Alminnelig keiserlig kode for hestedyrs velferd

Artikkel 1. Virkeområde

Denne koden gjelder i hele Keiserriket Hrossagrið for hver hest, ponni, esel, muldyr, mulesel, sebrahybrid og annet hestedyr, enten det er privat eller offentlig eid, fast bosatt, midlertidig til stede, innført, utført, forvillet under menneskelig forvaltning, avlet, holdt, trent, håndtert, ridd, kjørt, arbeidet, transportert, framvist, brukt i konkurranse, solgt, leid ut, reddet, rehabilitert, pensjonert, studert eller på annen måte brakt under menneskelig varetekt eller kontroll.

Denne koden binder eiere, dyreholdere, ryttere, håndterere, trenere, oppdrettere, transportører, veterinærer, hovpleiere, tannbehandlere, virksomheter, skoler, universiteter, forskningsorganer, arrangører, grunneiere, tjenesteorganer, offentlige myndigheter, selskaper, ansvarlige selskaper, foreninger og hver person som treffer eller gjennomfører en avgjørelse som i vesentlig grad påvirker et hestedyr.

Artikkel 2. Samtidig ansvar

Eierskap, varetekt, besittelse, forvaltning, undervisning, ansettelse, kontraktsmessig fordeling og faktisk kontroll kan skape samtidig ansvar. En eier er fortsatt ansvarlig for å velge en kyndig dyreholder og for å stille lovlige ressurser til rådighet. En dyreholder er fortsatt ansvarlig for avgjørelser innenfor dyreholderens kontroll. En overordnet, arbeidsgiver, styremedlem, befalingsmann eller arrangør er ansvarlig der vedkommende har beordret, gitt tillatelse til, bevisst tillatt, skjult eller unnlatt å stanse et brudd innenfor sitt myndighetsområde.

Ingen kontrakt, avkall, leieavtale, oppstallingsavtale, ansettelsesvilkår, samtykkeerklæring, eiertvist, insolvens eller delegering skal utelukke eller redusere en plikt som er pålagt ved denne koden.

Artikkel 3. Grunnleggende velferdsplikt

Hver ansvarlig person skal sørge for forhold som er forenlige med det enkelte hestedyrets fysiske helse, ernæring, bevegelse, søvn, komfort, atferdsmessige behov, sosiale behov, sansemessige behov, psykiske velferd, egenstyring, restitusjon og artsspesifikke krav.

Hver ansvarlig person skal forebygge unngåelig smerte, skade, sykdom, sult, tørste, frykt, uro, panikk, utmattelse, pustebegrensning, varme- eller kuldestress, søvnmangel, sosial deprivasjon, lært hjelpeløshet og vanskjøtsel. Plikten til å forebygge påregnelig skade oppstår før skade eller sykdom blir alvorlig.

Artikkel 4. Velferdens forrang

Forretningsmessig verdi, avstamning, register, rasens omdømme, sportslig status, offentlig etterspørsel, statlig funksjon, nødlignende formål, reiseliv, tradisjon, seremoni, utdanning, forskning, estetikk, eiers ønske, mangel på personale, mangel på plass, kostnad, tidsplan, premie, publikum eller beleilighet skal ikke unnskylde manglende oppfyllelse.

Der en oppgave ikke kan utføres innenfor denne koden, skal oppgaven endres, utsettes, overføres til andre eller avlyses.

Artikkel 5. Strengeste regel

Der en annen keiserlig kode, en bindende standard, et teknisk vedlegg, et veterinærpålegg, en passbegrensning, et klimapålegg, et rutepålegg, en rettsavgjørelse eller en individuell velferdsanvisning gir strengere vern, går den strengeste regelen foran.

En særskilt kode kan legge til strengere plikter, men skal ikke svekke denne koden med mindre en uttrykkelig endring vedtatt med lik eller høyere rettslig myndighet angir nøyaktig hvilken bestemmelse som settes til side, og oppgir det vitenskapelige og velferdsmessige grunnlaget.

Artikkel 6. Føre-var-prinsippet

Der troverdige holdepunkter tilsier en vesentlig risiko for alvorlig eller uopprettelig velferdsskade, skal usikkerhet løses til fordel for hestedyret inntil risikoen er tilstrekkelig vurdert. Manglende fullstendig vitenskapelig visshet skal ikke rettferdiggjøre at en praksis videreføres når den innebærer en rimelig påregnelig betydelig risiko.

Artikkel 7. Funksjonell tolkning

Den faktiske funksjonen, virkningen, varigheten, intensiteten, kraften, lasten, begrensningen og velferdsfølgen av en handling eller et utstyr avgjør den rettslige klassifiseringen. En person skal ikke omgå denne koden ved å omtale arbeid som mosjon, terapi, tilvenning, frivillig bevegelse, utdanning, tradisjon, seremoni, privat bruk, redning, rehabilitering, salgsforberedelse, prøving, forskning, sport eller nødlignende tjeneste.

Artikkel 8. Definisjoner

I denne koden gjelder følgende:

• Aktivt arbeid betyr beridd arbeid, kjøring, aktivt trekk, lastbæring, longering, gjentakende kondisjonering fra bakken, sport, formell trening, offentlig framvisning, tjenesteplikt eller annen virksomhet som stiller rettede fysiske eller psykiske krav.
• Tilvist tid betyr hele det tidsrommet da et hestedyr må være tilgjengelig for arbeid, reise, venting, ståing, framvisning, undervisningsbruk, tjeneste eller styrt plikt, uansett om det er i sammenhengende bevegelse eller ikke.
• Vedkommende myndighet betyr den keiserlige velferdsmyndigheten for hestedyr, et lovlig delegert tilsyn, en domstol eller et annet offentlig organ som uttrykkelig er gitt myndighet ved lov.
• Direkte sosial kontakt betyr evnen til å nærme seg, trekke seg unna, berøre, lukte, se og høre minst ett forenlig hestedyr gjennom gruppeoppstalling eller en trygg skillevegg.
• Nødssituasjon betyr en uforutsett og umiddelbar trussel mot liv, alvorlig skade eller offentlig sikkerhet som ikke med rimelighet kan håndteres med et mindre byrdefullt lovlig alternativ.
• Virksomhet betyr enhver næringsdrivende, skole, universitet, gård, oppstallingsvirksomhet, oppdretter, forhandler, redningsvirksomhet, tilfluktssted, transportoperatør, tjenesteorgan, arrangement, forskningsorgan eller offentlig anlegg som holder eller bruker hestedyr.
• Full hviledag betyr et sammenhengende tidsrom på minst tjuefire timer uten ridning, kjøring, longering, formell trening, aktivt trekk, sport, offentlig framvisning, transportoppdrag eller annet arbeid.
• Tungt eller senere modnende hestedyr betyr et hestedyr som er klassifisert etter artikkel 53 og vedlegg 5.
• Lett eller normalt modnende hestedyr betyr et hestedyr som er klassifisert etter artikkel 53 og vedlegg 5.
• Dyreholder betyr en person med daglig varetekt eller praktisk kontroll.
• Ansvarlig person betyr hver person som er pålagt ansvar ved artikkel 1 og 2.
• Utegang betyr fri, frivillig bevegelse i en innhegning som oppfyller vedlegg 2, uten at en person styrer tempo, rute, gangart, holdning eller gjentakelse.
• Veterinærpålegg betyr en datert skriftlig eller sikkert nedtegnet anvisning gitt av en veterinær som har undersøkt hestedyret eller har tilstrekkelige oppdaterte kliniske opplysninger, og som angir grunn, varighet, begrensninger, revurderingsdato og det minst inngripende trygge alternativet.
• Arbeid betyr aktivt arbeid og enhver tilvist tid som i vesentlig grad begrenser fri bevegelse, fôring, sosial kontakt, søvn eller restitusjon.

Artikkel 9. Måling og bevis

Der denne koden bruker kroppsvekt, høyde, tid, avstand, areal, kraft, temperatur, luftfuktighet, lyd, lys eller en annen målbar størrelse, skal målingen gjøres med kalibrert utstyr eller etter en metode som er godkjent i det aktuelle vedlegget. Det mest beskyttende resultatet gjelder der to lovlige målinger avviker ut over den tillatte toleransen.

Kroppsvekt som brukes til beregning av last eller fôr, skal være målt på en kalibrert vekt innen de foregående nitti dagene, eller innen tretti dager for et hestedyr under seks år, drektig, diegivende, i restitusjon, i rask vekst eller i endring av hold. Et validert vektmålebånd kan brukes i høyst fjorten dager mens veiing på vekt blir ordnet; det skal da gjøres et sikkerhetsfradrag på ti prosent i den anslåtte kroppsvekten ved beregning av last.

Artikkel 10. Unntak i nødssituasjoner

Et unntak i en nødssituasjon er lovlig bare i det minste omfang og for den korteste tid som er strengt nødvendig for å avverge større umiddelbar skade. Det skal ikke gi adgang til mishandling, hesteslakt, tilsiktet smerte, unngåelig utmattelse eller fortsatt bruk etter at et trygt alternativ er blitt tilgjengelig.

Hver virksomhet skal nedtegne et unntak i en nødssituasjon innen to timer, medregnet trusselen, den som traff avgjørelsen, varigheten, alternativene som ble vurdert, byrden som ble pålagt, hestedyrets tilstand og undersøkelsen etter hendelsen. En veterinær skal undersøke hestedyret innen seks timer etter ethvert unntak i en nødssituasjon som innebar skade, kollaps, tvungen anstrengelse, langvarig transport eller vesentlig overskridelse av en normal grense.

Artikkel 11. Hyppighet av tilsyn

Hvert hestedyr skal etterses visuelt minst to ganger i hvert døgn på tjuefire timer, og ingen intervall mellom ettersynene skal overstige tolv timer.

Oppstallede hestedyr, nyankomne hestedyr, hestedyr som bærer dekken sammenhengende, hestedyr under fem år, hestedyr over atten år, drektige hestedyr etter dag 240, diegivende hestedyr, isolerte hestedyr og hestedyr som får legemidler, skal etterses minst tre ganger i hvert døgn på tjuefire timer, og ingen intervall skal overstige åtte timer.

Føll under tretti dager, syke, skadde, nyopererte, kolikkrammede, nevrologisk unormale, høyrisikodrektige eller medisinsk ustabile hestedyr skal etterses minst hver fjerde time eller oftere etter veterinærens anvisning.

Artikkel 12. Innholdet i ettersyn

Et påbudt ettersyn skal vurdere identitet, tilstedeværelse, allmenntilstand, appetitt, vanninntak eller vannanleggets virkemåte, gjødsel og urin, gange, holdning, pust, synlig skade, utviklingen i hold, føtter, farer i miljøet, sosial tilgang og tegn på smerte eller uro. En fjern opptelling av dyr er ikke tilstrekkelig alene.

En virksomhet skal føre en datert nedtegnelse om hvert påbudt ettersyn, hvem som utførte det, avvik som ble funnet, og tiltak som ble truffet. Private dyreholdere skal nedtegne avvik, legemidler, veterinærens anvisninger og ethvert ettersyn som er utelatt eller vesentlig forsinket.

Artikkel 13. Sammenhengende tilgang til vann

Hvert hestedyr skal ha sammenhengende, frivillig tilgang til rent, trygt og velsmakende vann, unntatt i det korteste tidsrommet som kreves for et bestemt veterinærinngrep etter et veterinærpålegg, eller mens et transportmiddel i bevegelse ikke trygt kan føre med seg en åpen vannkilde. Under dette transportunntaket gjelder artikkel 87, og vann skal tilbys med intervaller som ikke overstiger fire timer.

Vann skal ikke holdes tilbake for å styre atferd, redusere urinering, redusere gjødsel, forbedre utseendet, lette transport, framkalle vekttap, øke lydighet eller straffe et hestedyr.

Artikkel 14. Vannmengde og vanngjennomstrømning

En eiendom skal holde en umiddelbart brukbar vannreserve på minst ti liter per hundre kilogram samlet kroppsvekt av hestedyr for hvert døgn på tjuefire timer. Reserven skal økes til femten liter per hundre kilogram ved diegiving, vedvarende arbeid, varmebelastning i Bånd II eller høyere, eller der hovedfôret er tørt.

Hvert automatiske vanningsanlegg skal levere minst åtte liter per minutt for hester og muldyr og fire liter per minutt for ponnier og esler. Et vannkar skal gi minst én drikkeplass for hvert femte hestedyr, med en minste tilgjengelig kantlengde på seksti centimeter per drikkeplass.

Vannbeholdere skal plasseres slik at fastklemming, forurensning, frysing, mobbing og utestenging forebygges. En gruppeinnhegning skal ha minst to atskilte drikkepunkter der det er mer enn fire hestedyr til stede.

Artikkel 15. Kontroll av vannanlegg

Hvert vannanlegg skal prøves fysisk minst to ganger daglig. Ved frostrisiko, mekanisk svikt, transport, aktivt arbeid, sykdom, diegiving eller klimatisk belastning i Bånd II eller høyere skal det prøves minst hver fjerde time.

Et anlegg som har sviktet, skal settes i stand eller skiftes ut innen én time. Inntil det er i stand igjen, skal vann tilbys i tilstrekkelig antall beholdere med intervaller som ikke overstiger én time.

