestedyr uten hodelag som brukes offentlig, i konkurranse, til transport, til framvisning eller i arbeid, skal være trent og sertifisert for slik bruk der sertifisering kreves etter annen keiserlig rett.

Artikkel 33. Oppbinding, kryssbinding og faste kontrollmidler

Oppbinding, kryssbinding, oppbinding i transportvogn, oppbinding i spilt, oppbinding under stell og oppbinding på offentlig sted er måter å fastholde dyret på og skal være i samsvar med denne koden.

Et hestedyr skal ikke bindes opp, kryssbindes eller låses på plass med:

• et bitt;
• et funksjonelt bitt;
• et munnstykke;
• en kjetting;
• en innretning med kvelende virkning;
• en strammende neseinnretning;
• et tau rundt den nedre nesebrusken eller den myke mulen;
• et halstau som strammer seg under trykk;
• utstyr som volder panikk, kveling, fall, steiling, kollaps eller skade.

En lovlig oppbinding skal:

• bare festes til lovlig hodetøy;
• gi trygg stilling for hode og hals;
• gi alminnelig pust og svelging;
• ha trygg høyde og trygg lengde;
• hindre floke;
• omfatte en brytbar innretning, en hurtigutløsning eller en overvåket måte for nødutløsning som passer for stedet;
• være under tilsyn der hestedyret er ungt, redd, utrent, skadet, på offentlig sted, under transport eller under behandling.

Et hestedyr skal ikke bli stående oppbundet som alminnelig oppstalling, straff, beleilig oppbevaring, offentlig framvisning eller erstatning for utslipp.

Kryssbinding skal ikke brukes der hestedyret ikke er trent til å stå rolig i den.

Enhver skal utløse eller kutte et bindemiddel umiddelbart der hestedyret er i vesentlig fare for kveling, fall, panikk, skade eller floke, med mindre utløsning ville skape større umiddelbar fare.

Artikkel 34. Sansehemmende utstyr

Sansehemmende utstyr er utstyr med begrensninger.

Blindere og skylapper er særskilt regulert i artikkel 42; denne artikkelen regulerer annet sansehemmende utstyr.

Denne artikkelen gjelder for:

• ørepropper;
• øredekken som brukes til å dempe lyd;
• lyddempende hetter;
• ytterliggående skylapper;
• ansiktsdekken;
• øyedekken;
• enhver innretning som tar sikte på å redusere hørsel, syn eller oppfatning av omgivelsene.

Sansehemmende utstyr er forbudt der det:

• brukes til å skjule frykt, panikk, smerte, dårlig trening eller manglende evne til å mestre;
• hindrer hestedyret i å oppfatte nødvendige opplysninger om veien, håndtereren, flokken, omgivelsene eller sikkerheten;
• volder frykt, forvirring, panikk, hoderisting, gnaging, øresmerte eller forsvarsatferd;
• brukes til å tvinge fram toleranse for støy, trafikk, folkemengder, seremonier, konkurranse, fyrverkeri, maskiner eller offentlig framvisning;
• brukes i stedet for trening, endret rute, uttak av arbeid eller tilrettelegging av omgivelsene.

Øredekken eller lyddempende utstyr kan bare være lovlig der:

• utstyret er mykt, trygt og rent og riktig tilpasset;
• det ikke går inn i, skraper, irriterer eller skader øregangen;
• det ikke hindrer nødvendig oppmerksomhet;
• hestedyret trinnvis er trent til å godta det;
• det ikke brukes til å skjule uro eller tvinge fram opphold i uegnede omgivelser.

Ved offentlig arbeid, utleiearbeid, transportarbeid, konkurranse, seremoni eller arbeid i regjeringstjeneste skal sansehemmende utstyr nedtegnes der vedkommende myndighet krever det.

Artikkel 35. Munnkurver og fôrbegrensende utstyr

Munnkurver, beitekurver, bittkurver, fôrbegrensende innretninger og liknende utstyr er utstyr med begrensninger.

En munnkurv kan bare være lovlig der den brukes til et berettiget velferdsformål, veterinærformål, formål ved utslipp, transportsikkerhetsformål eller kortvarig sikkerhetsformål.

En lovlig munnkurv skal:

• tillate alminnelig pust;
• tillate trygg drikking. Et midlertidig unntak er bare lovlig så lenge sammenhengende direkte tilsyn og et umiddelbart og bestemt veterinærbehov, transportsikkerhetsbehov eller annet sikkerhetsbehov gjør drikking midlertidig utrygg eller upraktisk; munnkurven skal tas av eller endres og vann tilbys så snart det behovet opphører, og unntaket skal nedtegnes etter artikkel 57;
• unngå gnaging, varme, hevelse, sår, panikk eller trykk på ansiktsnervene;
• være riktig tilpasset det enkelte hestedyret;
• tas av og kontrolleres med passende mellomrom;
• ikke hindre nødvendig inntak av grovfôr ut over det lovlige stellformålet;
• ikke brukes som straff.

Følgende er forbudt:

• bittkurver brukt som straff;
• munnkurver mot krybbebiting brukt i stedet for å undersøke årsaker i stell eller helse;
• munnkurver som hindrer drikking under utslipp eller alminnelig oppstalling;
• munnkurver brukt til å stilne, utmatte, frustrere eller undertrykke atferd;
• munnkurver som volder gnagsår, hevelse, pustebegrensning, panikk, sår eller hårtap;
• langvarig bruk av munnkurv uten velferdsovervåking;
• bruk av munnkurv i stedet for forsvarlig grovfôrstell, forsvarlig utslipp, veterinærstell eller undersøkelse av atferden.

Bruk av munnkurv av hensyn til vekt, stoffskifte, veterinærbehandling eller utslipp skal nedtegnes der vedkommende myndighet krever det.

Artikkel 36. Anvendelse på kjøreseletøy

Dette kapittelet gjelder for alt seletøy og alt utstyr festet til kjøretøy som brukes til kjøring, vognarbeid, godsarbeid, offentlig transport, arbeid i landbruket, seremoniell kjøring, utleiekjøring, trening og privat kjøring.

Kjøreseletøy skal være i samsvar med denne koden og med Keiserlig kode for velferd for kjørende hestedyr i arbeid.

Artikkel 37. Seletøyets passform og trykkfordeling

Et kjøreseletøy skal tilpasses det enkelte hestedyret.