Artikkel 16. Minste mengde grovfôr

Med unntak av veterinærbestemt diett skal hvert hestedyr få grovfôr med et tørrstoffinnhold som utgjør minst halvannen prosent av gjeldende kroppsvekt i hvert døgn på tjuefire timer. Det alminnelige målet skal være to prosent av kroppsvekten. En reduksjon under halvannen prosent krever en veterinærfaglig og ernæringsfaglig plan, skal aldri gå under en og en kvart prosent, og skal vurderes på nytt minst hver fjortende dag.

Esler og hestedyr som er utsatt for fedme, kan få grovfôr med lavere energiinnhold, halm, bløtlagt grovfôr, ordninger for langsom fôring eller styrt beiting, men skal ikke fratas fiber eller normal fôringstid.

Artikkel 17. Lengste tid uten grovfôr

Intet voksent hestedyr skal være uten spiselig grovfôr eller trygg beiting i mer enn fire sammenhengende timer. Intet føll, ungt hestedyr under fem år, diegivende hestedyr, hestedyr som er utsatt for magesår, hestedyr med undervekt eller hestedyr under veterinærbehandling for mage-tarmforhold skal være uten grovfôr i mer enn tre sammenhengende timer.

En innretning for langsom fôring teller bare så lenge grovfôret fysisk kan nås. Et tomt nett, utilgjengelig gress, forurenset grovfôr eller grovfôr som et annet hestedyr har lagt beslag på, oppfyller ikke denne artikkelen.

Artikkel 18. Kraftfôr og fôrskifte

Ingen enkelt kraftfôrporsjon skal overstige fire tideler av én prosent av kroppsvekten. Kraftfôrporsjoner skal være atskilt med minst fire timer. Et vesentlig fôrskifte skal innføres over minst sju dager, og et skifte som omfatter mer enn femti prosent av grovfôrtypen eller kraftfôrmengden, skal innføres over minst fjorten dager med mindre en veterinær bestemmer noe annet.

Fôr skal lagres tørt, med skadedyrkontroll, merket og atskilt fra kjemikalier, legemidler og giftig materiale. Muggent, forurenset, gjæret, støvete, giftig eller bedervet fôr skal ikke tilbys.

Artikkel 19. Fôring i gruppe

En innhegning med gruppefôring skal ha minst én grovfôr- eller fôrplass per hestedyr pluss én plass i tillegg. Plassene skal være atskilt med minst tre meter, eller med en tett synsbarriere som er lang nok til å hindre at ett hestedyr kontrollerer to plasser samtidig.

Hestedyr som er underordnede, gamle, funksjonshemmede, undervektige, tannsvekkede eller under medisinsk behandling, skal overvåkes individuelt og om nødvendig fôres for seg uten å miste påbudt sosial kontakt.

Artikkel 20. Salt, mineraler og hold

Hvert hestedyr skal ha tilgang til egnet salt og egnede mineraler etter en individuell fôrplan. Hold skal bedømmes etter en anerkjent nipunktsskala for hestedyr eller en godkjent artsspesifikk tilsvarende skala minst månedlig i virksomheter og minst hver tredje måned i privat omsorg. Hestedyr under fem år, over atten år, drektige, diegivende, under medisinsk behandling eller i vektendring skal bedømmes minst hver fjortende dag.

En poengverdi under fire eller over sju krever en skriftlig plan for retting innen sju dager. En poengverdi under tre, over åtte eller en endring på ett helt poeng i løpet av tretti dager krever veterinærvurdering innen syttito timer.

Artikkel 21. Alminnelig plikt om miljøet

Hvert område som brukes av et hestedyr, skal holdes slik at hestedyret kan stå, ligge, reise seg, snu seg, bevege seg, ete, drikke, hvile, unngå konflikt og utøve normal atferd uten urimelig risiko for skliing, sammenstøt, fastklemming, forgiftning, skade på luftveiene eller annen skade.

Artikkel 22. Boksens mål

En enkeltboks skal oppfylle begge de følgende kravene:

• fritt brukbart gulvareal på minst det største av fire og en halv ganger kvadratet av hestedyrets mankehøyde i meter, eller to hundre og femti kvadratcentimeter per kilogram kroppsvekt; og
• korteste innvendige mål på minst det største av én og åtte tideler ganger hestedyrets mankehøyde, eller tre meter for en alminnelig hest.

Følgende absolutte minstemål gjelder:

• hestedyr under 1,25 meter: 3,0 m × 3,0 m;
• hestedyr fra 1,25 m til under 1,50 m: 3,05 m × 3,65 m;
• hestedyr fra 1,50 m til under 1,70 m: 3,65 m × 3,65 m;
• hestedyr på 1,70 m og over: 3,65 m × 4,25 m;
• tungt hestedyr over 750 kg: minst 4,25 m × 4,25 m;
• hoppe med føll eller follingsboks: minst 4,25 m × 4,25 m og minst halvannen gang det alminnelige arealet som kreves for hoppa.

Der formelen og det absolutte minstemålet er ulike, gjelder det største kravet.

Artikkel 23. Høyde i boksen, dører og ganger

Fri takhøyde eller høyde til raftet over det høyeste punktet på hestedyrets ører i normal holdning skal være minst nitti centimeter, og den samlede frie høyden skal aldri være under 2,7 meter.

En boksdør skal være minst 1,25 meter bred og 2,25 meter høy. En dør som brukes av et hestedyr over 700 kg, skal være minst 1,5 meter bred. Innvendige ganger skal være minst tre meter brede for leiing i én retning og 3,6 meter brede der hestedyr kan passere hverandre eller snu.

Dører skal kunne åpnes helt, kunne sikres i åpen stilling og gjøre det mulig å åpne i nødstilfeller uten å gå inn i boksen.

Artikkel 24. Felles oppstalling

Felles innendørs oppstalling skal gi brukbart, strødd liggeareal på minst:

• ti kvadratmeter per voksen hest eller muldyr;
• tolv kvadratmeter per tungt hestedyr over 700 kg;
• sju kvadratmeter per ponni eller esel under 1,35 meter;
• femten kvadratmeter per enhet med hoppe og føll.

Det samlede innendørs arealet skal omfatte ytterligere tjuefem prosent plass til ferdsel og unnvikelse. Hvert hestedyr skal kunne ligge helt utstrakt samtidig uten å sperre en inngang, et vannpunkt eller et annet hestedyrs fluktvei.

Artikkel 25. Strø og liggeunderlag

Hvert oppstallet hestedyr skal ha et tørt, ettergivende, ikke giftig og støvfattig liggeleie som dekker minst sytti prosent av boksgulvet eller hele det anviste liggearealet ved felles oppstalling. Bar betong, bar fastpakket jord eller gummimatter uten oppsugende strø oppfyller ikke denne artikkelen.

Vått strø, opphopet gjødsel og urinvått materiale skal fjernes minst daglig. Fullstendig utskifting av leiet eller tilsvarende renhold skal skje minst ukentlig, eller tidligere der ammoniakk, fuktighet, parasitter eller smitte krever det.

Artikkel 26. Ventilasjon og luftkvalitet

Innendørs oppstalling skal holde:

• ammoniakk under ti deler per million i hestedyrets hodehøyde;
• karbondioksid under to tusen deler per million;
• relativ luftfuktighet mellom førti og åtti prosent; et avvik utenfor dette området som varer mer enn fire sammenhengende timer, krever nedtegnede avbøtende tiltak, og luftfuktighet under tretti prosent eller over nitti prosent som varer mer enn to sammenhengende timer, krever flytting eller virksom retting av miljøet med mindre en veterinær nedtegner hvorfor flytting skaper større risiko;
• ingen synlig vedvarende støvsky under fôring eller strøing; og
• luftbevegelse som er tilstrekkelig til å hindre stillestående luft uten å skape vedvarende kaldtrekk over et hvilende hestedyr.

Luftkvaliteten skal måles minst hvert kvartal i virksomheter og hver gang det meldes om tegn fra luftveiene, lukt, kondens, støv, ventilasjonssvikt eller overbelegg.

Artikkel 27. Lys og mørke

Oppstalling skal gi minst åtte timer med naturlig lys eller belysning som tilsvarer fullspektret dagslys i hvert døgn på tjuefire timer, og minst seks sammenhengende timer med mørke under fem lux, unntatt der veterinær observasjon krever midlertidig lys.

Nød- og tilsynsbelysning skal være tilgjengelig til enhver tid. Vedvarende sterk belysning, blinkende pyntelys og lys rettet inn i øynene er forbudt.

Artikkel 28. Målene på utegangsinnhegning

En innhegning for daglig utegang skal gi:

• minst 600 kvadratmeter for ett voksent hestedyr;
• minst 1 000 kvadratmeter for to voksne hestedyr;
• ytterligere 400 kvadratmeter for hvert ekstra voksent hestedyr;
• minst tretti meter uhindret bevegelse i rett linje;
• ingen innsnevring, korridor eller flaskehals smalere enn fire meter der det er mer enn ett hestedyr til stede.

For grupper av føll og ungdyr skal innhegningen gi minst 1 000 kvadratmeter samlet og 500 kvadratmeter per hestedyr, alt etter hva som er størst. En veterinær kan godkjenne en mindre sykeinnhegning bare etter artikkel 36.

Artikkel 29. Beitemark og dyretetthet

Der beite er ment å gi hoveddelen av grovfôret uten tilleggsfôring, skal brukbar beitemark utgjøre minst 0,5 hektar per hest eller muldyr og 0,25 hektar per ponni eller esel. Dyreholderen skal vurdere tilgangen på grovfôr minst månedlig i vekstsesongen og minst hver fjortende dag ved tørke, vinter, oversvømmelse eller stor bruk; tilleggsfôring med grovfôr skal begynne før tilgjengelig tørrstoff faller under kravet i artikkel 16.

Mindre areal kan brukes der grovfôr tilføres og målene for utegang i artikkel 28 er oppfylt. For høy dyretetthet som fører til vedvarende søle, utestenging fra ressurser, parasittbelastning, tap av liggeareal, eksponering for giftige planter eller manglende evne til å bevege seg fritt, er forbudt uansett nominelt areal.

Artikkel 30. Ly

Hvert hestedyr som holdes ute, skal ha uhindret tilgang til naturlig eller bygd ly mot sol, vind, regn, snø, underkjølt regn, insekter og hardt vær.

Et bygd fellesly skal gi overbygd, tørt gulvareal på minst seks kvadratmeter per voksen hest, åtte kvadratmeter per tungt hestedyr og fire kvadratmeter per ponni eller esel, med ytterligere tjuefem prosent der lyet bare har én inngang. Hele det beregnede arealet skal være samtidig tilgjengelig og brukbart for hvert hestedyr som er regnet med i lyets kapasitet. Et ly for mer enn to hestedyr skal ha minst to innganger, hver minst 1,5 meter brede, plassert slik at innestenging forebygges.

Esler skal til enhver tid ha tilgang til et overbygd, vindbeskyttet og tørt areal for å stå og ligge.

Artikkel 31. Gjerder

Piggtråd, blottlagt høyfast ståltråd, ødelagt netting og gjerder som kan fange en hov eller et hode, er forbudt som avgrensning for hestedyr.

Minste ferdige gjerdehøyde skal være:

• 1,30 meter for ponnier og esler;
• 1,50 meter for alminnelige hester;
• 1,70 meter for hingster, kjente hoppere eller hestedyr over 1,70 meter i mankehøyde.

Den nederste bordet eller den nederste synlige sperren skal ikke være mer enn femti centimeter over bakken der føll, ponnier eller små esler er til stede. Elektrisk gjerde skal være godt synlig og riktig jordet, og skal ikke være eneste yttergrense.

Artikkel 32. Grinder og plassering av ressurser

En grind som brukes av hestedyr, skal være minst 1,5 meter bred for passering av ett dyr og tre meter bred for jevnlig gruppepassering eller adkomst for maskiner. Grinder skal kunne åpnes uten skarpe utstikk og skal ikke skape et blindt hjørne eller en lomme der dyr kan bli fanget.

Vann, grovfôr, ly, skygge og grindåpninger skal fordeles slik at intet enkelt dominerende hestedyr kan kontrollere alle nødvendige ressurser. Blindveier smalere enn seks meter er forbudt i gruppeinnhegninger.

Artikkel 33. Planlegging for brann og nødssituasjoner

Hver virksomhet skal ha en skriftlig plan for brann, oversvømmelse, storm, strømbrudd, vannsvikt, sykdomsutbrudd og evakuering. Brannalarmer skal prøves månedlig; slokkeutstyr og elektriske anlegg skal kontrolleres av fagfolk minst årlig.

Ingen oppstalling av hestedyr skal ligge mer enn tretti meter fra en utgang som hestedyret kan bruke. Minst én kjøreadkomst som kan brukes til nødtransport av hestedyr, skal til enhver tid holdes fri. Evakueringsøvelser skal holdes minst to ganger i året.

Artikkel 34. Farekontroll

Gjødsel skal fjernes fra bokser daglig og fra mye brukte utegangsområder minst to ganger i uken. Giftige planter, farlig avfall, blottlagte maskiner, skarpe utstikk, ustabile konstruksjoner, dyp søle, stillestående forurenset vann, is og farer for fastklemming skal rettes eller stenges av uten opphold.