Det skal ikke:

• hemme pusten;
• trykke på luftrøret;
• hemme skulderbevegelsen;
• hemme alminnelig bevegelse i halsen;
• hemme alminnelig bevegelse i ryggen;
• hemme alminnelig bevegelse i halen;
• skape nervetrykk;
• skape gnagsår, sår, hevelse, hårtap, blåmerker eller hudskade;
• kreve at hestedyret holder kjøretøyet i ro ved å spenne kroppen;
• bruke smerte, klemming eller trykksamling til å øke lydigheten.

Kumter, bringeseler, drag, gjorder, bukgjorder, salrygger, underlag, bakseler, haleremmer, skjæker, stenger, sparkeremmer og beslektede deler skal justeres slik at kreftene ved trekk, stabilisering, vending og bremsing fordeles trygt.

Seletøyet skal vurderes på nytt etter bytte av kjøretøy, endret rute, endret last, endret kroppsvekt, endret muskulatur, gnagsår, hevelse, endret bevegelse, frykt, nekting eller forsvarsatferd.

Ingen del av seletøyet skal strammes, kortes inn, tynges, polstres eller flyttes for å bøte på dårlig balanse i kjøretøyet, dårlig passform for skjæker eller stang, mangelfulle bremser, uegnet last, uegnet rute eller ustabil vognkonstruksjon.

Der trygg passform for seletøyet ikke kan oppnås uten for hard stramming, kompenserende polstring, tvungen kroppsholdning eller hemmet bevegelse, skal kjøretøyet, ruten, lasten eller arbeidsoppgaven endres.

Artikkel 38. Kumter og bringeseler

En kumte eller bringesele er forbudt der den:

• presser sammen luftrøret;
• hindrer pusten;
• hemmer skulderbevegelsen;
• sitter for høyt mot strupen;
• sitter så lavt at trekkraften griper inn i forbeina;
• gnager mot manken, skuldrene, brystet eller halsen;
• er for smal til å fordele trekktrykket trygt;
• brukes over ubehandlede sår, hevelse, sårdannelser eller trykkmerker;
• brukes for å bøte på et overlastet kjøretøy, dårlige bremser eller en uegnet rute.

En kumte eller bringesele i arbeid skal være bred, glatt og stabil og passe til lasten, kjøretøyet, ruten og det enkelte hestedyret.

Artikkel 39. Baksele, bremsing og holdeutstyr

Baksele og holdeutstyr skal brukes der det er nødvendig for å hindre at kjøretøyet løper inn på hestedyret.

Baksele er forbudt der den:

• mangler på en rute, et kjøretøy eller en stigning der den er nødvendig for sikkerheten;
• er så løs at den ikke virker;
• er så stram at den hemmer bevegelsen;
• gnager, klemmer eller skader bakparten, haleområdet eller lårene;
• brukes i stedet for virksomme bremser på kjøretøyet.

Ingen oppsetting av seletøyet skal kreve at hestedyret tjener som kjøretøyets bremsesystem.

Artikkel 40. Haleremmer og utstyr i haleområdet

En halerem eller en stabiliserende innretning i haleområdet er bare lovlig der den er nødvendig for at seletøyet skal ligge stabilt, og er riktig tilpasset.

En halerem er forbudt der den:

• løfter, låser eller tvinger fram haleføringen;
• gnager eller skader halerota;
• trykker inn i endetarmsåpningen, vulva, slira eller omkringliggende bløtvev;
• volder klemming av halen, sparking, bukking, panikk, hevelse, sår eller hårtap;
• brukes for å skape en pyntemessig halestilling;
• brukes sammen med utstyr for halesetting som er forbudt etter denne koden.

Ingen halerem, halebinding eller del av seletøyet skal binde halen til kjøretøyet eller hemme alminnelig bevegelse av halen, unntatt i en reell veterinærnødssituasjon eller en umiddelbar sikkerhetsnødssituasjon og med forbehold for artikkel 57. Sikringen skal bruke den minst inngripende trygge måten, være under sammenhengende tilsyn, opphøre umiddelbart når faren er over, og nedtegnes.

Artikkel 41. Hodetøy til kjøring

Bare en direktevirkende sidepull, slik den er definert i denne koden, er lovlig som hodetøy til kjøring med vogn, kjerre, lastevogn eller slede, til godsarbeid, arbeid i landbruket, seremoniell kjøring, utleiekjøring, offentlig transport, nødarbeid, trening eller annet arbeid festet til kjøretøy.

En lovlig sidepull til kjøring skal:

• gi direkte uavhengig sidevirkning av tømmen;
• feste hver kjøreline direkte til den tilsvarende siden av neseremmen;
• overføre strammingen i linen uten vektstangvirkning, skaft, midtstilt dreiepunkt under kjeven, kryssende remmer, glidende remmer, strammende virkning, omsluttende virkning, dreining, trinsevirkning eller kraftforsterkning;
• slippe trykket umiddelbart og fullstendig når strammingen i linen slippes;
• holde seg mekanisk stabil under bruk med langline og ikke dreie seg, vri seg, forskyve seg, vrenge seg, klappe sammen eller gli oppover eller nedover i ansiktet under alminnelig styring, stans, rygging eller vending;
• bruke en bred, glatt, bøyelig og trykkfordelende neserem som er riktig plassert over det faste nesebeinet;
• ikke inneholde noe munnstykke, kjetting, ståltråd, kabel, trykkstang av metall, hard knute, tagging, skarp kant, smal trykkbærende snor eller annen trykksamlende del;
• tillate alminnelig pust, svelging, kjevebevegelse, hodebevegelse, halsbevegelse, syn, balanse og gjenvinning.

Følgende er forbudt som hodetøy til kjøring:

• bosaler og innretninger av bosaltypen, medregnet tradisjonelle bosaler av råhud og moderne brede, polstrede bosaler eller bosaler uten råhud;
• mekaniske hackamorer og enhver hackamore med skaft, vektstangvirkning, dreining, hjul, blomster, flere ringer eller kraftforsterkning;
• bittløse hodelag av cross-under-type, med kryssing under kjeven, med stramming, med gliding, med omslutning eller med forsinket utløsning;
• kombinerte hodelag med sidepull og hackamore;
• bittløse oppsett med dobbel tømme som inneholder et bosal, en hackamore, et vektstangsystem, et strammende system eller et annet trykksystem;
• hodelag av taugrime, sidepuller av tau og nesetrykkinnretninger av tau;
• bitt, funksjonelle bitt, munnstykker, overkontroller, oppholdstømmer, sidekontroller, kontrolltømmer, løpemartingaler, faste martingaler, systemer med innspenningstømmer og innretninger som tvinger fram hodeføringen;
• ethvert hodetøy som ikke oppfyller den rettslige definisjonen av en direktevirkende sidepull.

Bosaler er forbudt til kjøring fordi tømmene eller linene deres virker fra et felles midtstilt feste under nesen eller kjeven i stedet for fra uavhengige sidefester. De gir ikke den direkte uavhengige virkningen fra venstre og høyre line som kreves for presis styring med langline.

Mekaniske hackamorer er forbudt til kjøring fordi usymmetrisk stramming i langlinen virker gjennom vektstangvirkning og dreining i stedet for direkte sidevirkning på neseremmen. Innretningen kan dreie seg eller gli oppover i ansiktet, endre hvor trykket ligger, redusere styringspresisjonen og legge unngåelig trykk på følsomme strukturer i ansiktet, kjeven, haken eller nakken.

Cross-under-utforminger og beslektede strammende utforminger er forbudt til kjøring fordi de fordeler og holder på trykk rundt hodet, kan forsinke fullstendig utløsning og ikke gir den påbudte direkte uavhengige sidevirkningen.

Et handelsnavn, polstring, påstått mykhet, tradisjonell status eller det at det er lagt til en ekstra sidepulltømme, gjør ikke forbudt hodetøy til kjøring lovlig. Mekanisk virkning og faktisk konstruksjon avgjør klassifiseringen.

Hodetøy til kjøring skal ikke brukes til å skjule frykt, undertrykke motstand eller bøte på dårlig trening, dårlig passform for kjøretøyet, for stor last, utrygg rute, mangelfulle bremser eller et uegnet hestedyr.

En godkjent ansiktsmarkør kan festes til eller bygges inn i lovlig hodetøy til kjøring der den er i samsvar med den merkeretten som gjelder for offentlig vei, og ikke endrer hodetøyets passform, trykkfordeling, linevirkning, utløsning, stabilitet eller klaring for pusten.

En markørbærende muserola eller en annen bred neserem kan tjene som ansiktsmarkør uansett om den er festet til pannebåndet eller nakkestykket. Der den inngår i den kontrollerende neseremmen, skal den fullt ut være i samsvar med artikkel 28 og med denne artikkelen.

Artikkel 42. Blindere og skylapper

Blindere eller skylapper er utstyr med begrensninger.

Denne artikkelen er den særskilte regelen for blindere og skylapper og regulerer bruken av dem i enhver sammenheng; annet sansehemmende utstyr reguleres av artikkel 34.

De kan bare brukes til kjøring der:

• hestedyret trinnvis er trent til dem;
• de ikke berører eller irriterer øyet;
• de ikke hindrer synet framover;
• de ikke hindrer hestedyret i trygt å oppfatte nødvendige forhold på veien;
• de ikke brukes til å skjule frykt, dårlig trening, utrygg atferd, smerte eller manglende evne til å mestre trafikken;
• de er nedtegnet der det kreves i Pass for hestedyr i arbeid.

Ytterliggående blindere som isolerer hestedyret sterkt, hindrer nødvendig oppmerksomhet eller gjør hestedyret utrygt uten dem, er forbudt.

Blindere eller skylapper skal ikke brukes i alminnelig arbeid under rytter uten skriftlig hjemmel fra veterinær eller i rehabilitering.

Artikkel 43. Salrygger, bukgjorder, gjorder og underlag

Salrygger, bukgjorder, gjorder, underlag og deler av seletøyet som ligger an mot ryggen, skal tilpasses slik at de ikke skaper trykkskade, hemmer pusten, hemmer bevegelsen i ryggen eller samler lasten.

De er forbudt der de:

• trykker på ryggraden;
• brolegger eller vipper slik at det skapes trykkpunkter;
• gnager mot manken, ryggen, gjordområdet eller lendene;
• hemmer bevegelsen i ribbeina eller pusten;
• strammes for hardt for å stabilisere et dårlig tilpasset kjøretøy eller seletøy;
• brukes over ubehandlede sår, hevelse, sårdannelser, varme eller smerte;
• skjuler trykkskade under polstring.

Polstring gjør ikke en dårlig tilpasset del av seletøyet lovlig.

Artikkel 44. Sparkeremmer og utstyr mot sparking

Sparkeremmer og utstyr mot sparking er utstyr med begrensninger.

De kan bare brukes der det er nødvendig for umiddelbar sikkerhet eller under rehabilitering eller trening med tilsyn, bare der de ikke hemmer alminnelig bevegelse mer enn nødvendig, og med forbehold for artikkel 57. Bruk i rehabilitering eller trening krever en skriftlig plan, en angitt dato for gjennomgang, kriterier for avtaking og nedtegnelser fra hver økt; den skal ikke bli fast utstyr på kjøretøyet.

En sparkerem eller en innretning mot sparking er forbudt der den:

• brukes som straff;
• er tilpasset så stramt at den hemmer alminnelig bevegelse i rygg, bakpart eller lemmer;
• volder smerte, gnaging, panikk, bukking, det å stemme imot eller forsvarsatferd;
• brukes til å tvinge et hestedyr til å tåle et utrygt kjøretøy, dårlig passform for seletøyet, for stor last eller uegnet arbeid;
• brukes i stedet for trening, veterinærvurdering eller uttak av arbeid.

Vedvarende behov for utstyr mot sparking skal utløse ny velferdsvurdering.

Artikkel 45. Sikkerhet ved drag, skjæker, stang og feste til kjøretøy

Drag, skjæker, stenger og beslektede fester er forbudt der de:

• er frynsete, sprukne, skarpe, ustabile eller utrygge;
• slår mot, klemmer eller fanger hestedyret;
• hemmer alminnelig bevegelse;
• hindrer nødutløsning;
• skaper ulik trekkraft uten lovlig grunn;
• får hestedyret til å trekke fra en utrygg vinkel;
• overfører for stor vekt fra stang, skjæker eller kjøretøy til hestedyret;
• brukes med et kjøretøy som ikke passer til hestedyrets størrelse, styrke, trening eller rute.

Seletøyet skal omfatte et trygt system for nødutløsning som passer til kjøretøyet og arbeidet.

Sikkerhetskjettinger på kjøretøyet uten berøring kan bare brukes der de ikke berører, slår mot, strammer seg om, fanger, skremmer eller fastholder hestedyret.

En kjetting skal ikke brukes som drag, tømme, leietau, berøringsrem, trykkinnretning, retteinnretning, straffeinnretning eller kontrollmiddel mot hestedyret.