En mangel som innebærer umiddelbar skaderisiko, skal sikres innen femten minutter etter at den er oppdaget, og utbedres varig innen tjuefire timer, ellers skal det berørte området holdes stengt.

Artikkel 35. Daglig utegang

Hvert voksent hestedyr skal ha minst tolv timer utegang i hvert døgn på tjuefire timer, medregnet minst ett sammenhengende tidsrom på åtte timer.

Føll, hestedyr under fem år, pensjonerte hestedyr som ikke er i arbeid, drektige hestedyr og diegivende hopper med føll skal ha minst seksten timer utegang i hvert døgn på tjuefire timer med mindre et veterinærpålegg krever mindre.

Utegang kan bare reduseres ved et veterinærpålegg eller ved en offisielt erklært umiddelbar klimatisk nødssituasjon eller smittevernnødssituasjon. Redusert utegang skal erstattes av den minst inngripende trygge ordningen for fri bevegelse og vurderes på nytt minst hver syttitoende time.

Artikkel 36. Medisinsk oppstalling på begrenset areal

Et veterinærpålegg som begrenser utegang, skal angi tillatt innhegningsstørrelse, bevegelse, selskap, varighet og dato for ny vurdering. Fullstendig innestengning i boks skal ikke overstige syttito timer uten ny undersøkelse eller en dokumentert fjernvurdering fra den behandlende veterinæren.

Der det er medisinsk trygt, skal et hestedyr som holdes innestengt, få minst fire tidsrom med styrt bevegelse eller beiting ved hånd per dag, hvert på minst ti minutter, og direkte sosial kontakt gjennom en trygg skillevegg.

Artikkel 37. Lengste tid i boks

Utenom et veterinærpålegg, transport, karantene eller en umiddelbar nødssituasjon med hardt vær skal et hestedyr ikke bli værende i enkeltboks i mer enn ti sammenhengende timer eller fjorten timer til sammen i noe døgn på tjuefire timer.

Kort fjerning fra og tilbakeføring til det samme begrensende miljøet nullstiller ikke tidsregningen for innestengning. Tid i spiltau, tvangsboks, spylespilt, behandlingsbås, hestehenger, kjøretøy, hestekarusell, trang innhegning eller enhver innhegning som ikke oppfyller definisjonen av utegang, regnes som innestengning og regnes ikke som utegang.

Artikkel 38. Utegang er ikke tvungen mosjon

Ridning, longering, leiing, hestekaruseller, tredemøller, svømming, mekanisk mosjon og formell trening teller ikke som utegang. En utegangsinnhegning skal gi hestedyret anledning til å velge om, hvor og hvordan det vil bevege seg.

Artikkel 39. Direkte selskap av hestedyr

Hvert hestedyr skal ha direkte sosial kontakt med minst ett forenlig hestedyr i minst tolv timer i hvert døgn på tjuefire timer. Føll, ungdyr under fem år, esler og sammenknyttede par skal ha slik kontakt i minst seksten timer.

Menneskelig kontakt, speil, husdyr av en annen art, innspilte lyder eller synskontakt alene skal ikke erstatte selskap av hestedyr, unntatt under en midlertidig nødssituasjon etter artikkel 40.

Artikkel 40. Isolasjon

Isolasjon fra direkte kontakt med hestedyr skal ikke overstige tjuefire timer uten et veterinærpålegg, karantenepålegg eller sikkerhetspålegg. Pålegget skal vurderes på nytt minst hver syttitoende time og skal bevare kontakt gjennom syn, hørsel og lukt samt trygg nesekontakt der smittevernet tillater det.

Et sammenknyttet eselpar skal ikke skilles unntatt ved umiddelbar medisinsk nødvendighet. Der det ene blir innlagt eller transportert, skal det treffes ordninger for følgesvennen med mindre en veterinær nedtegner hvorfor følge ville skape større risiko.

Artikkel 41. Gruppehold

Ved innsetting i en ny gruppe skal det brukes forberedelse med kontakt over skillet i minst tjuefire timer, med mindre hestedyrene allerede er kjente for hverandre. Gruppen skal observeres sammenhengende de første tretti minuttene, minst hver time de neste seks timene og minst tre ganger daglig i sju dager.

Et hestedyr som gjentatte ganger utestenges fra vann, grovfôr, ly, liggeplass eller sosial kontakt, skal flyttes til en forenlig ordning innen tolv timer.

Artikkel 42. Søvn

Hvert hestedyr skal ha et trygt, tørt og bekvemt liggeareal og minst seks sammenhengende timer hver natt der verken arbeid, transport, rutinemessig forstyrrelse, sterkt lys, konflikt om fôr eller planlagt stell hindrer søvn. Nødvendige medisinske ettersyn eller velferdsettersyn kan skje stille i dette tidsrommet, men skal begrenses til den korteste observasjonen som kreves, og skal ikke omfatte unngåelig belysning, håndtering eller flytting.

Der det ikke er observert liggende hvile på syttito timer, ved gjentatt kollaps, ved skader på knær eller koder som er forenlige med søvnmangel, eller ved vedvarende manglende evne til å legge seg, kreves veterinærvurdering innen tolv timer.

Artikkel 43. Tjoring og binding

Varig tjoring og rutinemessig tjoring om natten er forbudt. Alminnelig kort binding eller kryssbinding skal ikke overstige tretti sammenhengende minutter og skal være under sammenhengende tilsyn. Stell eller behandling som krever lengre fastholdelse, skal omfatte løsning eller ny plassering minst hvert tretti minutt og skal ikke overstige to timer uten veterinærmessig eller nødsmessig grunn.

Et bundet hestedyr skal kunne stå rett på alle fire, senke hodet til minst knehøyde og løsne ved farlig belastning. Binding i et bitt, i tømmer, med kjetting over bløtvev eller direkte til et stivt punkt som ikke kan ryke, uten en godkjent løsningsinnretning, er forbudt.

Artikkel 44. Rask omsorg

Et hestedyr som er sykt, skadd, urolig, febrilt, kolikkrammet, halt, nevrologisk unormalt, svekket i luftveiene, dehydrert, uten appetitt, uten vanninntak, blødende eller uten bedring, skal få rask og egnet omsorg.

En veterinær skal kontaktes innen femten minutter etter at det er erkjent kollaps, ukontrollert blødning, mistanke om brudd, alvorlig kolikk, vedvarende kvelning, pustebesvær, nevrologiske tegn, manglende evne til å reise seg, katastrofal skade, alvorlig øyeskade, follingsnød eller en tilstand i rask forverring. Der svikt i sambandet hindrer kontakt, skal forsøkene fortsette, og nærmeste tilgjengelige nødmyndighet skal kontaktes innen tretti minutter. Ved andre vesentlige avvik skal veterinærråd innhentes innen tolv timer dersom tilstanden ikke går over tidligere.

Artikkel 45. Forbud mot å fortsette en virksomhet

Ingen skal fortsette arbeid, trening, transport, framvisning, avlsbruk, salgspresentasjon eller konkurranse der dette kan forverre sykdom, skade, smerte, frykt, utmattelse eller uro.

En velferdsstans som besluttes av en rytter, håndterer, arbeidstaker, veterinær, tjenestemann, elev eller inspektør, får virkning umiddelbart. Ingen skal gjengjelde en velferdsstans som er besluttet i god tro.

Artikkel 46. Veterinærundersøkelser

Hvert hestedyr skal gjennomgå en fullstendig veterinærundersøkelse minst hver tolvte måned.

Intervallet skal være seks måneder for:

• hestedyr i arbeid;
• avlshingster og avlshopper;
• hestedyr under seks år eller over atten år;
• hestedyr med kronisk sykdom, gjentatt halthet, tidligere kollaps eller pågående legemiddelbruk;
• hestedyr i rideskoler, utleie-, reiselivs-, tjeneste-, konkurranse-, forsknings-, rednings- eller tilfluktsvirksomheter.

Et hestedyr som kommer tilbake etter kirurgi, alvorlig skade, kollaps, klimatisk eksponering i Bånd IV eller V eller mer enn seksti dagers medisinsk fravær, skal ha skriftlig klarering før aktivt arbeid.

Artikkel 47. Hovkontroll og faglig hovpleie

Føttene skal etterses visuelt og renskes minst én gang daglig, og før og etter aktivt arbeid.

Faglig beskjæring eller skoing skal skje med intervaller som ikke overstiger:

• seks uker for hestedyr i arbeid og hestedyr som er skodd;
• åtte uker for uskodde voksne hestedyr som ikke er i arbeid;
• fire uker for føll med behov for korrigering eller et hestedyr under en pågående behandlingsplan.

Et kortere intervall pålagt av en hovpleiefagperson eller en veterinær går foran. Intet hestedyr skal arbeide med smertefull ubalanse, løse eller skadelige sko, ødelagte hovsko av gummi, inntrengende fremmedlegemer, betydelig stråleforråtnelse, infeksjon, byll, utrygt fotfeste eller hovsmerte.

Artikkel 48. Tannstell

En tannundersøkelse ved en veterinær eller en lovlig kvalifisert tannbehandler for hestedyr skal skje:

• hver sjette måned for hestedyr under fem år eller over femten år;
• hver tolvte måned for hestedyr fra fem til og med femten år;
• innen fjorten dager ved spytting av halvtygget fôr, uforklart vekttap, smerte i munnen, vond lukt, hevelse i ansiktet, tyggevansker, ubehag av bittløst hodelag eller gjentatt spiserørsforstoppelse.

Bedøvelse og inngripende tannbehandling skal bare utføres av en veterinær eller under den rettslige myndigheten og det tilsynet som profesjonslovgivningen fastsetter.

Artikkel 49. Vaksinering og smittevern

Hver virksomhet skal ha en veterinærgodkjent plan for vaksinering og smittevern som vurderes årlig. Nyankomne hestedyr skal gjennomgå minst fjorten dagers karantene, forlenget der smitterisiko eller prøvetaking krever det.

Karantene skal bruke atskilt utstyr, atskilt avfallshåndtering, håndhygiene og atskilt luftrom der det er hensiktsmessig, samtidig som lovlig sosial kontakt bevares på trygg avstand.

Artikkel 50. Parasittkontroll

Parasittkontroll skal bygge på veterinærfaglig risikovurdering og diagnostiske holdepunkter. Virksomheter skal utføre overvåking med telling av parasittegg i gjødsel minst tre ganger i året og prøving av behandlingens virkning minst én gang i året der det brukes ormemidler.

Rutinemessig gjentatt behandling uten hensyn til resistens, kroppsvekt, produktintervall eller diagnostisk plan er forbudt.

Artikkel 51. Legemidler

Nødvendig vedlikeholds- eller behandlingsmessig legemiddelbruk er ikke i seg selv et velferdsbrudd. Legemidler skal aldri brukes for å skjule smerte, halthet, svekkede luftveier, angst, tretthet, skade, dårlig restitusjon eller manglende mestringsevne.

Nedtegnelser om legemidler skal angi stoff, dose, tilførselsvei, formål, den som forskrev, den som ga legemidlet, dato og klokkeslett, start- og sluttdato, tilbakeholdingstid, bivirkninger, dato for ny vurdering og begrensning av aktivitet. Nedtegnelsen skal gjøres før tilførsel der det er praktisk mulig, og ellers innen én time.

Artikkel 52. Smertelindring og rehabilitering

Egnet smertelindring skal ikke holdes tilbake for å bevare konkurranseadgang, diagnostisk framtoning, salgsverdi, avlsbruk eller forsikringsposisjon.

En rehabiliteringsplan som varer mer enn fjorten dager, skal angi diagnose eller arbeidsdiagnose, tillatt aktivitet, forbudt aktivitet, øktenes varighet, underlag, kriterier for progresjon, kriterier for tilbakegang, dato for ny vurdering og ansvarlige fagpersoner. Den skal vurderes på nytt minst hver fjortende dag.

Terapi, rehabilitering eller veterinærens anbefaling skal ikke gjøre forbudt fastholdelse, tvungen utmattelse, fryktbasert trening eller uegnet arbeid til lovlig handling.

Artikkel 53. Klassifisering etter modning

Hvert hestedyr skal klassifiseres senest ved tretti måneders alder som angitt nedenfor. Et eldre hestedyr som kommer inn under keiserlig jurisdiksjon uten gyldig klassifisering, skal klassifiseres før alt aktivt arbeid og senest tretti dager etter innførselen:

• Kategori L — lett eller normalt modnende; eller
• Kategori H — tungt eller senere modnende.

Kategori H omfatter hvert hestedyr med forventet voksenvekt over 650 kg, hver tung kaldblodstype eller vesentlig kaldblodskrysning og hvert hestedyr som en veterinær klassifiserer som senere modnende. Der klassifiseringen er usikker, gjelder kategori H. Klassifiseringen, holdepunktene, forventet voksenvekt og veterinæren skal nedtegnes i passet. En klassifisering i kategori H skal ikke endres til kategori L etter trettiseks måneder unntatt etter uavhengig veterinærundersøkelse, dokumenterte holdepunkter om vekst og godkjenning fra vedkommende myndighet. Eierskifte, ny rasebetegnelse, midlertidig vekttap eller endret tiltenkt bruk endrer ikke klassifiseringen.