Artikkel 46. Pyntseletøy og pynt festet til kjøretøy

Pyntseletøy, seremonielt seletøy, bjeller, fjærbusker, dekkener, bannere, trekk, lykter, skilt eller pynt festet til kjøretøyet er bare lovlig der det ikke griper inn i velferden eller sikkerheten.

Det er forbudt der det:

• gnager, slår mot, skremmer, fanger eller forstyrrer hestedyret;
• hemmer syn, hørsel, pust, hodebevegelse, halsbevegelse, skulderbevegelse, ryggbevegelse, halebevegelse eller bevegelsen for øvrig;
• gir en unngåelig varmebelastning;
• skjuler skade, svette, hevelse, gnagsår, dårlig passform for seletøyet eller uro;
• griper inn i tømmer, drag, skjæker, stenger, baksele, bremser, nødutløsning eller kuskens sikt;
• skaper lyd, bevegelse, blending eller vibrasjon som er egnet til å volde frykt eller forvirring.

Seremonielt utseende rettferdiggjør ikke utrygt eller ubekvemt seletøy.

Ansiktsmarkører og statusinnsatser for vei er bare lovlig pynt- og identifikasjonsutstyr der de er godt festet, tydelig synlige og ikke virker hemmende og er i samsvar med den merkeretten om veistatus som gjelder. Pynt skal ikke skjule, etterlikne, dele opp eller visuelt konkurrere med den offisielle innsatsen.

En ansiktsmarkør skal ikke hindre syn, ører, pust, utvidelse av neseborene, ansiktsnervene, pannelugg som ligger bekvemt, hodebevegelse, hodetøyets funksjon, tømme- eller linevirkning eller utløsning av trykk.

Der en ansiktsmarkør er bygd inn i en trykkbærende neserem, skal vinduet, sporet, lommen, innsatsen, bakstykket, kantingen og festene ikke gjøre neseremmen stivere, skape en hard kant eller et trykkpunkt, samle kraft, svekke passform eller utløsning eller endre virkningen av tømme eller kjøreline.

Artikkel 47. Utstyr for kunstig gange og bevegelse

Følgende er forbudt:

• vektbelagte gamasjer;
• vektbelagte bånd;
• kodekjettinger;
• bevegelseskjettinger;
• vektbelagte sko;
• stablede såler;
• kilestabler;
• høye såler;
• trykksåler;
• kunstige hovforlengelser;
• tunge rullegamasjer;
• ankelvekter;
• tåvekter;
• sko som forsterker bevegelsen;
• bandasjer som endrer bevegelsen;
• enhver innretning som tar sikte på å overdrive, skape, heve, knipse opp, forkorte eller på annen måte endre den naturlige bevegelsen.

Behandlende skoing er bare lovlig der det er medisinsk nødvendig for det enkelte hestedyret og foreskrevet eller godkjent av en autorisert veterinær. Den skal ikke brukes til å skape, opprettholde eller overdrive en utstillingsgange.

Artikkel 48. Bakoversatte saler og saler som belaster lendene

Følgende er forbudt:

• saler som er utformet for å ligge bak den delen av hestedyrets rygg som bærer vekt;
• saler som er utformet for å belaste lendeområdet;
• bakoversatte saler for saddle seat;
• salutforminger som tar sikte på å overdrive bevegelsen i forparten ved å plassere rytteren for langt bak;
• enhver sal som med hensikt plasseres bak siste ribbein.

En sal skal ikke belaste lendeområdet, forvrenge bevegelsen eller sette synlig bevegelse foran ryggens helse, bekvemmelighet og alminnelig framdrift.

Artikkel 49. Utstyr for halesetting

Følgende er forbudt:

• halesett;
• halestøtter;
• halekurver;
• haleløftere;
• halevekter;
• innretninger for haleføring;
• halebånd som brukes til å tvinge fram haleføringen;
• enhver innretning som er utformet for å holde halen i en pyntemessig stilling.

Halen skal ikke fastholdes, tynges, støttes opp, bindes, endres kirurgisk, endres kjemisk eller plasseres mekanisk av hensyn til utseende, rasestandard, salgsverdi eller konkurransestil.

Artikkel 50. Kjettinger og utstyr til straffende fastholding

Følgende er forbudt:

• leietau av kjetting;
• hingstekjettinger;
• kjettingstykker på leietau;
• leppekjettinger;
• tannkjøttkjettinger;
• nesekjettinger;
• leietau av kjetting over nesen;
• leietau av kjetting under haken;
• leietau av kjetting gjennom munnen;
• leietau av kjetting over tannkjøttet;
• kontrollkjettinger i berøring med dyret;
• nesebremser;
• leppebremser;
• ørebremser;
• øreklemmer;
• krigshodelag;
• smertebaserte innretninger til fastholding;
• elektriske pigger, drivstaver og elektriske drivapparater;
• jiggere og andre elektriske eller elektroniske innretninger som gir støt, og som brukes på eller nær et hestedyr for å gi støt, gi signal, drive fram eller påvirke prestasjonen;
• elektrifiserte stenger, ståltråder, plater eller innretninger som brukes til å gi et hestedyr støt eller til å trene det;
• enhver innretning som tar sikte på å overmanne et hestedyr gjennom smerte, panikk eller skremsel.

Alminnelig håndtering, trening, stell, transport, forberedelse til veterinærbehandling, forberedelse til hovpleie og kontroll på offentlig sted skal ikke avhenge av smerte, panikk eller frykt.

Bremser er forbudt i alle sammenhenger med alminnelig håndtering, faglig virksomhet, forberedelse til veterinærbehandling, hovpleie, stell, transport, salg, konkurranse, offentlig framvisning, trening og håndtering.

Fastholding i en reell medisinsk nødssituasjon eller sikkerhetsnødssituasjon kan bare brukes der alt det følgende gjelder:

• fastholdingen er nødvendig for å hindre umiddelbar alvorlig skade på hestedyret, en person eller et annet dyr;
• mindre skadelige tilgjengelige metoder er ikke tilstrekkelige;
• fastholdingen er det minst skadelige virksomme alternativet som er tilgjengelig i øyeblikket;
• fastholdingen skjer ikke med en brems, en kjetting, et middel i munnen, et middel på øret eller en smertebasert innretning;
• fastholdingen skjer under veterinærens myndighet, eller den meldes til en veterinær og til vedkommende myndighet så snart det lar seg gjøre, der det å vente på veterinærens myndighet ville skape umiddelbar alvorlig fare;
• fastholdingen varer bare så lenge den umiddelbare faren varer;
• hendelsen, grunnen til bruken, utstyret som ble brukt, varigheten og utfallet nedtegnes.

Denne nødsbestemmelsen gir ikke hjemmel for bremser, fastholding med kjetting, fastholding i munnen, fastholding med munnstykke, fastholding i øret, straffende fastholding, fastholding av bekvemmelighetshensyn, fastholding i trening, fastholding ved salg, fastholding i konkurranse eller fastholding som brukes til å tvinge fram alminnelig føyelighet.

En kjetting skal ikke brukes som utstyr, kontrollmiddel, leieutstyr, trykkutstyr, retteutstyr, straffeutstyr eller kontrollutstyr i berøring med dyret.

Denne artikkelen forbyr ikke lovlige veterinærinstrumenter som brukes av en autorisert veterinær til diagnostikk eller behandling, forutsatt at de ikke brukes som utstyr til trening, straff, kontroll under håndtering, fastholding av bekvemmelighetshensyn eller framtvunget føyelighet.

Denne artikkelen forbyr ikke sikkerhetskjettinger på kjøretøy uten berøring som er en konstruksjonsdel av kjøretøyet, og som ikke berører, strammer seg om, fastholder, skremmer eller kommuniserer med hestedyret.

Bruk, tilpasning, levering eller besittelse til bruk av enhver elektrisk eller elektronisk innretning eller støtinnretning for å kontrollere, trene, rette på, straffe, drive fram, fastholde eller påvirke et hestedyr er forbudt. Forbudet gjelder uansett om innretningen legges på kroppen, bæres, er bygd inn i gjerder eller faste innretninger eller holdes i nærheten, og uansett om den etterlater et synlig merke. Det forbyr ikke et tydelig synlig, riktig jordet elektrisk gjerde som brukes som inngjerding i samsvar med Alminnelig keiserlig kode for hestedyrs velferd, og heller ikke lovlige veterinærinstrumenter som brukes av en autorisert veterinær til diagnostikk eller behandling.

Artikkel 51. Halsbånd til undertrykking av atferd

Følgende er forbudt:

• halsbånd mot krybbebiting;
• elektriske halsbånd;
• støthalsbånd;
• kvelehalsbånd;
• halsbånd mot veving;
• enhver innretning som straffer gjentakende atferd i stedet for å ta tak i årsaken til den.

Gjentakende atferd skal undersøkes med tanke på smerte, uegnet fôring, for lite grovfôr, isolasjon, innestengning, frustrasjon, kjedsomhet, påkjenning, dårlig utslipp eller annen svikt i stellet.

Artikkel 52. Fotlenker

Fotlenker er forbudt ved alminnelig eierskap, trening, transport, straff, av bekvemmelighetshensyn, i arbeid, ved utslipp eller til fastholding.

Det eneste unntaket er et kontrollert sikkerhetsprogram i keiserlig regjeringstjeneste som er utformet for å lære hestedyr ikke å få panikk dersom de ved et uhell setter seg fast i tau, gjerde, utstyr, seletøy, vegetasjon eller andre gjenstander.

Et slikt program kan bare gjennomføres av særskilt sertifiserte offentlige tjenestemenn.

Programmet skal omfatte:

• veterinærklarering for det enkelte hestedyret;
• trening basert på positiv forsterkning;
• trinnvis tilvenning;
• utstyr med hurtigutløsning;
• et trygt, inngjerdet treningsområde;
• minst to opplærte håndterere;
• skriftlige nedtegnelser fra hver økt;
• umiddelbar avslutning av økten dersom hestedyret viser panikk, smerte, nedstenging eller utrygg uro.

Ingen sivil eier, oppdretter, trener, stall, konkurransedeltaker, utleievirksomhet eller privat organisasjon kan bruke fotlenker.

Artikkel 53. Sporer

Sporer er bare lovlige utenfor konkurranse der de er i samsvar med denne artikkelen.

Alle sporer er forbudt i konkurranse.

Forbudet gjelder på samme måte i hvert oppvarmings-, skolerings-, oppsamlings- og øvingsområde som er knyttet til en konkurranse.

En lovlig spore skal ha:

• ett fast berøringspunkt som ikke beveger seg;
• en glatt berøringsflate formet som en avrundet halvkule;
• ingen skarpe hjørner;
• ingen rygger, tenner, riller, spisser, roterende deler eller sporehjul;
• ingen tynn, flat, kantet eller egget berøringsflate;
• ingen for stor lengde eller vekt og ingen hals formet for vektstangvirkning.

Følgende er forbudt:

• sporer med sporehjul;
• stjerneformede sporehjul;
• taggede sporehjul;
• sporehjul med tenner;
• spisse sporehjul;
• nålesporer;
• skarpe sporer;
• tynne sporer;
• tunge sporer;
• overdimensjonerte sporer;
• sporer med flat kant;
• kantede sporer av Prince of Wales-type;
• riflede eller rillede sporer;
• sporer med utilstrekkelig avrundede hjørner;
• sporer med lang hals;
• sporer formet for vektstangvirkning.

En spore skal ikke brukes til straff, rutinemessig fartsskaping, framtvinging av lydighet, skaping av frykt eller til å få et hestedyr til å yte gjennom smerte. En spore kan bare brukes med kraft i en umiddelbar nødssituasjon der alvorlig skade eller død er sannsynlig, og den minst skadelige tilgjengelige handlingen er nødvendig for å stanse faren. Kraftbruken skal opphøre så snart den umiddelbare faren er over. Hver slik bruk skal nedtegnes og gjennomgås etter artikkel 57.

Synlige merker, skade på hårlaget, brutt hud, gjentatt bruk av spore, forsvarsatferd, klemming av halen, tilbakelagte ører, sparking, framstressing, fastfrysing eller andre tegn på uro kan utløse en velferdsgransking.

Sporer skal ikke regnes som bevis på viderekommen ridning, faglig dyktighet eller bedre kontroll.

Artikkel 54. Pisker

Pisker er bare lovlige utenfor konkurranse der de brukes som synlige eller retningsgivende hjelpemidler.

Alle pisker er forbudt i konkurranse.

Forbudet gjelder på samme måte i hvert oppvarmings-, skolerings-, oppsamlings- og øvingsområde som er knyttet til en konkurranse.

En pisk skal ikke brukes til straff, rutinemessig fartsskaping, framtvinging av lydighet, skaping av frykt eller til å få et hestedyr til å yte gjennom smerte.