Artikkel 54. Tidligste alder for bæring av last

Et hestedyr i kategori L skal ikke begynne med alminnelig rytterlast, kjøring med fører, aktivt trekk, kløvarbeid med last eller tilsvarende vektbærende trening før fullførte førtiåtte måneders alder.

Et hestedyr i kategori H skal ikke begynne med disse aktivitetene før fullførte seksti måneders alder.

Vitenskapelige holdepunkter som er anført for denne artikkelen og vedlegg 5:

• [Cogger et al. 2008] — Incidence rate of musculoskeletal injuries and determinants of time to recovery in young Australian Thoroughbred racehorses. Blant 248 unge veddeløpshester med 428 nedtegnede skader hadde toåringer 2,99 ganger så stor risiko som treåringer for å pådra seg en muskel- og skjelettskade; forfatterne kunne ikke avgjøre om forskjellen skyldtes alder, treningsstart eller begge deler.
• [Bailey et al. 1999] — Impact of injuries and disease on a cohort of two- and three-year-old thoroughbreds in training. Blant toåringer som begynte i trening, utviklet 42% ømhet i skinnebeinet og 25% hadde problemer med kodeleddet; halthet var den viktigste årsaken til tapt treningstid.
• [Ciamillo et al. 2026] — Effect of high-speed exercise on subchondral bone in the metacarpo-/metatarsophalangeal joints of 2-year-old Thoroughbred racehorses in their first year of training. I en gruppe på 41 toåringer var økende samlet arbeid i høy fart forbundet med økt sklerose og patologi i det subkondrale beinet. Begrensningene som studien selv oppgir, omfattet frafall over tid og manglende kontroll med trening og stell.

Disse studiene underbygger en føre-var-behandling av svært unge hestedyr og risikoen ved trening i høy fart; de fastsetter ikke i seg selv de nøyaktige lovbestemte tersklene på førtiåtte eller seksti måneder, som er beskyttende politiske grenser vedtatt etter artikkel 6.

At laveste alder er nådd, fastslår ikke skikkethet. Hestedyret skal også bestå en veterinærundersøkelse av sunnhet innen tretti dager, vise rolig og lovlig håndtering og fullføre den trinnvise forberedelsen i vedlegg 5.

Artikkel 55. Tidlig tilvenning er påbudt

Unge hestedyr skal få skånsom og trinnvis tilvenning til berøring, stell, håndtering av hover, veterinærhåndtering, dekken, salunderlag, lovlig hodelag, gjorder uten sammenklemming, trygge liner, gjenstander ved siden av og bak kroppen, ufarlig bevegelse og lyd, lastemiljøer og framtidig utstyr.

Tilvenning skal bruke ubetydelig eller aldersbegrenset last, frivillig tilnærming der det er praktisk mulig, positiv forsterkning, umiddelbar ettergivelse og økter innenfor vedlegg 5. Den skal ikke bli forkledd ridning, aktivt trekk, gjentakende sirkelarbeid, tvungen kondisjonering, overveldende eksponering eller utmattelse.

Artikkel 56. Utstyrsgrenser etter aldersgruppe

Før seks måneder skal enhver myk gjenstand som legges på kroppen, veie høyst det minste av en kvart prosent av kroppsvekten eller ett kilogram, og bli liggende i høyst fem minutter per økt.

Fra seks til under tolv måneder skal samlet tilvenningsutstyr ikke overstige det minste av en halv prosent av kroppsvekten eller to kilogram, og ti minutter per økt.

Fra tolv til under tjuefire måneder skal samlet utstyr ikke overstige det minste av én prosent av kroppsvekten eller fire kilogram, og femten minutter per økt.

Fra tjuefire til under trettiseks måneder skal samlet utstyr ikke overstige det minste av halvannen prosent av kroppsvekten eller åtte kilogram, og tjue minutter per økt.

Fra trettiseks måneder og fram til den lovlige alderen for bæring av last skal samlet utstyr ikke overstige det minste av to prosent av kroppsvekten eller tolv kilogram, og tretti minutter per økt.

Ingen økt for aldersgruppene skal finne sted mer enn fire dager i uken eller på mer enn to sammenhengende dager.

Artikkel 57. Gjenstander og lett sleping bak dyret

Et ungt hestedyr kan venne seg til en myk gjenstand som ikke kan vikle seg inn, og som beveger seg eller slepes lett etter dyret, bare der:

• hestedyret først har godtatt gjenstanden i ro og ved siden av kroppen;
• ingen gjenstand er festet direkte til halen, beina, det bittløse hodelaget eller kroppen;
• en håndterer holder en line med umiddelbar utløsning;
• gjenstanden eller kontrollinen løsner fullstendig ved en langsgående belastning som ikke overstiger to kilogram, og den er aldri knyttet til hestedyret;
• gjenstandens masse ikke overstiger det minste av en halv prosent av kroppsvekten eller to kilogram før tjuefire måneder, eller det minste av én prosent av kroppsvekten eller fem kilogram deretter;
• målt vannrett motstand ikke overstiger en halv prosent av kroppsvekten før trettiseks måneder eller én prosent deretter;
• den aktive slepetiden ikke overstiger fem minutter;
• underlaget er jevnt, rolig og sklisikkert; og
• intet kjøretøy, ingen last med fører, ingen vognstenger og ingen stiv trekkforbindelse brukes før den lovlige alderen for bæring av last.

Artikkel 58. Sirkler, longering og gjentakende bevegelse

Intet hestedyr under tjuefire måneder skal longeres eller arbeides gjentakende på sirkel.

Fra tjuefire til under trettiseks måneder skal styrt sirkelarbeid skje bare i skritt, med en diameter på minst tjuefem meter, i høyst fem minutter til sammen per økt og høyst to ganger i uken.

Fra trettiseks måneder til den lovlige alderen for bæring av last skal diameteren være minst tjue meter, samlet sirkelarbeid skal ikke overstige ti minutter, styrt trav skal ikke overstige to minutter til sammen, og styrt galopp er forbudt. Fri, frivillig bevegelse i en stor innhegning er ikke sirkelarbeid.

Artikkel 59. Første år med beridd arbeid

I de første åtte ukene etter at lovlig beridd arbeid er begynt:

• skal samlet vekt av rytter og utstyr ikke overstige ti prosent av kroppsvekten;
• skal tiden med rytter ikke overstige femten minutter per økt;
• skal økter finne sted høyst tre dager i uken;
• er hopping, vedvarende galopp, samling, bratte stigninger og sirkler under tjue meter ikke tillatt.

I måned tre til seks:

• skal samlet båret last ikke overstige tolv prosent;
• skal tiden med rytter ikke overstige tretti minutter;
• skal økter finne sted høyst fire dager i uken;
• skal bommer på bakken eller hevede bommer ikke overstige femten centimeter; hopping med rytter er forbudt;
• skal sammenhengende trav ikke overstige ti minutter, og samlet galopp skal ikke overstige fem minutter.

I måned sju til tolv:

• skal samlet båret last ikke overstige tolv prosent;
• skal tiden med rytter ikke overstige førtifem minutter;
• skal økter finne sted høyst fem dager i uken;
• skal bommer på bakken eller hevede bommer ikke overstige tjue centimeter; hopping med rytter er forbudt inntil fullførte seksti måneder for kategori L og fullførte syttito måneder for kategori H;
• er kondisjonering med høy intensitet på sammenhengende dager ikke tillatt.

Full alminnelig arbeidsmengde skal ikke begynne før tolv måneder med dokumentert trinnvis beridd forberedelse er fullført.

Artikkel 60. Første år med kjøring og trekk

I de første tre månedene etter at lovlig aktivt trekk er begynt, skal vedvarende trekkraft ikke overstige fem prosent av kroppsvekten, og høyeste trekkraft skal ikke overstige åtte prosent. Aktivt trekk skal ikke overstige femten minutter per økt eller tre økter i uken.

I måned fire til seks skal vedvarende kraft ikke overstige sju og en halv prosent, og høyeste kraft skal ikke overstige ti prosent. Aktivt trekk skal ikke overstige tretti minutter per økt eller fire økter i uken.

I måned sju til tolv skal vedvarende kraft ikke overstige ti prosent, og høyeste kraft skal ikke overstige femten prosent, med forbehold for Koden for kjørende hestedyr. Aktivt trekk skal ikke overstige førtifem minutter per økt eller fem økter i uken.

Ingen passasjertjeneste med passasjerer om bord, godstjeneste, nødtjeneste eller forretningsmessig rutearbeid er tillatt i de første seks månedene med aktivt trekk.

Artikkel 61. Treningsprinsipper

Trening skal være planlagt, trinnvis, forståelig, forholdsmessig og tilpasset alder, form, trygghet, tidligere læring og helse. Positiv forsterkning skal være den viktigste treningsmetoden.

Press, avbrudd, retting eller grensesetting er lovlig bare der det er smertefritt, minst mulig ubehagelig, umiddelbart knyttet til atferden, tydelig mulig å ettergi, straks ettergitt eller avsluttet, og ikke framkaller panikk, desperat forsvar, skade, sammenbrudd eller lært hjelpeløshet.

Artikkel 62. Forbudt treningsatferd

Smerte, skremsel, slag, støt, rykk, innestenging, tilsiktet skvetting, overveldende eksponering, utmattelse, deprivasjon, ustanselig gjentakelse, tvungen holdning, tvungen overbøying, straff for smerterelatert eller fryktrelatert atferd og undertrykking av varselatferd er forbudt.

Et hestedyr skal ikke bindes, jages, snurres, longeres, kjøres eller på annen måte arbeides inntil motstanden opphører gjennom utmattelse eller psykisk sammenbrudd. Ubevegelighet som skyldes frykt, skal ikke framstilles som ro.

I denne artikkelen betyr overbøying, også kalt rollkur eller vedvarende ridning bak loddlinjen, at hestedyrets hode og hals holdes eller tvinges i en markert bøyd stilling med neseplanet bak loddlinjen, enten dette skjer ved hånden, tømmen, kroppsvekten, utstyret, en hjelpetømme eller på annen måte.

Vedvarende eller tvungen overbøying er forbudt i trening, skolering, oppvarming, konkurranse, offentlig framvisning og enhver annen sammenheng. Det er forbudt uansett om det brukes en innretning eller ikke, og fravær av en innretning gjør ikke overbøying framkalt med hånden lovlig.

En kort, frivillig, lav strekk framover og nedover som hestedyret selv tilbyr, og som ikke holdes mot motstand, er ikke forbudt overbøying. Å tvinge, låse eller opprettholde en stilling bak loddlinjen, eller gjentatte ganger å føre hestedyret tilbake til den mot motstand, er forbudt uansett hvilken varighet som påberopes.

Vitenskapelige holdepunkter som er anført for denne artikkelen:

• [König von Borstel et al. 2024] — Hyperflexing the horse’s neck: a systematic review and meta-analysis. Oversikten gjennomgikk 58 fagfellevurderte studier. Blant 36 studier som vurderte velferdsvirkninger, reiste 75% velferdsbetenkeligheter om hester som arbeides med neseplanet bak loddlinjen; forfatterne rapporterte også at 65% av studiene som vurderte prestasjon, ikke fant prestasjonsgevinster. Oversikten konkluderte med at velferdskostnadene ved overbøyde hode- og halsstillinger samlet sett overstiger de mulige gevinstene.

Artikkel 63. Atferdsendring

Plutselig nekting, aggresjon, unnvikelse, hodesky atferd, reaksjon på gjorden, bukking, steiling, ubehersket galopp, snubling, sammenbrudd, endret holdning eller tap av prestasjon skal utløse umiddelbar vurdering av smerte, utstyr, miljø, arbeidsmengde, tydelighet i treningen og frykt.

Opptrapping med straff er forbudt inntil vesentlige fysiske og miljømessige årsaker med rimelighet er utelukket og oppgaven er redusert til et forståelig nivå.

Artikkel 64. Håndtering og fastholdelse

Rutinemessig håndtering skal bruke den minst inngripende virksomme metoden. Fastholdelse som brukes ved behandling eller for umiddelbar sikkerhet, skal utføres av en kyndig person, overvåkes sammenhengende og opphøre så snart nødvendigheten er over.

Fysisk fastholdelse uten veterinær skal ikke opprettholdes sammenhengende i mer enn femten minutter uten fem minutters ettergivelse og ny vurdering. Kjemisk fastholdelse skal forskrives av en veterinær. Gjentatt behov for fastholdelse skal utløse en plan for ny opplæring og medisinsk vurdering innen sju dager.

Artikkel 65. Skikkethet for aktiviteten

Intet hestedyr skal arbeide mens det er halt, sykt, skadd, utmattet, dehydrert, uroet, ute av stand til å restituere seg normalt, under en uforenlig legemiddelbegrensning eller på annen måte uskikket.

Uvilje, gjentatt nekting, unormal pust, forsinket restitusjon, endret gange, gjentatt snubling, panikk, sammenbrudd eller uvanlig atferd skal føre til umiddelbar stans og vurdering.

Artikkel 66. Samlet båret last

Samlet båret last omfatter rytter, sal, underlag, vesker, utstyr, bekledning tildelt hestedyret og hver gjenstand som hestedyret bærer.