En pisk kan bare brukes med kraft i en umiddelbar nødssituasjon der alvorlig skade eller død er sannsynlig, og den minst skadelige tilgjengelige handlingen er nødvendig for å stanse faren. Kraftbruken skal opphøre så snart den umiddelbare faren er over. Hver slik bruk skal nedtegnes og gjennomgås etter artikkel 57.

Følgende piskeutforminger er forbudt:

• kjerner av metall;
• ståltråd;
• kjetting;
• knuter;
• mothaker;
• pigger;
• tyngede ender;
• stive slagender;
• endringer som øker smerten;
• delte snerter som er utformet for å svi, skjære eller sette merker.

Misbruk av en lovlig pisk utgjør et straffbart forhold mot velferden.

Artikkel 55. Kupering og kirurgi på halen

Kupering av halen er bare tillatt der det er medisinsk nødvendig for det enkelte hestedyret.

Det krever:

• diagnose fra en uavhengig autorisert veterinær;
• skriftlig dokumentasjon på at mindre inngripende behandling er uegnet eller har mislyktes;
• passende smertelindring;
• etterbehandling;
• innføring i hestedyrets velferdsnedtegnelse.

Følgende er forbudt:

• forebyggende kupering;
• pyntemessig kupering;
• kupering etter rasestandard;
• kupering av hensyn til bekvemmelighet i hygienen;
• kupering av hensyn til bekvemmelighet i arbeidet;
• kupering av hensyn til salgsverdi;
• innsnitt i halen;
• nerveblokkering av halen;
• oppstøtting av halen;
• tynging av halen;
• kjemisk endring av halen;
• kirurgi som tar sikte på å skape en pyntemessig haleføring.

Ingen skal endre halen av hensyn til utseende, konkurransestil, rasetradisjon, salgsverdi eller bekvemmelighet.

Artikkel 56. Alminnelig lovlig utstyr

Utstyr er ikke ulovlig bare fordi det er utstyr.

Riktig tilpasset lovlig utstyr kan omfatte:

• brede sidepuller;
• godkjente brede, glatte, bøyelige og polstrede innretninger av bosaltypen uten råhud som er i samsvar med artikkel 27, til bruk under ridning eller fra bakken;
• godkjente hackamorer sertifisert etter Keiserlig måleregister for hodelag;
• godkjente kombinerte hodelag med sidepull og hackamore, bare til bruk under ridning eller til annen bruk som ikke er kjøring;
• godkjente bittløse oppsett med dobbel tømme, bare til bruk under ridning eller til annen bruk som ikke er kjøring;
• brede, flate grimer;
• leietau uten kjetting;
• saler;
• seletøy;
• bringestykker;
• løse lovlige cordeoer;
• løse halsremmer brukt som håndtak i nødsfall;
• beskyttende gamasjer uten vekt;
• fluebeskyttelse;
• medisinsk nødvendig behandlingsutstyr.

Lovlig utstyr blir ulovlig når det tilpasses, strammes, endres eller brukes på en måte som volder smerte, skade, pustebegrensning, blokkert bevegelse, forsinket utløsning, undertrykt uttrykk, føyelighet av frykt eller unngåelig uro.

Der et lovlig hodelag, en lovlig sidepull, hackamore, et lovlig kapsun, bosal, en lovlig grime eller et lovlig hodetøy til kjøring bruker nesetrykk til kommunikasjon eller kontroll, skal det være i samsvar med artikkel 28. Et bredt, trykkfordelende nesestykke er å foretrekke og kan kreves ved offentlig arbeid, næringsvirksomhet, trening, utleiebruk eller konkurranse.

Artikkel 57. Unntak i nødsfall, ved veterinærbehandling og midlertidig

Ethvert unntak som beskrives som nødsfall, umiddelbar sikkerhet, veterinærbehandling, behandling, rehabilitering, midlertidig eller nødvendig, skal tolkes snevert. Det er bare lovlig der tilstanden er reell, tiltaket er det minst skadelige virksomme alternativet, ingen tryggere lovlig løsning med rimelighet er tilgjengelig, og bruken opphører umiddelbart når det kvalifiserende behovet opphører.

Der et unntak tillater sikring av halen, kraftfull berøring med pisk, sparkeremmer, utstyr mot sparking, munnkurv som påvirker drikkingen eller et annet tiltak som ellers har begrensninger, skal den ansvarlige nedtegne grunnen, start- og sluttidspunktet, utstyret, hvem som ga hjemmel for eller utførte tiltaket, velferdskontrollene og utfallet. Bruk til veterinærbehandling eller rehabilitering som fortsetter ut over den umiddelbare hendelsen, krever en skriftlig plan fra veterinær eller vedkommende myndighet, en angitt dato for gjennomgang og kriterier for avtaking.

En betegnelse som nødsfall, veterinærbehandling, behandling eller rehabilitering gir ikke hjemmel for rutinemessig bruk, bruk av bekvemmelighetshensyn, straff, undertrykking av atferd, bruk i offentlig framvisning, forlengelse uten ende eller bruk etter at faren eller det medisinske behovet er over. Gjentatt bruk av det samme unntaket skal utløse ny vurdering av hestedyret, treningen, stellet, utstyret, omgivelsene og den ansvarlige.

Artikkel 58. Behandlingsutstyr

En veterinærforskrivning, anbefaling eller behandlingsplan gjør ikke forbudt utstyr til kontroll, fastholding, retting, straff, ridning, kjøring eller trening til lovlig utstyr. Behandlingsutstyr skal utelukkende brukes til det dokumenterte medisinske formålet og skal ikke brukes til å styre, stanse, tvinge fram en kroppsholdning, undertrykke atferd eller videreføre arbeid som ellers ville vært ulovlig.

Behandlingsutstyr kan bare brukes der:

• det er medisinsk indisert for det enkelte hestedyret;
• det er foreskrevet eller godkjent av en autorisert veterinær;
• formålet, varigheten, kravene til tilpasning og datoen for gjennomgang er nedtegnet;
• det ikke brukes til fortrinn i konkurranse, pyntemessig virkning, fastholding eller tvungen kroppsholdning;
• det tas av eller vurderes på nytt dersom det oppstår smerte, gnaging, uro eller forverring.

En beskrivelse som behandling gjør ikke utstyr lovlig når det i virkeligheten brukes til kontroll, pynt, økt prestasjon eller bekvemmelighet.

Artikkel 59. Myndighet til tilsyn

Vedkommende myndighet kan føre tilsyn med:

• utstyr;
• utstyr til fastholding;
• treningsutstyr;
• seletøy;
• saler;
• kjøretøy der de har betydning for utstyret eller fastholdingen;
• nedtegnelser om tilpasning;
• veterinærnedtegnelser;
• nedtegnelser om trening;
• nedtegnelser om salg eller utleie;
• nedtegnelser om sertifisering;
• hestedyr som utstyret er brukt på.

Der det foreligger umiddelbar velferdsrisiko, kan vedkommende myndighet pålegge at utstyr tas av, beslaglegge utstyr, stanse bruken av hestedyret, kreve veterinærundersøkelse eller åpne en gransking.

Åpning av en gransking fastslår ikke i seg selv skyld.

Artikkel 60. Besittelse til bruk

Besittelse av forbudt utstyr utgjør et straffbart forhold der omstendighetene viser at besittelsen er til bruk.

Omstendigheter av betydning omfatter:

• utstyret oppbevares sammen med utstyr i bruk;
• utstyret er tilpasset et hestedyr;
• utstyret fraktes til trening, konkurranse, salg, utleie eller offentlig arbeid;
• besitteren averterer, leier ut, selger eller underviser i bruk av utstyret;
• besitteren har nedtegnelser, bilder, meldinger eller vitnebevis som viser tiltenkt bruk.

Besittelse til museumsformål, undervisningsformål, som lovlig bevismateriale, til destruksjon eller til historisk arkiv kan være lovlig der utstyret er tydelig merket som forbudt og ikke er tilgjengelig for bruk.

Artikkel 61. Salg, tilvirkning, utleie og undervisning

Ingen skal tilvirke, selge, leie ut, låne ut, avertere, innføre eller distribuere forbudt utstyr til bruk i keiserriket.

En selger kan ikke unngå ansvar ved å beskrive forbudt utstyr som dekorativt, tradisjonelt, bare for utførsel, faglig, for sterk kontroll, rettende eller beregnet på erfarne brukere.

Ingen skal undervise i, vise fram, fremme eller gi betalt opplæring i bruk av forbudt utstyr til bruk i keiserriket, unntatt til godkjente formål innen velferd, rett, veterinærarbeid, destruksjon, museum, historie eller opplæring av inspektører der utstyret ikke brukes på et hestedyr.

Artikkel 62. Rettepålegg

Ved et mindre førstegangsbrudd som ikke gjelder skade, umiddelbar fare, skjuling, forbudte bitt, funksjonelle bitt, munnstykker, kjettinger, utstyr med kvelende virkning, kontrollutstyr med forsinket utløsning eller streng fastholding, kan vedkommende myndighet gi et rettepålegg.

Et rettepålegg kan kreve:

• justering av utstyret;
• utskifting;
• avtaking;
• tilpasning av utstyret;
• veterinærundersøkelse;
• omskolering;
• retting av nedtegnelser;
• nytt tilsyn.

Manglende etterlevelse skjerper det straffbare forholdet.

Artikkel 63. Straffbare forhold mot velferden

Et straffbart forhold mot velferden omfatter:

• bruk av forbudt utstyr;
• besittelse av forbudt utstyr til bruk;
• salg eller utleie av forbudt utstyr til bruk;
• tilpasning av lovlig utstyr på en skadelig måte;
• fortsatt bruk etter tegn på smerte eller skade;
• skjuling av forbudt utstyr;
• forfalskning av nedtegnelser om utstyr;
• tilsidesettelse av et pålegg fra vedkommende myndighet;
• bruk av behandlingsutstyr til formål som ikke er behandling;
• bruk av utstyr med begrensninger utenfor de tillatte vilkårene;
• bruk av usertifisert utstyr der sertifisering kreves;
• ulovlig retting, ulovlig trykksignal eller ulovlig aversiv håndtering som ikke når terskelen for alvorlig straffbart forhold i artikkel 64.

Straffereaksjonene kan omfatte:

• bot;
• beslag av utstyr;
• pålagt omskolering;
• pålegg om tilpasning av utstyret;
• veterinærpålegg;
• midlertidig utestengning fra ridning, kjøring, trening, konkurranse, salg, utleiearbeid eller offentlig arbeid;
• begrensninger i løyvet til virksomheten;
• velferdsovervåking;
• innføring i Det keiserlige dyrevelferdsregisteret.

Artikkel 64. Alvorlige straffbare forhold

Et alvorlig straffbart forhold omfatter:

• bruk av utstyr i bittklasse III;
• bruk av utstyr av munnstykkegrad 3;
• bruk av kjettinger som leieutstyr, kontrollmiddel, straffeutstyr, retteutstyr eller trykkutstyr i berøring med dyret;
• bruk av halsutstyr med kvelende virkning;
• enhver bruk av nesebrems, leppebrems, ørebrems, fastholding med kjetting, fastholding i munnen, fastholding med munnstykke, fastholding i øret eller smertebasert fastholding til kontroll under håndtering, straff, trening, av bekvemmelighetshensyn, ved salgspresentasjon, i konkurranse, ved offentlig framvisning eller til framtvunget føyelighet;
• bruk av kontrollutstyr med forsinket utløsning som volder frykt, smerte, hemming, forsvarsatferd eller tap av trygg utløsning;
• skarpe napp, rykking, støtbelastning, saging eller gjentatt kraftfull økning av trykket som volder smerte, panikk, skade, pustebegrensning, kollaps, tap av balanse eller forsvarsdesperasjon;
• retting eller trykksignal som gis gjennom forbudt utstyr, blottede ansiktsnerver, nesebrusken, den myke mulen, munnvev, strupen, kjetting, ståltråd, kabel, skarpe knuter, pigger, tagging eller andre trykksamlende strukturer, der det volder smerte, panikk, skade, føyelighet av frykt, pustebegrensning, tap av balanse eller forsvarsdesperasjon;
• gjentatt retting, gjentatt økning av trykket eller gjentatt aversiv håndtering etter at hestedyret har vist smerte, frykt, forvirring, utmattelse, forsvarsatferd eller manglende evne til å forstå det svaret som kreves;
• gjentatt bruk av forbudt utstyr;
• bruk som volder skade, blødning, hevelse, pustebegrensning, kollaps, panikk eller varig frykt;
• bruk av utstyr til å skjule mishandling;
• bruk av utstyr etter tidligere advarsel eller pålegg;
• gjengjeldelse mot en person som melder fra om ulovlig utstyr;
• forfalskning av nedtegnelser om veterinærbehandling, utstyr, sertifisering eller trening;
• organisert salg eller tilvirkning av forbudt utstyr;
• forsettlig bruk av smerte, panikk eller skremsel til å kontrollere et hestedyr.