Alminnelig samlet båret last skal ikke overstige femten prosent av målt kroppsvekt.

Grensen er tolv prosent for:

• et hestedyr i sitt første år med beridd arbeid;
• et hestedyr under seks år;
• et hestedyr over atten år;
• et hestedyr i restitusjon etter skade eller arbeidsfravær;
• vedvarende arbeid som overstiger seksti minutter;
• hopping, arbeid med stor støtbelastning, bratte stigninger, ustabilt fotfeste eller klimatisk belastning i Bånd II;
• et hestedyr med en begrensning som følger av veterinær, saltilpasning eller eksteriør.

Et sertifisert unntak opp til sytten og en halv prosent kan gis bare for et hestedyr fra seks til og med femten år, med holdpoeng fra fire til og med seks, sunt, i god form, riktig salet, ridd av en påviselig balansert rytter og brukt i høyst seksti minutter til arbeid i skritt og trav med liten støtbelastning. Sertifisering krever en oppdatert uttalelse fra en veterinær om skikkethet, en skriftlig vurdering av saltilpasningen fra en kvalifisert saltilpasser og en observasjon fra en uavhengig autorisert ridebedømmer under den foreslåtte lasten og oppgaven. Ingen eier, selger, arbeidsgiver, trener eller rytter med egeninteresse kan sertifisere selv. Unntaket skal fornyes hver sjette måned og er forbudt ved bruk i rideskole, utleie, reiseliv, nybegynnerbruk, hopping, distanseritt, fartsbruk eller tjeneste.

Samlet båret last over sytten og en halv prosent er forbudt, unntatt ved den korteste forflytningen som er strengt nødvendig for å redde et menneske fra umiddelbar fare.

Artikkel 67. Tilpasning mellom rytter og oppgave

En virksomhet skal nedtegne rytterens kroppsvekt medregnet bekledning og tildelt utstyr før første tildeling og deretter minst hver nittiende dag. En rytter skal vurderes på nytt etter en vesentlig vektendring eller utstyrsendring.

Hestedyrets størrelse, styrke, ryggtilstand, eksteriør, form, trening, saltilpasning, rytterens balanse, rytterens ferdighet, oppgaven, varigheten, farten, underlaget og klimaet skal vurderes samlet. Å overholde prosentsatsen alene fastslår ikke egnethet.

Artikkel 68. Alminnelige arbeidsgrenser

Med mindre en strengere særskilt kode eller individuell begrensning gjelder:

• skal aktivt arbeid ikke overstige fire timer i noe døgn på tjuefire timer;
• skal tilvist tid ikke overstige seks timer;
• skal en sammenhengende bolk med aktivt arbeid ikke overstige seksti minutter;
• skal hver bolk med aktivt arbeid følges av minst tjue minutter med virkelig restitusjon uten utstyr, med vann, grovfôr der det skal gis, fri bevegelse av hode og hals og fritak fra folkemengde, trafikk, vogntildeling eller formell plikt;
• skal det ikke være mer enn to bolker med aktivt arbeid uten minst seksti minutters utegang eller rolig sosial hvile;
• skal det være minst to fulle hviledager i hvert løpende tidsrom på sju dager.

Skifte av rytter, håndterer, arbeidsgiver, aktivitet, utstyr, sted eller rettslig betegnelse nullstiller ikke en tidsregning.

Artikkel 69. Oppvarming, restitusjon og overvåking

Aktivt arbeid som overstiger femten minutter, skal omfatte minst ti minutters trinnvis oppvarming med lav intensitet og minst ti minutters nedtrapping.

Puls, respirasjonsfrekvens, gange, allmenntilstand, svetting, væskebalanse og restitusjon skal vurderes umiddelbart etter en vesentlig arbeidsbolk og på nytt etter tjue minutter. Med mindre et strengere individuelt område er sertifisert, krever restitusjon etter tjue minutter en puls som ikke overstiger seksti slag per minutt, en respirasjonsfrekvens som ikke overstiger tjue åndedrag per minutt, ingen unormal gange, intet pustebesvær og begge frekvenser høyst tjue prosent over den nedtegnede utgangsverdien før arbeidet. Manglende oppfyllelse av hvert gjeldende kriterium krever at videre arbeid stanses, og at det gjøres en ny vurdering av skikketheten ved veterinær eller kvalifisert fagperson før en ny vesentlig arbeidsbolk.

Artikkel 70. Rideskoler og gjentakende bruk i undervisning

Et hestedyr i rideskole skal ikke gjennomføre mer enn tre timer beridd undervisning på én dag, mer enn to påfølgende undervisningstimer eller mer enn fem undervisningsdager i et løpende tidsrom på sju dager.

Etter to påfølgende undervisningstimer skal hestedyret få minst seksti minutters utegang uten utstyr eller rolig sosial hvile. En bolk med nybegynnerundervisning skal ikke overstige førtifem minutters tid med rytter. Hopping skal ikke settes opp i mer enn én undervisningstime per dag for det samme hestedyret.

Artikkel 71. Sport og konkurranse

Ingen startavgift, kvalifisering, uttak, premie, tilskuermengde, kringkasting, eierinteresse eller offisiell instruks skal gå foran en velferdsstans.

Synlig blod, halthet, pustebesvær, kollaps, nevrologisk avvik, skade fra utstyr, én farlig nekting som skaper umiddelbar fare for sammenstøt eller fall, tre nektinger av samme hinder eller oppgave, eller manglende evne til å restituere seg, krever umiddelbar trekking fra oppgaven og vurdering før alt annet arbeid. Å skjule et tegn ved vask, farging, legemidler, utstyr, kosmetiske midler eller ved å forsinke kontroll er et skjerpet straffbart forhold.

Artikkel 72. Underlag og klima

Intet aktivt arbeid skal skje på et underlag som innebærer skliing som ikke kan mestres, dyp søle, skjulte hull, skarp stein, ustabil is, for stor hardhet, farlig varme, skinneriller eller en annen vesentlig fare for lemmer eller fotfeste.

Alt arbeid, all utegang, all transport, all oppstalling og alle arrangementer skal oppfylle Keiserlig standard for klimatisk belastning på hester. Den alminnelige koden gir ikke adgang til aktivitet som er stanset etter den standarden.

Artikkel 73. Full hviledag

En full hviledag tillater alminnelig stell, utegang, forenlig sosial aktivitet og frivillig bevegelse med små krav. Den forbyr ridning, kjøring, longering, formelt arbeid fra bakken, sport, offentlig framvisning, transportoppdrag, aktivt trekk, mekanisk mosjon og strukturert kondisjonering.

Artikkel 74. Utstyr og kroppslig velferd

Alt utstyr, alle kontrollmidler, alt seletøy og alt trenings-, markør- og lysutstyr skal oppfylle Keiserlig kode for hodelag, kontrollmidler og velferd og Keiserlig måleregister for hodelag.

Stell, klipping, vask, pynting og forberedelse skal ikke framkalle smerte, frykt, hudskade, eksponering av luftveiene, sansesvekkelse, overoppheting, nedkjøling, bevegelseshemming eller tap av kommunikasjon. Halekupering, oppskjæring av halesener, nerveblokkade i halen, smertepåføring på beina for å endre gangen, brenning av vev, blæretrekkende behandling, innføring av irriterende stoff i endetarmen, etsende irritasjon, nervesnitt for å skjule smerte og smertefull kosmetisk brennemerking er forbudt.

Værhår, øyevipper og følehår skal ikke fjernes unntatt der en veterinær nedtegner en bestemt behandlingsmessig nødvendighet. Identifisering skal skje med den minst smertefulle pålitelige metoden som er tilgjengelig.

Artikkel 75. Skikkethet for avl

Intet hestedyr skal brukes i avl der drektighet, bedekning, sæduttak, folling, diegiving eller formering sannsynligvis vil skape uforholdsmessig velferdsrisiko på grunn av alder, uforenlig størrelse, arvelig sykdom, alvorlig eksteriørfeil, dårlig helse, dårlig hold, pustebegrensning, nevrologisk sykdom, tidligere fødselshistorikk eller utilstrekkelig stell.

Begge de tiltenkte foreldrene skal gjennomgå en veterinærundersøkelse for avl innen nitti dager før første bedekning i sesongen.

Artikkel 76. Laveste alder for avl

En hoppe i kategori L skal ikke insemineres eller bedekkes før fullførte førtini måneder, og skal ikke brukes i avl der forventet follingsdato faller før fullførte seksti måneder.

En hoppe i kategori H skal ikke insemineres eller bedekkes før fullførte sekstién måneder, og skal ikke brukes i avl der forventet follingsdato faller før fullførte syttito måneder.

En hingst skal ikke brukes til naturlig bedekning eller rutinemessig sæduttak før fullførte førtiåtte måneder. Begrenset reproduksjonsundersøkelse uten avl kan skje tidligere etter veterinærens anvisning.

Artikkel 77. Vern mot genetisk risiko og størrelsesrisiko

Kjente bærere skal ikke pares der paringen kan gi en dødelig genotype, en genotype med alvorlig funksjonstap eller en genotype med vesentlig lidelse. Gentesting skal utføres der det finnes en validert test og rase eller avstamning skaper vesentlig risiko.

Forholdet mellom forventet fødselsstørrelse og bekkenstørrelse skal vurderes. En hoppe skal ikke bedekkes av en hingst der en veterinær anser at føllets størrelse, eksteriør eller tidligere fødselshistorikk skaper en urimelig risiko for fødselsvansker.

Artikkel 78. Arbeidsmengde under drektighet

Drektighet skal bekreftes og nedtegnes så snart det med rimelighet er praktisk mulig. Intet drektig hestedyr skal utføre aktivt trekk, vognarbeid, sport med stor støtbelastning, hopping over tretti centimeter, vedvarende fartsarbeid eller arbeid som overstiger førtifem minutter.

Etter dag 210 er hopping, aktivt trekk, fartsarbeid, offentlig framvisning i folkemengder og transport ut over fire timer ikke tillatt.

Etter dag 270 er beridd arbeid, kjørearbeid, formell trening, konkurranse, offentlig framvisning og transport som ikke er nødvendig, ikke tillatt.

Etter dag 300 er transport bare tillatt ved direkte veterinærmessig eller velferdsmessig nødvendighet etter en veterinærplan.

Artikkel 79. Folling og tiden etter folling

Et follingsområde skal oppfylle artikkel 22, være rengjort og forberedt før forventet folling, og kunne observeres uten sammenhengende påtrengende forstyrrelse.

En høyrisikohoppe skal overvåkes etter veterinærplanen. Manglende framgang i aktiv fødsel i tjue minutter, unormal fosterstilling, ukontrollert blødning, kollaps, tilbakeholdt etterbyrd ut over tre timer, eller et føll som ikke puster, ikke står innen to timer eller ikke dier innen tre timer, krever umiddelbar kontakt med veterinær.

Ingen hoppe skal gå tilbake til formell trening eller arbeid innen nitti dager etter folling. Etter nitti dager krever tilbakegang til arbeid veterinærklarering, og hoppa skal ikke skilles fra et avhengig føll i mer enn to timer om gangen før avvenning.

Artikkel 80. Hyppighet i avlen

Ingen hoppe skal gi mer enn tre levendefødte føll i tre sammenhengende år uten et etterfølgende tidsrom på minst tolv måneder der hun ikke er drektig.

En hoppe skal ikke bedekkes på nytt mens holdpoenget er under fem, mens sykdom etter folling ikke er avklart, eller der den foregående drektigheten eller follingen medførte vesentlige komplikasjoner, før en veterinær bekrefter at hun er restituert.

Artikkel 81. Stell av føll

Et føll skal gjennomgå veterinærvurdering som nyfødt innen tjuefire timer etter fødselen, eller tidligere der noe er unormalt. Prøving av passiv overføring av antistoffer skal skje innen tjuefire timer der risiko, utilstrekkelig diing, sykdom eller veterinærfaglig framgangsmåte krever det.

Føll skal ha daglig utegang som oppfyller artikkel 35, direkte kontakt med mordyret eller en egnet erstatter, og jevnlig kontakt med andre forenlige hestedyr. Tvungen mosjon, isolert innestengning, salgsforberedende kondisjonering og fryktbasert håndtering er forbudt.

Artikkel 82. Avvenning

Et føll skal ikke avvennes før fullførte seks måneder, unntatt der fortsatt diing skaper en dokumentert veterinærmessig fare for hoppa eller føllet.

Avvenning skal skje gradvis over minst fjorten dager, skal bevare kontakt med kjente hestedyr og skal ikke føre til at føllet holdes alene. Minst én kjent, rolig voksen eller jevnaldrende følgesvenn skal bli hos føllet gjennom hele avvenningen.

Artikkel 83. Grense for avl i løpet av livet

En hoppe skal ikke utsettes for mer enn åtte fullførte drektigheter eller seks levendefødte føll uten en uavhengig veterinærfaglig velferdsvurdering. Fortsatt avl etter denne terskelen krever årlig uavhengig bekreftelse på at avlsbruken fortsatt er i hoppas interesse, og skal aldri overstige ti fullførte drektigheter.