Straffereaksjonene kan omfatte:

• umiddelbart beslag av utstyr;
• umiddelbart uttak av hestedyret fra arbeid;
• midlertidig stans eller tilbakekall av løyve;
• forbud mot næringsvirksomhet med hestedyr;
• forbud mot å eie dyr;
• strafferettslig gransking av dyremishandling;
• innføring i velferdsregisteret;
• inndragning av utstyr etter rettsavgjørelse.

Artikkel 65. De groveste straffbare forholdene om utstyr

Et av de groveste straffbare forholdene om utstyr omfatter:

• utstyr i bittklasse III kombinert med utstyr av munnstykkegrad 3;
• utstyr med gag-virkning kombinert med et vridd munnstykke, kjettingmunnstykke, tagget munnstykke, munnstykke med mothaker eller pigger, med høy tungebue eller med skjærende eller knusende virkning;
• ethvert munnstykke som i vesentlig grad er egnet til å skjære, knuse, gjennombore eller såre munnen;
• enhver innretning som er utformet for å forsterke kraften inntil den stanses av smerte, sammenpressing av bløtvev eller anatomisk motstand;
• organisert bruk, salg eller undervisning i strengt forbudt utstyr.

Et av de groveste straffbare forholdene om utstyr skal utløse:

• gransking av dyremishandling;
• full gjennomgang av alt utstyr;
• tilsyn med alle hestedyr i vedkommendes varetekt der det er av betydning;
• gjennomgang av tillatelser til eierskap, trening, salg, utleie, konkurranse og offentlig arbeid;
• vurdering av forbud mot å eie dyr;
• vurdering av strafferettslig anmeldelse.

Åpning av en gransking av dyremishandling etter denne artikkelen fastslår ikke i seg selv skyld.

Artikkel 66. Funksjonell likhet

En innretning er forbudt der den i det vesentlige svarer til en forbudt gjenstand, uansett om den er nevnt i denne koden.

Ingen kan unndra seg denne koden ved å gi utstyret nytt navn, endre utformingen, sette det sammen med annet utstyr, forkle det, myke det opp, polstre det, pynte det eller markedsføre det, der utstyrets funksjon fortsatt er ulovlig.

En innretning er forbudt der utformingen, tilpasningen eller bruken tar sikte på eller er egnet til å:

• tvinge munnen igjen;
• undertrykke bevegelse i kjeve, tunge, lepper, hode, hals, rygg, lemmer eller hale;
• binde hodet eller halsen til salen, gjorden, rullen, bringestykket, vognen, kjøretøyet eller seletøyet;
• samle kraft gjennom ståltråd, kjetting, skarpe kanter, smale trykkpunkter, tenner, rygger, knuter eller metallstenger;
• skape overdreven bevegelse eller kunstig gange;
• skjule smerte, motstand, utmattelse, frykt, forvirring eller uro;
• straffe alminnelig hesteatferd i stedet for å ta tak i årsaken til den;
• skape føyelighet gjennom smerte, panikk, frykt, utmattelse eller hjelpeløshet.

Ingen kan unndra seg forbudet mot rykking ved å beskrive handlingen som retting, disiplin, grensesetting, respekttrening, trykk og utløsning, negativ forsterkning, straff, en kontroll, en påminnelse eller en hjelp, der den mekaniske virkningen og velferdsvirkningen oppfyller definisjonen av rykking.

Ingen kan omgå lovligheten av en lovlig retting ved å beskrive ethvert signal som ikke er belønningsbasert, som mishandling, der handlingen oppfyller definisjonen av lovlig retting og er i samsvar med denne koden.

Ingen kan unndra seg forbudet mot smertebasert retting ved å hevde at hestedyret var ulydig, motvillig, respektløst, dominant, sta eller vanskelig, der atferden skyldtes, sannsynligvis skyldtes eller med rimelig grunn mistenkes å ha skyldtes smerte, frykt, forvirring, uegnet utstyr, dårlig passform, for mye arbeid, dårlig håndtering, overveldende omgivelser eller manglende evne til å forstå det svaret som kreves.

Artikkel 67. Markedsføringsuttrykk

Intet utstyr blir lovlig bare fordi det markedsføres som:

• anatomisk;
• komfort;
• prestasjon;
• kommunikasjon;
• rettende;
• korrigerende;
• naturlig;
• tradisjonelt;
• mykt;
• velferd;
• humant;
• faglig;
• viderekommet;
• behandlende;
• opplærende.

Den faktiske mekaniske virkningen, tilpasningen, bruken og følgen for velferden avgjør lovligheten.

Avsnitt 1. Veiledningens rettslige stilling

Dette vedlegget underbygger artikkel 28.

De skrevne kravene i artikkel 28 går foran alle illustrasjoner.

Illustrasjoner som er tatt inn i arbeidseksemplarer av denne koden, er bare henvisningsfigurer inntil de erstattes av offisielle keiserlige tegninger.

Offisielle keiserlige tegninger skal vise de påbudte prinsippene for plassering, men skal ikke gi hjemmel for utstyr som strider mot den skrevne teksten i denne koden.

Avsnitt 2. Påbudte illustrasjoner

Den offisielle veiledningen for tilpasning skal omfatte:

Figur 1 — Plassering på det faste nesebeinet. Et riss sett fra siden som viser det faste nesebeinet og det lovlige feltet for bredt, glatt utstyr med nesetrykk.

Figur 2 — Forbudt lav plassering. Et riss sett fra siden som viser ulovlig plassering over den nedre nesebrusken, den myke mulen, neseborområdet eller strukturene i luftveiene.

Figur 3 — Utstyr som glir nedover. En sammenlikning som viser utstyr som starter i en tilsynelatende lovlig stilling, men som glir nedover under trykk fra tømme, leietau, longeline eller kjøreline.

Figur 4 — Sammenlikning av godtakbar og forbudt plassering. En sammenlikning som viser godtakbar plassering av nesetrykk og forbudt lav, smal, hard, slipende eller trykksamlende plassering.

Avsnitt 3. Tolkning

Et riss skal ikke brukes til å unnskylde lav plassering, trykksamling, gliding, hemming av luftveiene, smerte, gnaging, hevelse eller forsvarsatferd.

Der den skrevne standarden og et visuelt eksempel synes å stride mot hverandre, går den skrevne standarden foran.