Artikkel 84. Skikkethet for reise

Intet hestedyr skal lastes eller transporteres der sykdom, skade, halthet, svakhet, sterk frykt, manglende evne til å bære vekt, drektighetsstadium, nylig folling, klimatisk belastning, kjøretøyets tilstand, reisens varighet eller manglende restitusjon gjør transporten utrygg.

Direkte nødforflytning for behandling er tillatt etter anvisning fra veterinær eller vedkommende myndighet, med den minst skadelige metoden som er tilgjengelig.

Artikkel 85. Plass i kjøretøyet

Brukbart gulvareal skal være minst trettifem kvadratcentimeter per kilogram kroppsvekt for et voksent hestedyr i egen avdeling og førti kvadratcentimeter per kilogram for en hoppe med føll, en løs gruppe eller et hestedyr som trenger ekstra plass for å holde balansen.

Fri innvendig høyde skal overstige det høyeste punktet på hestedyrets ører i normal holdning med minst syttifem centimeter. Hver enkeltbås skal måle minst hestedyrets kroppslengde pluss tretti centimeter fra bringebom til bakre bom, og minst hestedyrets største skulderbredde pluss førti centimeter i bredden, med mindre en veterinær bekrefter at en annen støtteoppstilling er nødvendig for trygg medisinsk transport. En skillevegg skal tillate en naturlig ståstilling og bevegelse av hodet uten å gjøre det mulig å falle under eller over den.

Artikkel 86. Ramper og gulv

En lasterampe skal ikke overstige tjue grader fra vannrett, skal ha sikre sidesperrer på minst 1,3 meter og skal ha sklisikre tverrlister eller tilsvarende feste med intervaller som ikke overstiger tjuefem centimeter.

Gulvet skal være sklisikkert, dimensjonert for lasten, fritt for hull og skarpe kanter og dekket med tilstrekkelig strø eller matter til å suge opp urin og gi feste.

Artikkel 87. Reisens varighet og ettersyn

Alminnelig transport skal avsluttes etter seks timers kjøring på én dag. En enkelt direkte reise kan fortsette ut over seks timer til et absolutt høyeste tidsrom på åtte timer bare der ruten, været, kjøretøyet, føreren, bestemmelsesstedet og det enkelte hestedyret var forhåndsgodkjent, og der stans etter seks timer ikke ville gi et tryggere lovlig sted for lossing.

Kjøretøyet skal stanse for tilsyn minst hver annen time. Vann skal tilbys med intervaller som ikke overstiger fire timer, og grovfôr skal være tilgjengelig unntatt der trygg utforming av kjøretøyet eller en veterinærmessig grunn hindrer det.

Når seks timers alminnelig kjøring er fullført, eller straks bestemmelsesstedet er nådd på en godkjent reise ut over seks timer, skal hestedyret losses og få minst åtte sammenhengende timers hvile før all videre transport. Den forlengede reisen skal ikke inneholde noen ny transportetappe etter at det første trygge bestemmelsesstedet er nådd. Føll, drektige hestedyr etter dag 210, hestedyr over atten år og hestedyr i restitusjon skal ikke reise mer enn fire timer på én dag uten veterinærens godkjenning.

Artikkel 88. Lasting og lossing

Opplæring i lasting skal være trinnvis og skånsom. Slag, elektriske drivstaver, vridning av ører, vridning av hale, kvelning, sleping, løfting etter hodet, tilsiktet skrekk og utmattelse er forbudt.

Et lasteforsøk som varer mer enn tjue minutter, skal avbrytes i minst tretti minutter og vurderes på nytt. Mer enn tre mislykkede forsøk i løpet av tjuefire timer krever en ny plan og, der frykt eller smerte er betydelig, en faglig eller veterinærfaglig vurdering.

Artikkel 89. Restitusjon etter transport

Et hestedyr skal få minst én times rolig restitusjon med vann, grovfôr, sosial kontakt og fri bevegelse av hodet etter en reise ut over to timer før arbeid, salgspresentasjon, konkurranse, avl eller formell trening.

Etter en reise ut over seks timer er aktivt arbeid ikke tillatt før dagen etter og tidligst tolv timer etter lossing.

Artikkel 90. Nedtegnelser om transport

Ved forretningsmessig transport, tjenestetransport, avlstransport, arrangementstransport, redningstransport og langtransport skal det nedtegnes hestedyrets identitet, kjøretøy, fører, rute, avreise, ankomst, stopp, vann, grovfôr, ettersyn, klima, hendelser, legemidler og skikkethetsvurderinger. Nedtegnelsene skal fullføres samtidig med hendelsene og oppbevares etter artikkel 112.

Artikkel 91. Opplysningsplikt

En selger, utleier, utlåner, trener, mellommann, redningsvirksomhet eller operatør skal opplyse om hver kjent vesentlig begrensning knyttet til helse, atferd, legemidler, sunnhet, formering, arbeid, rettsforhold og velferd som er av betydning for den foreslåtte bruken.

Bedøvelse, tretthet, smertelindring, dehydrering, fôrbegrensning, hardt arbeid, kosmetisk skjuling, skjult utstyr eller strategisk tidsvalg skal ikke brukes til å gi et uriktig bilde av lynne, sunnhet, trening, alder, fruktbarhet eller skikkethet.

Artikkel 92. Egnethet og forbudte mottakere

Før salg, adopsjon, leie, lån eller overlevering skal overdrageren treffe rimelige tiltak for å bringe på det rene mottakerens identitet, eiendom, tiltenkte bruk, kyndighet, ressurser og eventuelle velferdsmessige diskvalifikasjon.

Intet hestedyr skal overdras til en person som er utelukket fra å eie hestedyr, til en slaktekanal, til en forhandler uten løyve der løyve kreves, eller til en person hvis opplyste tiltenkte bruk ville bryte denne koden.

Artikkel 93. Sammenheng i nedtegnelsene

Passet, eierskapsnedtegnelsen, gjeldende legemiddelbruk, veterinærbegrensninger, arbeidshistorikk, avlshistorikk og velferdspålegg skal følge hestedyret ved overdragelse. Originale nedtegnelser skal ikke holdes tilbake på grunn av en betalingstvist.

En overdragelse skal føres inn i det sentrale registeret innen syttito timer. Velferdspliktene løper videre under tvister og inntil lovlig varetekt faktisk er overført.

Artikkel 94. Forlating og manglende evne til å gi omsorg

Forlating er forbudt. En person som ikke er i stand til å gi omsorg i samsvar med koden, skal søke bistand, lovlig midlertidig varetekt, overlevering eller ny plassering før velferden svikter.

Økonomiske vansker er ingen unnskyldning for vanskjøtsel, men rask frivillig opplysning og lovlig overlevering før alvorlig skade kan tillegges vekt ved håndhevingen.

Artikkel 95. Bemanning i virksomheter

En virksomhet skal ha minst én kyndig ansvarlig voksen fysisk til stede på stedet for hver tjuende voksne hestedyr under alminnelig stell på dagtid, og én fysisk til stede for hvert tiende hestedyr under offentlig undervisning, lasting, forflytning ved arrangementer, nødevakuering eller håndtering av grupper.

Minst én ansatt med opplæring i førstehjelp for hestedyr skal være til stede på stedet når hestedyr, elever, kunder eller publikum er til stede. Der det er et føll under tretti dager, en høyrisikodrektig hoppe, et nyoperert hestedyr, et medisinsk ustabilt hestedyr eller et hestedyr som krever ettersyn med intervaller på fire timer eller mindre, skal minst én kyndig person være fysisk til stede for hvert femte slikt hestedyr. Der ingen person er fysisk til stede om natten, skal et sammenhengende overvåket alarm- og utrykningssystem sikre at en kyndig person er på plass innen femten minutter. Tilsyn om natten bare ved fjernovervåking er forbudt der det er oppstallet mer enn ti hestedyr, eller der et hestedyr er medisinsk ustabilt, er innenfor tretti dager etter folling eller er underlagt ettersyn oftere enn hver åttende time.

Artikkel 96. Personalets kyndighet og tilsyn

En person skal ikke utføre en oppgave uten instruksjon, kyndighet og tilsyn som står i forhold til risikoen. Elever og lærlinger skal ikke selvstendig gi legemidler, utføre inngripende prosedyrer, innride unge hestedyr, håndtere farlige hestedyr eller treffe avgjørelser om tilbakegang til arbeid.

Hver virksomhet skal gi årlig opplæring i velferdsrett, gjenkjenning av smerte, nødberedskap, brannevakuering, trygg håndtering, smittevern og føring av nedtegnelser.

Artikkel 97. Kapasitet og overbelegg

En virksomhet skal ikke holde flere hestedyr enn dens lovlige kapasitet for utegang, oppstalling, vann, fôring, bemanning, karantene, transport og nødssituasjoner. Kapasiteten skal beregnes ut fra den mest begrensende ressursen.

Midlertidig overbelegg skal ikke overstige syttito timer og krever melding til vedkommende myndighet, skriftlige avbøtende tiltak og bevis for at hvert hestedyr fortsatt oppfyller alle tallfestede krav. Et tidsrom med midlertidig overbelegg skal ikke gjentas innen nitti dager eller nullstilles ved å flytte hestedyr mellom eiendommer under felles eierskap, ledelse, finansiering eller kontroll, med mindre vedkommende myndighet gir et katastrofepålegg.

Artikkel 98. Utdanning

Undervisning med levende hestedyr skal ha et fastsatt utdanningsformål, kyndig tilsyn, den minst byrdefulle metoden og en grense for antall gjentakelser.

Intet hestedyr skal gjennomgå den samme elevutførte prosedyren som kan være smertefull, belastende eller trettende, mer enn to ganger på én dag eller mer enn fire ganger på sju dager. En prosedyre kan bare gjentas ut over dette der det er medisinsk nødvendig for hestedyret og ikke for øvingens skyld.

Artikkel 99. Forskning

Forskning som omfatter hestedyr, skal kreve uavhengig etisk godkjenning, nødvendighet, vitenskapelig gyldighet, minst mulig skade, erstatning der en metode uten dyr kan besvare spørsmålet, reduksjon i antall, forbedring av prosedyrene og forhåndsfastsatte humane sluttpunkter.

Alvorlig smerte uten lindring, tvungen utmattelse, lært hjelpeløshet, tilsiktet katastrofal skade, dødelig prøving for ikke-behandlingsmessige formål og forskning som har som hovedformål å forbedre forbudt trening eller slakting, er forbudt.

Artikkel 100. Vern av varslere

Ingen arbeidsgiver, eier, skole, tjenesteorgan eller myndighet skal avskjedige, straffe, true, svarteliste, redusere arbeidstiden for, frata utdanning fra eller på annen måte gjengjelde mot en person som i god tro melder fra om en velferdsbekymring, nekter å følge en ulovlig instruks, sikrer bevis eller beslutter en velferdsstans.

En klage om gjengjeldelse skal gjennomgå foreløpig behandling innen syttito timer.

Artikkel 101. Pensjonering

Arbeid skal reduseres eller avsluttes når sunnhet, velvære, trygghet, restitusjon, lungekapasitet, sanseevne, kronisk sykdom eller livskvalitet ikke lenger bærer det. Et hestedyr skal ikke forbli i arbeid bare fordi det fortsatt kan tvinges til det.

Pensjonering skal bevare lovlig fôr, vann, utegang, selskap, hovpleie, tannstell, veterinærhjelp, smertekontroll, ly og psykisk velferd. Overdragelse eller pensjonering skal ikke brukes til å unndra seg behandling, tilsyn eller kostnad.

Artikkel 102. Eldre og sårbare hestedyr

Et hestedyr over atten år skal gjennomgå veterinær- og tannundersøkelse minst hver sjette måned, holdvurdering minst månedlig og veiing minst hver nittiende dag.

Et hestedyr med kronisk smerte, funksjonstap, nevrologisk sykdom, blindhet, alvorlig leddbetennelse eller dødelig sykdom skal ha en skriftlig plan for livskvalitet som vurderes på nytt minst hver trettiende dag og umiddelbart etter en vesentlig forverring.

Artikkel 103. Vurdering av livskvalitet

En vurdering av livskvalitet skal gi poeng for smerte, appetitt, væskebalanse, bevegelighet, evne til å reise seg, pust, søvn, sosialt samspill, interesse, hygiene, værtoleranse og behandlingsbyrde etter vedlegg 10. Hyppigheten av kriser og andelen gode dager skal nedtegnes for seg.

En samlet poengsum på åtte eller mer, et hvilket som helst område med poengsum to i mer enn førtiåtte timer, mer enn to akutte kriser på tretti dager eller færre enn fire gode dager på sju krever ny veterinærvurdering innen tjuefire timer. En samlet poengsum på tolv eller mer, to eller flere områder med poengsum to, manglende evne til å reise seg, ukontrollert pustebesvær eller alvorlig smerte som ikke kan lindres, krever umiddelbar veterinærbeslutning om behandling, lindrende omsorg eller avliving.

Artikkel 104. Human avliving

Human veterinær avliving betyr forsettlig avslutning av liv utelukkende for å forebygge eller avslutte lidelse som ikke kan lindres på en akseptabel måte, eller for å møte en katastrofal skade eller tilstand der overlevelse ville være inhuman.

Den skal utføres av en veterinær eller en annen person som uttrykkelig er gitt myndighet, er opplært og utstyrt og handler etter loven. Metoden skal framkalle umiddelbar bevisstløshet fulgt av død uten at bevisstheten vender tilbake. Døden skal bekreftes før kroppen flyttes eller forlates uten tilsyn.

Artikkel 105. Avliving i nødssituasjoner

Der et hestedyr er katastrofalt skadd og utsettelse ville forlenge alvorlig lidelse, kan en person med myndighet utføre avliving i nødssituasjon uten eierens samtykke etter rimelige forsøk på å kontakte eieren, forutsatt at avgjørelsen og metoden dokumenteres og gjennomgås uavhengig innen syttito timer.

Artikkel 106. Forbud mot slakting

Hesteslakt er forbudt. I denne artikkelen betyr hesteslakt forsettlig å avlive et hestedyr, å sørge for eller gi ordre om avlivingen, eller å foranledige at det avlives til menneskeføde, dyrefôr, kjøtt for salg, forretningsmessig verdi av skrotten eller inntreden i en forsyningskjede for slakt.

Det er også forbudt bevisst å kjøpe, selge, formidle, avertere, holde, samle inn, finansiere, transportere, utføre, innføre, overdra eller levere et hestedyr til slakting.

Intet kjøtt fra hestedyr, spiselig vev fra hestedyr, kjøttprodukt utvunnet av hestedyr eller nærings- eller fôrprodukt som inneholder kjøtt fra hestedyr, kan innføres, utføres, tilvirkes, bearbeides, selges, tilbys, serveres, kjøpes, leveres eller bevisst besittes i Keiserriket til bruk som mat for mennesker eller dyr. Dette forbudet gjelder ikke veterinært, patologisk, vitenskapelig, museumsmessig, rettsmedisinsk eller undervisningsmessig vev som holdes utelukkende til et lovlig formål utenom mat, eller lovlig håndtering av kadaver etter døden.

Et lovlig avlivet hestedyr skal ikke føres inn i en næringskjede for mennesker eller dyr. Lovlig avliving, obduksjon, veterinær prøvetaking av vev og lovlig håndtering av kadaver etter døden er ikke slakting.

Artikkel 107. Det groveste straffbare forholdet om slakting av hestedyr

Den som med kunnskap og forsett selv utfører hesteslakt, leder eller kontrollerer et foretak for slakting av hestedyr, finansierer et slikt foretak eller bevisst leverer eller transporterer et hestedyr til nært forestående slakting, begår det groveste straffbare forholdet om slakting av hestedyr etter Keiserlig straffekode. Det straffbare forholdet er ikke belagt med dødsstraff og kan aldri straffes med døden.

Ansvar for det groveste straffbare forholdet krever bevis ut over rimelig tvil for identitet, forsett, kunnskap om slakteformålet og en vesentlig årsaksmessig rolle. Uaktsomhet, villfarelse, alminnelig veterinær avliving, lovlig avliving i nødssituasjon for å avslutte lidelse som ikke kan lindres, administrative brudd uten slakteforsett eller en rent utøvende rolle uten slakteforsett utgjør ikke dette groveste straffbare forholdet, selv om et annet straffbart forhold kan foreligge. Handlinger begått uten strafferettslig tilregnelighet eller under umiddelbar tvang kan ikke medføre dette ansvaret. En person under atten år er underlagt egen ungdomsstrafferett og kan ikke idømmes en voksenstraff.

Ingen domfellelse etter denne artikkelen skal avsies uten uavhengig forsvarer, full innsyn, bekreftede bevis, en begrunnet dom, automatisk ankeprøving og endelig prøving i den høyeste kompetente domstolen. Ingen domfellelse etter denne artikkelen kan bygge utelukkende på ubekreftet forklaring fra en medskyldig, forklaring fra et vitne som har fått fordeler, anonyme bevis eller en tilståelse uten støtte i uavhengige materielle bevis. Selskaper, eiere, styremedlemmer, befalingsmenn og arrangører er fortsatt underlagt oppløsning, inndragning, varig utelukkelse, fengsel og personlig ansvar etter sine beviste handlinger og sitt forsett.

Artikkel 108. Kontroll med kadaver og identitet

Hvert dødsfall hos et hestedyr skal nedtegnes i passet og det sentrale registeret innen tjuefire timer. Identiteten skal bekreftes før kadaveret håndteres. Dødsårsaken og dødsmåten skal bekreftes av en veterinær der døden var uventet, mistenkelig eller knyttet til arbeid, transport, behandling, offentlig bruk eller påstått ulovlig handling.

Et kadaver skal ikke selges, overdras, gå til destruksjon for gjenvinning, utføres eller håndteres gjennom en slaktekanal. Mistenkelige dødsfall skal bevares for undersøkelse og meldes umiddelbart.

Artikkel 109. Påbudte nedtegnelser i virksomheter

Hver virksomhet skal føre nøyaktige nedtegnelser om identitet, eierskap, varetekt, daglige ettersyn, utegang, sosial gruppe, fôr, svikt i vanntilførselen, kroppsvekt, hold, veterinærhjelp, legemidler, hovpleie, tannstell, vaksinering, smittevern, arbeid, rytterlast, hendelser, transport, avl, folling, overdragelser, begrensninger, pensjonering, avliving og død.

Nedtegnelser skal gjøres samtidig med hendelsene og senest ved slutten av den ansvarlige personens vakt.

Artikkel 110. Nedtegnelser hos private eiere

En privat eier skal oppbevare nedtegnelser om identitet, eierskap, veterinærhjelp, legemidler, hover, tenner, vaksinering, avl, overdragelse, alvorlige hendelser, begrensninger og død. Vedkommende myndighet kan kreve ytterligere nedtegnelser etter en velferdsbekymring eller et pålegg.

Artikkel 111. Nedtegnelsenes integritet

Opprinnelige innføringer skal ikke slettes. En retting skal bevare det opprinnelige, angi den rettede opplysningen, identifisere personen, dato og klokkeslett og grunnen. Elektroniske systemer skal beholde et revisjonsspor.

Doble, skjulte, tilbakedaterte, forfalskede, selektivt ødelagte eller villedende nedtegnelser er forbudt.

Artikkel 112. Oppbevaring

Virksomhetenes nedtegnelser skal oppbevares i minst ti år. Passet og de sentrale identitetsnedtegnelsene skal oppbevares gjennom hestedyrets levetid og i ti år etter døden.

Nedtegnelser knyttet til en alvorlig hendelse, straffeforfølgning, midlertidig stans, skade, forsvinning, gransking av slakting eller død skal bevares til alle saker, anker og prøvingsfrister er avsluttet, også der dette varer lenger.

Artikkel 113. Velferdsmeldinger

Hver troverdig velferdsmelding skal få en nedtegnet avgjørelse om prioritering innen tjuefire timer. En melding om umiddelbar risiko skal vurderes innen to timer. Der det er troverdig at alvorlig skade er nært forestående, skal det møtes fysisk fram innen fire timer, eller innen åtte timer i et rettslig utpekt avsidesliggende område, med foreløpige tiltak fra politi, veterinær eller lokal myndighet satt i verk innen to timer. Enhver unnlatelse av å sette i verk foreløpige tiltak eller å overholde fristen for frammøte skal nedtegnes med den konkrete driftsmessige grunnen og gjennomgås av en overordnet innen tjuefire timer.

En melding utløser gransking eller dokumentert avslutning; den fastslår ikke skyld. Meldere og vitner som handler i god tro, skal vernes. Bevis som bevisst er oppdiktet, og ondsinnede falske meldinger er straffbare, men manglende evne til å bevise en bekymring er ikke bevis på ond hensikt.

Artikkel 114. Tilsynsmyndighet

Vedkommende myndighet kan føre tilsyn med hestedyr, oppstalling, utegang, fôr, vann, nedtegnelser, utstyr, kjøretøyer, transport, arbeidssteder, avlsanlegg, legemidler, kadaver og restitusjonsområder; foreta målinger; ta kopi av nedtegnelser; fotografere eller gjøre opptak av forholdene; innhente veterinærundersøkelse; og sikre bevis.

Der det er rimelig grunn til å tro at det foreligger umiddelbar alvorlig skade, kan adgang og beskyttende tiltak skje uten forhåndsvarsel, med forbehold om domstolsprøving. Adgang til en privat bolig krever samtykke eller rettslig kjennelse, med mindre en inspektør med rimelighet tror at et hestedyr står overfor nært forestående alvorlig skade, og at utsettelse for å innhente kjennelse i vesentlig grad ville øke skaden.

Artikkel 115. Hindring

Det er straffbart å nekte lovlig adgang, å skjule eller flytte et hestedyr for å unngå tilsyn, å sette et annet hestedyr eller en annen gjenstand i stedet, å ødelegge eller endre nedtegnelser, å manipulere utstyr eller et åsted, å skremme personale eller vitner, å nekte lovlig måling, å gripe inn i prøvetaking eller å hindre veterinærundersøkelse.

Artikkel 116. Foreløpige pålegg

Vedkommende myndighet kan gi pålegg om umiddelbar stans i arbeid, om veterinærundersøkelse, behandling, vann, fôr, ly, utegang, sosial kontakt, strø, ruteendring, transportbegrensning, avlsbegrensning, beslag av utstyr, sikring av nedtegnelser, midlertidig varetekt, midlertidig stans av løyve eller fjerning fra en utrygg dyreholder.

Et hastepålegg får virkning umiddelbart og skal angi grunner, bevis, varighet, dato for ny vurdering og klagevei. Ny vurdering skal skje innen sju dager med mindre en domstol allerede har stadfestet pålegget.

Artikkel 117. Beviskrav

Forvaltningsmessige velferdspålegg kan gis etter sannsynlighetsovervekt der det er nødvendig og forholdsmessig. Straffedom krever bevis ut over rimelig tvil. En domfellelse etter artikkel 107 krever i tillegg de garantiene som er angitt i den artikkelen.

Ingen avgjørelse til ugunst skal bygge utelukkende på en anonym påstand der bekreftende bevis med rimelighet kunne vært innhentet, men anonymitet hindrer ikke gransking i nødssituasjoner.

Artikkel 118. Uavhengig prøving og interessekonflikter

En inspektør, veterinær, sakkyndig, dommer eller beslutningstaker som har en økonomisk, ansettelsesmessig, familiemessig, organisasjonsmessig, konkurransemessig eller personlig interessekonflikt, skal opplyse om den og trekke seg, med mindre umiddelbare tiltak er nødvendige for å avverge skade.

Alvorlig skade, død under offentlig varetekt, påstått tjenesteforsømmelse, påstått slakting og varig beslag skal underlegges uavhengig prøving.

Artikkel 119. Klage

Et avslag, en begrensning, en midlertidig stans, et beslag, en utelukkelse eller et velferdspålegg kan påklages til en uavhengig nemnd. En klage skal innleveres innen tjueen dager med mindre nemnda godtar en senere innlevering av god grunn.

En klage utsetter ikke et umiddelbart velferdstiltak eller tiltak av hensyn til offentlig sikkerhet med mindre nemnda uttrykkelig gir utsettelse etter å ha vurdert risikoen for hestedyret.

Artikkel 120. Alminnelige straffbare forhold

Straffbare forhold omfatter vanskjøtsel, deprivasjon, ulovlig innestengning, ulovlig isolasjon, arbeid med et uskikket hestedyr, forbudt trening, skjuling av smerte eller legemidler, utrygg avl, søvnmangel, brudd på transportreglene, forfalskning av nedtegnelser, hindring, gjengjeldelse, gjentatte brudd og brudd på et velferdspålegg.

Artikkel 121. Skjerpende omstendigheter

Skjerpende omstendigheter omfatter tilsiktet mishandling, gjentatte handlinger, flere hestedyr, sårbare hestedyr, forretningsmessig vinning, skjuling, gjengjeldelse, misbruk begått av en fagperson eller en myndighet, brudd på et tidligere pålegg, alvorlig smerte, varig skade, død og bruk av offentlig verv eller institusjonell makt.

Artikkel 122. Straff

Med forbehold for artikkel 107 og Keiserlig straffekode kan straffereaksjonene omfatte rettepålegg, pålagt opplæring, overvåking, bøter i forhold til omsetningen, erstatning, dekning av kostnader, midlertidig stans eller tilbakekall av løyve, faglige disiplinærtiltak, stenging, oppløsning av selskap, forbud mot å eie eller arbeide med hestedyr, beslag, inndragning, ny plassering, fengsel, medregnet livsvarig fengsel for det groveste forsettlige straffbare forholdet om slakting der strafferetten fastsetter det, og innføring i registeret over lovbrytere mot dyrevelferden.

Et selskap kan ilegges bot på inntil tjue prosent av årlig bruttoinntekt for et alvorlig straffbart forhold og inntil førti prosent for et skjerpet eller gjentatt straffbart forhold, i tillegg til personlig ansvar.

Artikkel 123. Ingen unnskyldning i eierens samtykke

Eierens samtykke, rytterens samtykke, deltakerens samtykke, kundens krav, faglig sedvane, undertegnet avkall eller kontraktsmessig fordeling skal ikke gjøre skade på et hestedyr lovlig.

Artikkel 124. Økonomisk og driftsmessig svikt

Mangel på penger, personale, areal, transport, fôr, vann eller beredskapskapasitet skaper en plikt til å skaffe bistand, redusere antall eller aktivitet, gi fra seg varetekten eller innstille driften før velferden svikter.

Artikkel 125. Innførte og besøkende hestedyr

Hvert innført, besøkende hestedyr og hvert hestedyr i transitt, i diplomatisk tjeneste, i militærtjeneste, i konkurranse, i avl eller midlertidig til stede får det fulle vernet etter denne koden fra det kommer inn under keiserlig jurisdiksjon.

Artikkel 126. Forskrifter og vedlegg

De vedlagte vedleggene utgjør en del av denne koden. Vedkommende myndighet kan gi strengere tekniske forskrifter, godkjente målemetoder og offisielle skjemaer. En forskrift skal ikke redusere et tallfestet vern i denne koden uten lovendring.

Artikkel 127. Overgangsregler om oppfyllelse

Bestående virksomheter skal umiddelbart oppfylle pliktene om vann, fôr, behandling, smerte, arbeid, trening, sosial kontakt, slakting, nedtegnelser og vern i nødssituasjoner.

Bygningsmessige krav om boksareal, dører, ganger, fast ly og permanente gjerder skal være oppfylt innen tolv måneder fra ikrafttredelsen. Ingen ny bygging, kjøp, leie, ombygging, løyvesøknad eller kapasitetsøkning kan påberope seg overgangstiden.

Artikkel 128. Delvis ugyldighet

Dersom en domstol finner at en bestemmelse er ugyldig, forblir de øvrige bestemmelsene i kraft. Den ugyldige bestemmelsen skal tolkes eller endres så snevert som nødvendig, samtidig som det sterkeste lovlige vernet av hestedyrs velferd bevares.

Artikkel 129. Endelighet

Denne koden er den allmenne og bindende velferdsretten for hestedyr i Keiserriket Hrossagrið. Hvert teknisk vedlegg, hver særskilt kode, hver institusjon, hver virksomhet og hver offentlig myndighet skal tolkes i samsvar med kodens formål.

1. Tid skal måles sammenhengende. Å flytte et hestedyr kort, å skifte utstyr, å skifte rytter eller å avbryte aktiviteten i kortere tid enn den angitte kvalifiserende hvilen nullstiller ikke en grense.
2. Areal betyr fritt brukbart areal utenom fôrhekker, stolper, skarpe hjørner, lager, utilgjengelig søle, vannmettet grunn og plass som er sperret av utstyr.
3. Kroppsvekt skal måles etter artikkel 9.
4. Mankehøyde skal måles på jevn grunn uten at sko kunstig øker høyden ved målingen.
5. Trekkraft skal måles i det punktet der kraften overføres fra hestedyrets seletøy til kjøretøyet eller gjenstanden, med et kalibrert dynamometer montert i kraftlinjen som registrerer minst ti målinger per sekund.
6. En angitt høyeste verdi omfatter måletoleransen. Usikkerhet i utstyret skal ikke brukes til å overskride en grense.
7. Nedtegnelser skal bruke keiserlige metriske standardenheter. En ytterligere lokal eller tradisjonell enhet kan vises, men skal ikke være avgjørende.

1. Minste utegang: tolv timer for voksne; seksten timer for føll, dyr under fem år, drektige, diegivende eller pensjonerte.
2. Minste direkte kontakt med hestedyr: tolv timer for voksne; seksten timer for føll, dyr under fem år, esler eller sammenknyttede par.
3. Minste utegangsareal: 600 m² for ett voksent dyr; 1 000 m² for to; pluss 400 m² for hvert dyr i tillegg.
4. Minste strekning i rett linje: tretti meter.
5. En sykeinnhegning skal aldri være mindre enn to ganger hestedyrets kroppslengde ganger to ganger kroppslengden, med mindre liggende stilling eller vern av lemmer krever mindre etter direkte veterinærpålegg.
6. En utegangsdag oppfyller ikke kravet der utrygg søle, is, oversvømmelse, giftige planter, mobbing eller utestenging fra ressurser hindrer normal bruk i mer enn én time.
7. En forenlig følgesvenn skal ikke telles med der en tett skillevegg hindrer berøring, eller der aggresjon hindrer frivillig tilnærming.

1. Minstemålene for bokser er angitt i artikkel 22.
2. Dørbredde: 1,25 m alminnelig; 1,50 m over 700 kg.
3. Dørhøyde: 2,25 m minst.
4. Fri høyde: 2,70 m minst og 0,90 m over ørene.
5. Ganger: 3,0 m i én retning; 3,6 m ved passering.
6. Felles liggeareal: 10 m² per voksen hest; 12 m² per tungt dyr; 7 m² per liten ponni eller esel; 15 m² per hoppe med føll; pluss 25% til ferdsel.
7. Ly: 6 m² per voksen hest; 8 m² per tungt dyr; 4 m² per ponni eller esel.
8. Ammoniakk: under 10 ppm. Karbondioksid: under 2 000 ppm.
9. Mørke: minst seks sammenhengende timer under 5 lux.
10. Strø: minst 70% av boksgulvet.

1. Daglige ettersyn: to; tre for sårbare grupper; hver fjerde time for ustabile grupper.
2. Prøving av vannanlegg: to ganger daglig; hver fjerde time ved forhøyet risiko.
3. Hover: daglig og før og etter arbeid.
4. Hovpleiefagperson: seks uker ved arbeid eller skoing; åtte uker for uskodde dyr uten arbeid; fire uker ved korrigering av føll eller behandling.
5. Tenner: seks måneder under fem år eller over femten år; tolv måneder for alderen fem til og med femten år.
6. Veterinær: tolv måneder alminnelig; seks måneder ved arbeid, avl, alder under seks år, alder over atten år, kronisk sykdom eller bruk i skole, utleie, tjeneste, forskning, redning eller tilfluktssted.
7. Hold: månedlig i virksomhet; hver tredje måned i privat omsorg; hver fjortende dag for sårbare dyr.
8. Kroppsvekt: nitti dager for alminnelige lastberegninger; tretti dager ved vekst, drektighet, diegiving, restitusjon eller endring.
9. Vaksinasjonsplan: årlig gjennomgang.
10. Telling av parasittegg i gjødsel: minst tre ganger i året; prøving av virkning årlig når behandling brukes.

Fødsel til under 6 måneder:

• bare myke gjenstander som ikke hemmer;
• høyst det minste av 0,25% av kroppsvekten eller 1 kg;
• høyst 5 minutter;
• høyst 3 økter i uken.

6 til under 12 måneder:

• dekken, underlag, lovlig hodelag, trygge liner, tilvenning til gjenstander;
• høyst det minste av 0,5% av kroppsvekten eller 2 kg;
• høyst 10 minutter;
• høyst 3 økter i uken.

12 til under 24 måneder:

• tilvenning til ubelastet utstyr, kort leiing og arbeid med gjenstander;
• høyst det minste av 1% av kroppsvekten eller 4 kg;
• høyst 15 minutter;
• høyst 4 økter i uken;
• ingen longering og ingen gjentakende sirkler.

24 til under 36 måneder:

• grunnlag for kjøring fra bakken i skritt, svært lett tilvenning til gjenstander;
• høyst det minste av 1,5% av kroppsvekten eller 8 kg;
• høyst 20 minutter;
• høyst 4 økter i uken;
• sirkeldiameter minst 25 m; høyst 5 minutter; to ganger i uken.

36 måneder til lovlig alder for bæring av last:

• fullstendig ubelastet utstyr, trygge lange liner, vognstanglignende gjenstander som ikke er forbundet med et kjøretøy, lett sleping etter artikkel 57;
• høyst det minste av 2% av kroppsvekten eller 12 kg;
• høyst 30 minutter;
• høyst 4 økter i uken;
• sirkeldiameter minst 20 m; høyst 10 minutter; styrt trav høyst 2 minutter; ingen styrt galopp.

Alder for bæring av last i kategori L: 48 måneder.

Alder for bæring av last i kategori H: 60 måneder.

Ved usikker klassifisering gjelder kategori H.

1. Alminnelig samlet båret last: høyst 15% av kroppsvekten.
2. Beskyttende grense: høyst 12% ved første år, alder under seks år, alder over atten år, restitusjon, langvarig arbeid, stor støtbelastning, stigning, dårlig fotfeste eller arbeid i Bånd II.
3. Sertifisert unntak: høyst 17,5%, bare med liten støtbelastning, alder fra seks til og med femten år, ikke ved bruk i skole, utleie, reiseliv, nybegynnerbruk, hopping, distanseritt, fartsbruk eller tjeneste.
4. Aktivt arbeid: høyst 4 timer daglig.
5. Tilvist tid: høyst 6 timer daglig.
6. Arbeidsbolk: høyst 60 minutter.
7. Restitusjon etter bolk: minst 20 minutter.
8. Fulle hviledager: minst 2 per løpende 7 dager.
9. Beridd undervisning i rideskole: høyst 3 timer daglig, 2 påfølgende undervisningstimer, 5 undervisningsdager per 7 dager.
10. Oppvarming og nedtrapping: minst 10 minutter hver der arbeidet overstiger 15 minutter.

1. Hoppe i kategori L, første inseminering eller bedekning: 49 måneder; tidligste forventede folling: 60 måneder.
2. Hoppe i kategori H, første inseminering eller bedekning: 61 måneder; tidligste forventede folling: 72 måneder.
3. Hingst i rutinemessig avl: 48 måneder.
4. Veterinærundersøkelse for avl: innen 90 dager før første bedekning i sesongen.
5. Begrensninger under drektighet: skjerpes ved dag 210, 270 og 300.
6. Hoppe uten formelt arbeid etter folling: 90 dager.
7. Tilbakeholdt etterbyrd: veterinær nødssituasjon ved 3 timer.
8. Føllet bør stå innen 2 timer og die innen 3 timer; svikt krever kontakt med veterinær.
9. Avvenning: tidligst 6 måneder, gradvis over minst 14 dager, aldri alene.
10. Høyst 3 levendefødte føll på 3 sammenhengende år før 12 måneders hvile uten drektighet.
11. Uavhengig gjennomgang etter 8 drektigheter eller 6 levendefødte føll; absolutt høyeste antall 10 drektigheter.

1. Gulvareal: 35 cm²/kg i egen avdeling; 40 cm²/kg for hoppe med føll, løs gruppe eller særlig behov for balanseplass.
2. Fri høyde over hodet: 75 cm over ørene.
3. Rampe: høyst 20°; sidesperre 1,3 m; intervaller for feste høyst 25 cm.
4. Stans og ettersyn: hver 2. time.
5. Vann: hver 4. time.
6. Alminnelig daglig kjøring: høyst 6 timer.
7. Enkelt direkte forhåndsgodkjent unntak: mer enn 6 timer, men aldri mer enn 8 timer, og bare til det første trygge bestemmelsesstedet.
8. Etter 6 alminnelige timer eller ved fullført godkjent forlenget reise: lossing i minst 8 sammenhengende timer før all videre transport.
9. Daglig grense for sårbare hestedyr: 4 timer uten veterinærens godkjenning.
10. Restitusjon etter reise over 2 timer: minst 1 time.
11. Intet arbeid før dagen etter ved reise over 6 timer.

1. Prioritering av melding om umiddelbar risiko: 2 timer.
2. Prioritering av alminnelig melding: 24 timer.
3. Ny vurdering av hastepålegg: 7 dager.
4. Klagefrist: 21 dager.
5. Oppbevaring av virksomhetens nedtegnelser: 10 år.
6. Pass og identitetsnedtegnelse: levetiden pluss 10 år.
7. Opplysning om interessekonflikt er påbudt.
8. Forvaltningsrettslig beviskrav: sannsynlighetsovervekt.
9. Strafferettslig beviskrav: ut over rimelig tvil.
10. Saker etter artikkel 107 krever de ytterligere garantiene som er angitt i den artikkelen.

1. Hvert av de tolv områdene i artikkel 103 skal gis poeng:

• 0 — normalt eller tilfredsstillende kontrollert, uten vesentlig velferdssvekkelse;
• 1 — svekket, men akseptabelt kontrollert med gjeldende stell, og krever overvåking eller justering;
• 2 — alvorlig svekket, ukontrollert, vedvarende plagsomt eller uforenlig med alminnelig velvære.

1. Høyeste samlede poengsum er tjuefire. Poengsetting skal utføres av dyreholderen minst ukentlig under en aktiv plan for livskvalitet og av en veterinær ved hver påbudt ny vurdering.
2. En god dag betyr en dag da intet område gis poengsummen to, hestedyret eter og drikker frivillig, kan reise seg og bevege seg til nødvendige ressurser og viser frivillig interesse for minst én sosial aktivitet eller aktivitet i miljøet.
3. En akutt krise betyr en hendelse som krever kontakt med veterinær i nødssituasjon, redning fra manglende evne til å reise seg, ukontrollert smerte, pustebesvær, alvorlig kolikk, kollaps eller en annen hendelse som skaper umiddelbar risiko for alvorlig lidelse.
4. En poengsum skal ikke settes ned fordi legemidler undertrykker synlige tegn uten å gjenopprette velvære eller funksjon.
5. Der ulike bedømmere er uenige, gjelder den høyeste områdepoengsummen inntil veterinær vurdering.